Varsling av dårlig oppfølging av vunnet varslersak i rettssystemet

 

I dette blogginnlegget vil hensikten være å belyse hvordan de statlige organene opptrer under en varsling, etter en varsling, samt hvordan de håndterer et varsel på dårlig håndtering av en tidligere vunnet varslersak.

Jeg har skrevet om hvordan det er å betrakte som en mal å være en varsler tidligere (link), og også behandlingen fra det offentlige i en varslersak er også her å betrakte som en mal. I og med at jeg har hatt så mange henvendelser fra andre varslere i årene etter å ha vunnet i rettssystemet, kan jeg faktisk si at dette er en mal på hvordan de som har opplevd en varslersak har opplevd, og erfart det offentlige. Jeg bruker min sak som eksempel, da alt i denne kan dokumenteres, men dette kunne like gjerne vært en hvilken som helst annen varslersak jeg er kjent med.

De kritikkverdige forholdene som berørte Statens Strålevern i min varsling, ble varslet om for å ivareta sikkerheten til innbyggerne i Oslo. Det gjaldt uvettig bruk av radioaktive stråler, dette er noe befolkningen ikke merker i nuet (verken ved et stort smell eller utblåsninger i fjernvarmenettet), derimot er dette skader, altså kreft, som kommer 3-7 år etter at man har vært utsatt for uvettig stråling, dvs for store doserater utført av uvørne NDT-operatører. 

Faksimile fra Statens Strålevern sine nettsider www.nrpa.no

 

En av de tingene jeg varslet om gjaldt uvettig bruk av radioaktive isotoper, dvs. radioaktive kilder, i Oslo sentrum. hvis man følger regelverket er ikke dette farlig, dvs når man beskytter allmennheten rundt, slik at ingen kommer innenfor det område som har for høy radioaktiv stråling. Problemet her var at vi ikke hadde måleutstyr for å avgrense det radioaktive område, vi brukte heller ikke sperrebånd for å avgrense område som var farlig.

Når jeg i 2014, pga. medias fokus rundt utblåsningene i fjernvarmenettet i Oslo, ba Statens Strålevern om innsyn i min egen varslersak fra 2007, ble jeg sjokkert over hvor lite Statens Strålevern hadde involvert seg. Dette til tross for alle de alvorlige påstander, påstander som alle senere ble bekreftet og verifisert. Hvis Statens Strålevern hadde gått dypere inn i saken, ville resultatet blitt enda mer sjokkerende, og enda større brudd blitt verifisert. Må her nevne den hemmeligstemplede rapporten fra 2010, der strålevernsansvarslig i firmaet jeg varslet i fikk en skriftlig advarsel, ikke av Statens Strålevern, men fra sertifiseringsorganet. Fordi sertifiseringsorganet som utarbeidet rapporten ikke kunne utøve annen straff enn en skriftlig advarsel, da sertifikatet har blitt tatt i et utenlandsk selskap, mottok Statens Strålevern rapporten slik at de kunne følge opp!

Pga. den manglende interessen Statens Strålevern, til tross for alle beviser, utøvde i varslersaken, så jeg meg nødt til å stille en del kritiske spørsmål til Statens Stråleverns håndtering av varslersaken. Jeg stilet da en rekke spørsmål til Statens Strålevern, og forventet en profesjonell behandling, til tross for at jeg så det manglet en god del dokumenter i saken jamfør min innsynsbegjæring.

Ett av mine spørsmål er hvordan man skal gå frem i generelle varslersaker, det være seg selvopplevde situasjoner som bl.a.; uvettig bruk av isotoper (radioaktive kilder) i tettbebygd strøk, manglende sperring for allmennheten, manglende lovpålagte persondosimeter og derav manglende lovpålagte oversikt over doserater der arbeidsgiver ikke har fulgt lovverket i henhold til Statens Stråleverns egne regler og prosedyrer, men også generelt innenfor Statens Strålevern ansvarsområde og NDT. Dette også på bakgrunn av at folk i bransjen har stilt disse spørsmålene til meg, og spurt om jeg kan gå videre med de, da de selv ikke tør. 

 

Videre ønsker jeg en tilbakemelding på Statens Strålevern administrerende direktør, Ole Harbitz’ kronikk i Aftenposten, der han omtaler min varslersak og nærmest roser Statens Stråleverns gode dialog med varsleren under hele prosessen. Til dette vil jeg påpeke at det ble først en viss form for kommunikasjon mellom Statens Strålevern og meg etter at jeg vant rettssaken. Før rettssaken var det liten, eller nærmere bestemt ingen kommunikasjon.

Jeg kan derimot dokumentere at Statens Strålevern innrømmer at de ikke har fulgt opp varslingen forsvarlig, samt det faktum at etter at jeg vant i Borgarting Lagmannsrett, ble Per Yngve Monsen og jeg invitert til å holde foredrag på hvordan Statens Strålevern i fremtiden skulle/skal håndtere en eventuell varsling på dette óg andre områder. Den eneste tette kommunikasjonen Statens Strålevern har hatt er nemlig med firmaet jeg var varsler i. Statens Strålevern kontaktet aldri varsleren for å verifisere de opplysningene de fikk av firmaet. For her ble nemlig Statens Strålevern ført bak lyset, dette kom frem ved flere vitneutsagn under rettssaken. Og ikke minst kommer det frem i den hemmeligstemplede rapporten fra 2010, samt i min innsynsbegjæring av 2014. Og det er jo nettopp derfor at jeg i 2014 må gå til det skrittet å varsle om dårlig håndtering av varslersaken fra 2007 som jeg vant i slutten av 2009.

Jeg skrev i mine eposter til Statens Strålevern at jeg ønsket å være anonym. Til dette fikk jeg et svar, sitat: «Du ber om at dine e-poster skal unntas offentlighet. Det er da viktig å være klar over at vi følger offentleglova på dette området. Dette gjelder også i saker som dreier seg om varsling. Hva som kan unntas offentlighet skisseres der, hovedregelen er at alle dokumenter skal være offentlig tilgjengelig. Vi unntar dokumenter bare dersom vi har juridisk hjemmel for det.»

Det oppleves i denne uttalelsen og i resten av de e-poster jeg har fått fra saksbehandler i Statens Strålevern, at hvis du ikke her passer deg, så vil alle dine e-poster til oss ang. varslingen, bli offentliggjort. For meg oppleves dette som: «Kom bare ikke her og spør spørsmål rundt vår håndtering!»

Dette til tross for at det står i betydningen rundt varslingsparagrafene fra 2007, at man kan varsle anonymt. (Når det gjelder dette tema; anonymt, er det et av temaene som kommer opp i neste blogginnlegg.) Det blir også paradoksalt at dette kommer fra Statens Strålevern, da jeg i min innsynsbegjæring ser at ikke engang min egen varsling er arkivert i saken. Dette er også noe jeg poengterer ovenfor Statens Strålevern i flere e-poster.

Det eneste jeg sitter igjen med etter å ha forsøkt å finne ut av hva Statens Strålevern har gjort med de kritikkverdige forholdene jeg varslet om, er fortvilelsen over at jeg ikke får ett eneste svar på de spørsmålene jeg har stilt, og regelrett har krav på jmfr. Statens Stråleverns eget lovverk. Som et eksempel på tåkeprat og svada siterer jeg her svaret jeg fikk fra Statens Strålevern: ”Du har mange spørsmål, jeg skal forsøke å svare... bla bla bla, bla bla bla bla." Intet blir besvart, utenom at de konkluderer med, sitat: "Ut i fra et menneskelig perspektiv har vi likevel forståelse for at varslersaken har hatt stor betydning for deg, men som myndighet har vi lukket saken." Videre kommer det frem at siden saken er lukket, åpner ikke Statens Strålevern saken igjen for å svare på mine spørsmål som gjelder dårlig håndtering av en varslersak… Etter hvert forstår jeg grunnen til manglende svar, tåkeprat og ønsket om å holde saken lukket; det er samme mann som skal gjøre en vurdering om han som saksbehandler har gjort feil i varslersaken fra 2007.

Siden Statens Strålevern ikke på noen punkt klarer å komme med svar på mine konkrete spørsmål, tatt i betraktning at det ligger veiledning om hvordan gå frem og plikten til å varsle (§ 19. Varslingsplikt ved ulykker og unormale hendelser (link), valgte jeg å be om et møte med Arbeids- og sosialdepartementet, dette også fordi varslingsreglene i disse dager er oppe til vurdering av departementet. Arbeids- og sosialdepartementet mottok da på møtet vi hadde den 25. september 2014, en varsling om Statens Stråleverns manglende håndtering og oppfølging av varslersak. Dokumentene ble da videresendt til det gjeldende departement som har ansvar for Statens Strålevern, dvs. Helse- og omsorgsdepartementet.

Når man kommer opp på dette nivået i en varslingsprosess, tenkte jeg som følger; nå må man være villige til å gå inn og undersøke, og ikke minst forventet jeg å få svar på mine spørsmål, i og med at dette faktisk er en varslersak som har vært igjennom rettssystemet, og vunnet.

Til tross for regelverk, og paragrafer, der jeg sågar påpeker paragrafenes innhold ovenfor både Statens Strålevern, og nå Helse- og omsorgsdepartementet. Dette lovverket er for å oppbevare NDT-operatørenes doserater, og at NDT-operatørene kan få sine doserater oppgitt til enhver tid. I lovverket står det poengetert nettopp dette, at bedriften har ansvar for å melde inn alle persondosimeter til operatører inn til Statens Strålevern minst en gang pr år, og Statens Strålevern har sågar plikt til å oppbevare denne informasjonen i minst 60 år: «Arbeidsgiver plikter å oppbevare resultatene av doseovervåkningen, og informere de ansatte skriftlig om doseavlesningene, jf. §§ 32 og 33 i Strålevernsforskriften. Resultatene av overvåkningen skal årlig rapporteres til Statens strålevern», velger Helse- og omsorgsdepartementet likevel og svare som beskrevet nedenfor.

Jeg har bedt Statens Strålevern om mine doserater, som bedriften som jobber med radioaktive kilder jmfr. lovverket med §§ 32 og 33, er pålagt å registrere inn til Statens strålevern en gang pr år. På dette spørsmålet svarer Statens Strålevern meg ikke. Helse- og omsorgsdepartementet derimot, gir et utfyllende svar på at jeg ikke kan ha jobbet med radioaktive kilder siden Statens Strålevern ikke har svart meg (gjør oppmerksom på at dette er en varslersak der nettopp radioaktive kilder er involvert, og at varslersaken er vunnet.)

Hva er vitsen med å varsle, når selve myndigheten ikke engang er klar over lovverket de er satt til å håndtere og håndheve? Myndighetene skal ivareta varsling innenfor sitt ansvarsområde!

Helse- og omsorgsdepartementet svarer i mail: «Du etterspør dine persondosimeterrater fra Statens Strålevern. Ved spørsmål fra en arbeidsgiver eller arbeidstaker om informasjon om doser til personer som har vært tilknyttet deres persondosimetritjeneste utleverer Strålevernet resultatene. Som arbeidstaker hos firma x har du ikke vært tilknyttet deres tjeneste og Strålevernet har dermed ingen resultater for dine doser. Du kan ha fått dosimeter fra en annen tjeneste eller båret ikke-persontilknyttet dosimeter der virksomheten selv holder oversikt. Strålevernet har heller ikke fått noen årlige rapporter med doseresultater fra firmaet du jobbet i. Ved tilsyn sjekker Strålevernet virksomhetens rutiner for informasjon til ansatte om dosimetriavlesning og oppbevaring av doserapporter. Det ble ikke gitt avvik eller anmerkninger knyttet til dette ved Strålevernets tilsyn i firmaet du jobbet i 2010.»

Jeg håper leserne her får med seg det arrogante svaret, og kanskje bør du lese nettopp dette avsnittet en gang til. Husk på at jmfr pargrafer nevnt tidligere i Strålevernsforskriften, SKAL Statens Strålevern motta årlig rapporter vedr. ansattes doserater. Både Statens Strålevern, og ikke minst Helse- og omsorgsdepartementet, burde i 2014 når jeg varsler om dårlig håndtering av tidligere vunnet varslersak , ta stilling til at faktisk saken er vunnet, og at to rapporter underbygger både dommen og ikke minst det jeg varslet om.

Dette svaret tilsier jo at Statens Strålevern overhodet ikke har gjort jobben sin. Svaret tilsier jo også at, Helse- og omsorgsdepartement som er «sjefen» til Statens Strålevern ikke engang forstår lovbrudd på egne paragrafer og ansvarsområde. Jeg forstår da hvorfor folk i bransjen, spør om jeg kan ta dette opp, da de selv ikke tør.

Med dette svaret på en varsling på dårlig håndtering av en varslersak, beviser jo at myndighetene ikke forstår betydningen av hva de er satt til å gjøre i en varslersak. Jeg må i tillegg igjen få poengtere at dette er en varslersak om nettopp varsling om uvettig bruk av radioaktive kilder og nødvendig sperring for allmennheten, som ble vunnet i rettsapparatet i henhold til Arbeidsmiljøloven §§2-4 og 2-5. Videre vil jeg poengtere at det er et krav at alle som jobber med radioaktive kilder er godkjent hos Statens Strålevern.

For ordens skyld, for Statens Strålevern, Helse- og omsorgsdepartementet og resten av Norges befolkning vil jeg gjøre oppmerksom på at det er minst 100 firmaer i Norge, som driver med denne type arbeid ref. Statens Strålevern sine egne nettsider.

Helse- og omsorgsdepartementet forstår altså ikke engang at det er en ny varsling om dårlig håndtering av varslersak, men velger å gå rett inn i varslersaken fra 2007 på hvert svar de gir meg, uten engang å ta stilling til nye opplysninger eller tar stillingen til varslingen om dårlig håndtering av varslersak. Helse- og omsorgsdepartementet unnlater å forholde seg til all dokumentasjon, og velger heller å støtte seg til konklusjonen fra Statens Strålevern, og vurderingen av egen saksbehandling, som ikke har resultert i annet enn å forsvare sin ikke-eksisterende oppfølging og brudd på egne regelverk.

I Helse- og omsorgsdepartementets sitt siste svar til meg bekreftes det igjen at dette departement ikke har forstått at jeg faktisk varsler om dårlig håndtering av varslersak fra 2007, men velger å avslutte med flg. spenstige sitat: "For øvrig vil vi gjøre oppmerksom på at arbeidsmiljøloven og dens regler om varsling er utenfor Helse- og omsorgsdepartementets område."

Ergo; her sitter jeg, i mars året etter, og venter på svar fra Arbeids- og sosialdepartementet som mottok min varsling den 25. september 2014, og som har ansvaret for varsling iflg Helse- og omsorgsdepartementet.

Mailene fra Helse- og omsorgsdepartementet er undertegnet av førstekonsulent og avdelingsdirektør.

Måten Helse- og omsorgsdepartement håndterer varsler på tilsier jo at man ikke kan lykkes med varsling mot dette departement. (Det er dette departementet som bryter arbeidsmiljøloven flest ganger, og det er i dette departement som jeg opplever har de groveste varslingssaker, henviser her til FAFOs rapport av 2010.)

Forstår de offentlige organer og myndigheter hva Stortinget sier om deres ansvar og oppfølging i henhold til varsling? Både det statlige organet: statens strålevern, samt Helse- og omsorgsdepartementet som Statens Strålevern er underlagt, dytter saken tilbake til Arbeids- og sosialdepartementet som har ansvar for varslingsparagrafene i Arbeidsmiljøloven, dette vil si at verken Statens Strålevern eller Helse- og omsorgsdepartementet vil ta stilling til varsling. Dette må jo være et svar på at varslingsparagrafene ikke fungerer, da eventuelle varslere ikke får støtte fra de myndigheter som det evt. varslet er underlagt.. Det er nettopp disse myndigheter og instanser man er helt avhengig av i en varslersak. Men når de ikke engang forstår sitt eget lovverk og paragrafer, så er kan man ikke lykkes i en varslersak. Ergo; varslingsparagrafene slik de fremstår i dag fungerer ikke. Det nytter ikke å varsle. Det eneste du kan oppnå er at du vinner varslersaken, men ingen følger opp selve varslingen. Hva er da vitsen med å varsle, for å vinne rettssaken? NEI! En varsling er for å beskytte allmennheten, og er ikke ment som personlig vinning.

Hanne Bjurstrøm, daværende Arbeidsminister, kalte meg brøytegutt og sa jeg satt varsling på dagsordenen. Det var jo ikke derfor jeg varslet, for å bli kalt brøytegutt, jeg varslet pga sikkerheten til innbyggerne i eks Oslo, og trodde faktisk at myndighetene ville gjøre sitt for å følge opp varslingen, og ivareta sikkerheten til innbyggerne, og ikke minst at de ansvarlige ble stilt ansvarlig. Per dato når det gjelder denne delen av min varsling, er ingen stilt ansvarlig.

Iom at dette varselet er av så alvorlig karakter, og gjelder flere ulike instanser, berører dette varselet flere departement. I møtet med Arbeids- og sosialdepartementet ble det varslet til to ulike departement, en varsling på dårlig håndtering av varslersak fra 2007. Det andre departementet er enda ikke ferdig med undersøkelsene, og jeg har således ikke fått noe svar fra dette departement. Dette vil jeg komme tilbake til senere, men allerede nå kan jeg si at jeg reagerer på en meget sen respons i og med at undersøkelsen nå har tatt et halvt år fra de mottok varselet.

Vil man NÅ ta varslingen alvorlig, eller må vi vente til vi selv opplever konsekvensene?

Heldigvis ser det ut til at Aftenposten har forstått at det må være noe galt fatt med fjernvarmeledningen i Oslo. Osloby publiserte på nett søndag den 15.2. en reportasje om hendelsen i Lund og om det samme kan skje i Oslo. Vi har jo tross alt hatt flere store utblåsninger i fjernvarmenettet i Oslo som er klart sammenlignbart. Reportasjen kan du lese her: "En døde og seks ble skadet da fjernvarmeledning røk og tåkela svensk by"  Samme artikkel ble publisert på Aftenposten.no mandag den 16.2.

Faksimile - Osloby 15.2.2015, foto FOTO: Stig-Åke Jönsson, tekst Stein Erik Kirkebøen

At man bare det siste året har hatt flere store alvorlige utblåsninger på dette fjernvarmenettet, burde vekke ikke bare de statlige kontrollorganene, men også faktisk de som bor i denne byen. At ringvirkningene av det jeg faktisk varslet om fortsatt lever i beste velgående, fordi man ikke har tatt bryderiet med å følge opp varslingen. At det har vært en så dårlig oppfølging av min varslersak, gjorde at jeg i fjor høst begynte med mine egne undersøkelser, og det jeg fant ut var skremmende.
 
I tillegg til alle utblåsningene som har vært det siste året, har Aftenposten også skrevet om at flere borettslag i Oslo har slått seg sammen og dannet et innkjøpsorgan; MinVarme som skal dekke disse borettslagene for varmeenergi. Dette ble iverksatt fordi borettslagene overhodet ikke var fornøyde, verken på den kvaliteten eller den pris de følte de var tvunget til å betale for energien. De ga uttrykk for at de ble påtvunget til å kjøpe energien fra monopolisten Hafslund Varme. De møter både arroganse og så dårlig kvalitet at de øverste leilighetene i boligblokkene ikke engang får ut varmt vann av springen. Dette tilsier jo igjen mine påstander at man ikke har kontroll på kvaliteten på rørene, at selv brukerne merker den sviktende kvaliteten. Hele reportasjen finner du her: "Borettslag gjør opprør mot Hafslund Varme"

Hvis man ser på varslingssaken, de to hemmeligstemplede rapporter som kom etter rettssaken, alle utblåsninger man har hatt siden varslingssaken, klarer man jo å se at det er noen som ikke har fulgt opp varslersaken fra 2007. Når man i tillegg tar i betraktning at dette selskapet er kommunalt eid, der Oslo kommune har aksjemajoriteten, er det enda viktigere å stille krav til både eierne og oppfølgingen. Her snakker vi om både stat og kommune.

Kan det ha noe med det økonomiske å gjøre?
Slik det ser ut i dag driver dette kommunalt eide selskapet nærmest å forsvarer det firmaet som de har blitt grovt svindlet av. Dette kan jeg nå si i og med at man ikke har grepet fatt i varslersaken fra 2007. Varslersaken som fikk en rettskraftig dom i slutten av 2009.  Min profilerte samarbeidspartner, Per Yngve Monsen, og jeg forlangte og ha møte med Hafslund der de ble gjort kjent med den hemmeligstemplede rapporten fra 2010. Det som kom frem på dette møtet, var at Hafslund lovte å gå grundig til verks og at de ville være avhengig av min kompetanse, siden det var jeg som var varsleren. Etter møtet hørte jeg ingenting. Senere har jeg jo fått greie på at de selv iverksatte en hemmeligstemplet rapport som var enda mer slående om kvaliteten på deres rørsystem.

Tidligere var det to aktører i markedet i Oslo: Viken Fjernvarme og Hafslund Fjernvarme. Hafslund kjøpte opp Viken Fjernvarmes ledningsnett,  for den nette sum av 2 milliarder kr. Overtagelsen og oppgjøret skjedde i januar 2007, og dermed var Hafslund Fjernvarme eneeier av fjernvarmenettet.



  Faksimile fra Nrk.no 4.7.2006

 

Dette blir jo slik ordtaket sier: I'll scratch your back if you scratch mine 

Var det dette Arbeidstilsynet så da Arbeidstilsynet oppfordret Direktoratet for samfunn og beredskap (DSB) til å anmelde dette til Økokrim?

Det var dette jeg så i min innsynsbegjøring at DSB ikke fulgte opp, de har ei heller arkivert oppfordringen i saksdokumentasjonen.

Da jeg nå ser tilbake på hvor lite man har vært interessert i  å følge opp varslersaken, mener jeg at dette helt klart har noe med det økonomiske og eierstrukturen, å gjøre. For her tar man fortsatt hverandre i hånden på en handel på 2 milliarder kr, da jeg kommer inn og varsler at ledningsnettet ikke holder kravspesikasjonen, og at den såkalte gode avtalen da selvfølgelig ikke er en så god avtale. Dvs. handelen på 2 milliarder kr blir iverksatt, det samme året hvor jeg varsler at dette ledningsnettet overhodet ikke holder mål. Og dette har ikke noe med økonomien å gjøre? Ikke bare ledningsnettet som selges for 2 milliarder kr, men at også resterende ledningsnett, dvs 33% ei heller holder mål, og således det krav som er spesifisert.

Kvaliteten
Har tidligere fått høre at det tross alt er bare snakk om vann, svært mye varmt vann, og at dette også har en medvirkning til en ikke-tilstedeværelse for de som har i oppgave og se til at de samfunnsmessige interessene ivaretas.

I tillegg til alle de ringvirkningene dette ledningsnettet som tydeligvis lekker som en sil, har for både brukere og de som jobber i Oslo, så man med episoden i Lund at varmt vann under trykk kan ha store alvorlige konsekvenser for samfunnet. For tross alt, i Lund ble en person drept, og seks personer ble skadet, også med brannskader. At dette ikke kan skje i Oslo, blir for meg helt utenkelig, også fordi varmtvannet i Lund holdt 88 grader, mens utblåsningen i Oslo har holdt 122 grader.

At det ikke går mer enn 1.2 millioner liter vann i timen i Oslo, mens i Lund er det 2 millioner liter i timen? I Oslo er det tross alt over 60 mil med fjernvarmeledninger. Jeg har selv kontrollert de største rørene fra Klemetsrud mot byen, der rørene ligger langs E-6, og der rørene er så store at vi kontrollerte de innvendig, dvs at vi kunne gå inne i rørene. I tillegg stiller jeg store spørsmålstegn til uttalelsene i Aftenposten, der en by i Sverige med et ledningsnett fra 50-tallet har nesten dobbelt så stor kapasitet som Oslo har på hovedledningen som forgrener seg til sentrum. Til sammenligning har Lund ca 80 000 antall innbyggere, mens Oslo har 635 000 innbyggere, og iflg nettstedet til Hafslund, dekker Hafslund via sitt  fjernvarmenett 20 % av all varmebehov i Oslo.

De skriver samtidig på sine hjemmesider at de bygger ut fjernvarmenettet, og skal ha betydelig vekst de kommende år.

Den største forskjellen på Lund og Oslo, er at Lund har et ledningsnett fra 50-tallet. I Oslo har vi hatt fjernvarme i knappe 30 år. En annen forskjell er at man i svensk media har uttalt at man tidligere har hatt to lekkasjer på fjernvarmenettet i hele Sverige, ett i 2011 og ett i 2003.

Det er selvsagt viktig å følge prosedyrene for at man skal kunne holde den kvaliteten på rørnettet som er klart krav. I Oslo holder vannet vesentlig høyere temperatur. Hvis man tar utgangspunkt i en temperatur på 122 grader, som vannet holdt i den siste utblåsningen i Oslo, kontra 88 grader, er levetiden på rørene i Oslo ca. halvert  av det den er i Lund.

Når det gjelder kvaliteten og levetiden og temperatur som forringer levetiden på rørene, står dette i leverandørbeskrivelsen på Hafslunds sine egne nettsider, noe jeg har skrevet om i tidligere blogginnlegg.

Ut i fra uttalelser til Hafslund i helgens reportasje, stiller jeg derfor igjen flere spørsmål enn de svar Hafslund prøver å formidle til Aftenpostens lesere.

Heldigvis for Oslos innbyggere, og kanskje også bystyre, har Oslo en avis som setter spørsmålstegn om man virkelig har kontroll på fjernvarmenettet i Oslo.

Firmaet jeg jobbet i og som jeg varslet om, hadde oppdrag i flere byer på Østlandet. Firmaet hadde da samme dårlige kontroll på disse stedene, da det var det samme avdelingskontor med de samme ansatte som "utførte" oppdragene. Så her er det flere byer og tettsteder som har store avvik i fjernvarmenettet som kan føre til lignende ulykker som vi nå har hatt i Lund.

Hvorfor bruke uttrykket Whistleblower når vi har ordet varsling?

Wikipedia: A whistleblower (whistle-blower or whistle blower)[1] is a person who exposes misconduct, alleged dishonest or illegal activity occurring in an organization. The alleged misconduct may be classified in many ways; for example, a violation of a law, rule, regulation and/or a direct threat to public interest, such as fraud, health and safety violations, and corruption.

Wikipedia: Varsler eller fløyteblåser  (engelsk whistleblower) er et nyord i norsk som betegner en person som avdekker og varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i selskaper, organisasjoner eller offentlige institusjoner der vedkommende har vært eller er ansatt eller involvert. I mange tilfeller har de ansvarlige i bedriften eller organisasjonen forsøkt å dysse ned eller skjule opplysningene om slike forhold eller forsøkt å straffe varsleren, for eksempel ved avskjedigelse. Fenomenet har fått stor oppmerksomhet i media de siste åra, og varsling har ført til flere kjente skandaler i offentlig forvaltning og i næringslivet. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er varsling, i forhold til det man kan kalle ordinær problemrapportering.


Hvis jeg gikk rundt og sa at jeg var den første fløyteblåseren i Norge, så ville ingen ha forstått hva jeg mente, men jeg ville helt sikkert fått spørsmål om hvilket orkester jeg spilte i.

Jeg har fått henvendelser angående mitt bruk av ordet "whistleblower" i bloggen min, og spørsmål om hvorfor jeg ikke kun bruker det norske ordet "varsling".

Da den siste Fafo-rapporten om evaluering av varslingsreglene fra 2014, ble fremlagt, ble jeg på ny minnet om at ordet "varsling" er et feil ord for en så alvorlig sak som hva varsling/whistleblowing  har for betydningen i vårt samfunn.

Under min varslingssak ble jeg helt avhengig av å bruke nettet for å innhente informasjon om varsling. Da oppdaget jeg at da man bare bruker ordet "varsling" på søkebegrepet på for eksempel Google, oppdager man alle de firmaene som til enhver tid bruker ordet i sine varslinger om endringer om diverse saker og  ting. Man får "ørtenhundre" forskjellige nettsteder som ordet "varsling" blir benyttet. Det være seg varsling om at batterier i røykvarsleren må byttes, politiet varsler radarkontroll, Hafslund varsler endrede strømkostnader til vinteren, NVE varsler flomfare, DSB varsler skogbrannfare, samt alle de firmaene  som oppfordrer til å varsle om sine produkter osv osv.  Man må bla flere sider mellom hvert nettsted som omhandler "varsling", dvs "whistleblowing".

I Fafos siste rapport vedr. varslingsreglene der Arntzen de Besche evaluerer rettspraksis rundt varslingsreglene, skriver Arntzen de Besche at man valgte å definere søkebegrepet med andre ord enn ordet "varsling", bl.a. "whistleblower". Og man var således meget i tvil om man ville fange opp alle sakene med bare søkebegrepet ordet "varsling". På mine spørsmål til Arntzen de Besche om hvor mange saker det har vært i rettssystemet, kunne de ikke gi et svar på hvor mange varslingssaker vi har hatt i Norge. Igjen kom forvirringen rundt ordet "varsling" og at søkebegrepet var vanskelig å definere. Men at man oppsummerer i rapporten med at man kanskje har hatt for få saker for å se om varslingsreglene har fungert etter hensikten. Det vil altså her si at Arntzen & Besche sier at det har vært for få saker, men de kan ikke si hvor mange saker. I mine øyne blir jo forvirringen her komplett.

Hvis vi ser hva våre nordiske naboland har valgt å kalle varsling, dvs "whistleblowing":
Danmark: "fløjteblæser", se wikipedia her: http://da.wikipedia.org/wiki/Whistleblower
Sverige: "visselblåsare" eller "visslare", se wikipedia her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Visselbl%C3%A5sare

Mens vi i Norge har muligheten til å bruke to ord, nemlig "varsling" og "fløyteblåser", av en eller annen grunn er det kun "varsling" som blir brukt.

I og med at jeg var den første varsleren som vant frem i rettssystemet, merker jeg dette på alle de henvendelsene jeg ukentlig får fra personer som ønsker råd om hvordan de skal gå frem og hva som er viktig i en varslingssak. De viser stor frustrasjon rundt ordet "varsling" og at de har store problemer med å finne nødvendige hjelpemidler med søkebegrepet "varsling". Det er hovedargumentet de bruker når de tar kontakt med meg; de finner ikke nok informasjon når de søker på nettet.

Jeg mener derfor at ordet varsling er feil i  så viktige saker som det er knyttet store samfunnsmessige interesser til det som regel er til varslingssaker. For at en varslingssak skal være en varslingssak skal det være til nytte for allmennheten og således samfunnet, og ikke egendefinerte interesser. At vi i Norge plutselig på dette feltet velger å bruke et eget ord, da tydeligvis resten av omverdenen, dvs de landene vi liker å identifisere oss med, bruker en direkte oversettelse/betydning fra det engelske "whistleblower".

Jeg håper dette gir en forklaring på hvorfor jeg vektlegger "whistleblower" og ikke "fløyteblåser", for da er det ingen som vet hva jeg hadde snakket om.

Det er beklagelig at når vi først har valget mellom å bruke ordet  "varsling" kontra "fløyteblåser", så velges ordet varsling, når ordet varsling har så mange andre ulike betydninger i vårt språk. Betydningen i denne sammenhengen er med på å bagatellisere denne betydningen for samfunnet, dvs ordet "varsling" oppleves ellers mer som en opplysning enn direkte oversettelse av "whistleblower", for eksempel at man varsler snøras på riksvei 34, man oppfordres til å varsle om kjøreforhold i ytre del av Bergen, og ikke en som er en "whistleblower" og sier i fra om kritikkverdige forhold og korrupsjon. På denne måten er bruken av ordet og derav opplevelsen av ordet, med på å umyndiggjøre viktigheten i hva varsling/whistleblower er.

Jeg håper at det er flere som vil være med på denne dialogen og delta i diskusjonen som jeg mener er helt nødvendig, slik at vi kan forenes om et begrep som tydelig forklarer begrepet for alle. Slik som det er i dag ser det ut til at jurister, politikere, samfunnsvitere mm har vanskeligheter selv med å definere på en god nok måte med dagens definisjon "varsling".

Nå er det vel på tide og forlange en beslutning fra Arbeids- og sosialdepartementet om de varslede endringer i varslingsparagrafene, se link  med et så stort engasjement i opposisjon kan man hittil bare vise til at arbeidstakeren har fått innskrenket dagens arbeidsmiljølov, og intet annet.

 

Faksimile fra Aftenposten 12.oktober 2011, FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX 

Les hele artikkelen her: http://www.aftenposten.no/jobb/Opposisjonen-etterlyser-bedre-vern-for-varslere-5354409.html

Vil vi ha varsling i Norge?

Den siste tiden har det kommet fram svært alvorlige og kritikkverdige saker i media. 

Vi har hørt om saker som :
Dips-saken (media) 
Monikasaken (varslersak) 
Telenor om korrupsjon i Vimpelcom (varslersak) 
Unibuss, ankesak pga for steng straff (varslersak/media) 
Norske penger blir borte i afghansk korrupsjon.En amerikansk rapport beskriver et lønnssystem uten kontroll, herjet av svindel, underslag og feilutbetalinger.(VG) 
Flere NAV-ansatte dømt for korrupsjon og underslag. (VG) 
Yara saken 
NAV om IT og lite kontroll (varslersak) 
osv osv

Alle disse sakene tilsier at vi er avhengig av varsling. Tankekorset er,at hvis ikke media hadde hatt fokus på varslersakene, hadde INGEN gjort noe. 

Men; vil vi ha varsling når vi ikke tar varsleren alvorlig? Hva sier rettspraksisen. Svært få vinner jo fram og hvorfor varsle? Kun for å vinne en rettssak?

I mitt neste blogginnlegg, vil jeg fokusere nettopp på hvor lite offentlige kontorer og instanser er villige til å undersøke varsling. At de t.o.m. gir uriktige tilsvar også når det gjelder lovpålagte bestemmelser som stortinget har framlagt i spørretimen ang varsling. At man også her bruker bestillingsrapporter som skal forsvare de eksisterende lover og at ingen endringer er nødvendig.

Faksimile fra Aftenposten 12.10.2011. Da sittende regjering satt i opposisjon og etterlyste bedre vern for varslere. Kommer de til å gjøre noe for varslere når de har endret posisjon?









Det eneste vi hittil har merket, er at arbeidstakeren har fått skjerpet rettighetene i arbeidsmiljøloven. 

"Ukultur" i kommunalt eid selskap!

Etter ulykken i Lund der fjernvarmeledningen røk,  Ulrika Jardfelt, vd Svensk Fjärrvärme uttalt seg i et intervju. Les hele artikkelen her: http://svenskfjarrvarme.se/Nyheter/Nyhetsarkiv/2015/Ovanligt-med-storre-lackor-i-fjarrvarmenaten/

I dette intervjuet kommer det fram at det er svært sjeldent at det er utblåsninger på fjernvarmenettet i Sverige. Hun refererer til to hendelser i Sverige, nærmere bestemt til en utblåsning i Västerås i 1999, og en i Linköping i 2011.

Videre i intervjuet sier Jardfelt at man i Lund har et gammelt fjernvarmenett fra 1950-årene. Ut i fra intervjuet ser det i hvert fall ut som om man har kontroll på hendelser, og at man til tross for et gammelt anlegg fra 50-årene, også har kontroll på den gamle fjernvarmeledningen.

I Oslo startet man med fjernvarme i midten av 1980-tallet. Bare det siste året har det vært  tre store utblåsninger, bare i Oslo.

Men har man kontroll på fjernvarmenettet i Oslo? I dag er kravet at alle nye leilighetskomplekser og forretningsbygg  i Oslo skal kun basere seg på fjernvarme som energikilde, fjernvarme som altså leveres av en leverandør. Ut i fra en reportasje i Aftenposten, der lederen i en stiftelse bestående av 12 borettslag ble intervjuet, kan det virke som om at man overhodet ikke har kontroll på leveringskapasiteten og påliteligheten. At borettslag har 12 % energitap/svinn, er dette informasjon som kommer frem i markedskampanjen til Hafslund? Les hele reportasjen her: http://www.osloby.no/nyheter/Borettslag-gjor-oppror-mot-Hafslund-Varme-7628169.html

Bare for å ta for oss de siste 14 dagene i Oslo: i tillegg til den store utblåsningen den 26.1., var det også problemer den 6.2, se her: http://www.mediemix.no/detail/254828-Fjernvarmeproblemer-i-Oslo. Det er her jeg mener være en ukultur, dette fordi den 6.2. bruker eieren av fjernvarmenettet ord som "driftsproblemer", uten å definere hva årsaken er. Men skyldes dette en ukultur? og at man ønsker å ikke belyse hva slags problemer man står ovenfor. Viser til de to hemmeligstemplede rapportene, se tidligere blogginnlegg her: http://whistleblowernorge.blogspot.no/2015/01/nytt-bevis-pa-hva-flgende-kan-vre-nar.html

Vil bare for ordens skyld også vise til ett par tweets vedrørende det siste problemet i fjernvarmenettet den 6.2.:

Ut i fra disse meldingene ser det ikke ut til at det har vært planlagte driftsproblemer, men et oppstått problem.

Når man nå går inn å ser på Hafslund sine nettsider via linken de nevner i sin egen tweet, ser det ut som at de ikke har hatt problemer i det hele tatt: meldingene er borte!

Denne aktøren i markedet er nå eneleverandør i Oslo. Er det dette som skaper denne ukulturen? Oslo kommune har aksjemajoriteten på 56 %; er det derfor den politiske tilstedeværelsen er lik null?

http://www.hafslund.no/omhafslund/krav_til_leverandorer/3071

https://hafnohafslundno.blob.core.windows.net/files/omhafslund/leverandorer/HAFSLUND_Etiske_Retningslinjer_leverandorer.pdf

https://hafnohafslundno.blob.core.windows.net/files/omhafslund/leverandorer/HAFSLUND_Etiske_Retningslinjer_leverandorer.pdf

Det skal ikke stå på kravene denne aktøren stiller til sine leverandører. Men hvor åpne er de til sine egne eiere? Ut i fra det jeg varslet om i sin tid. Ut  i fra at de besitter to hemmeligstemplede rapporter, som de ikke engang frivillig har gitt fra seg til de statlige kontrollorganene. Og at de således ikke en gang har informert at de ikke overholder sine egne krav, er jo svært betenkelig i og med at dette er et kommunalt eid selskap.

Tidligere var det enda flere spesifiserte krav.

Det skal opplyses om at både rapporter og en mengde dokumentasjoner er overlevert til en sentral person i Oslo bystyre, men etter overleveringen har jeg ikke fått noen tilbakemeldinger. Vil senere komme tilbake til dette.


Etter vunnet rettskraftig dom i Borgarting Lagmannsrett i 2009/2010, hadde jeg og min medhjelper et eget møte der saken ble lagt frem for administrerende direktør i Hafslund Varme, sammen med prosjektansvarlig (prosjektdirektør) pluss diverse andre i toppledelsen. De lovet der at de skulle gå dypt inn i materien, og ha et godt samarbeid og informere meg som varsler i hvordan fremdriften skulle foregå. Etter møtet var det ett par mail der informasjonen gikk fra meg til de, men senere hørte jeg ingenting.

Det er tydeligvis mer viktig at det ser ut som om man har full kontroll på systemene, enn det er å følge opp systemene i eget system.

Jeg besitter flere mail helt opp til dagens dato som beviser at man bruker mer tid på bortforklaringer og løgnaktige påstander, enn at man egentlig vil rydde opp. La oss håpe at det ikke skjer en lignende ulykke som i Lund, der en stk er omkommet og tre har alvorlige brannskader, før noen rydder opp i denne galskapen.

Angående "U"sikkerheten rundt fjernvarmeledningen i Oslo

Ulykken som skjedde i Lund i Sverige i kveld, der fjernvarmeledningen hadde en utblåsning, er tragisk. Men den setter lys på hva utfallet av hva en utblåsning kan være. I Oslo har man hatt flere lignende ulykker, men uten at noen har blitt skadet. I Lund har flere blitt behandlet for brannskader, da vannet sprutet ut med 88 grader celcius. Utblåsningen i Oslo denne måneden, holdt vannet 122 grader celcius.

Les hele saken i TV2 nyhetene her http://www.tv2.no/2015/02/06/nyheter/lund/varmtvann/sverige/6541032

Denne ulykken i Lund der en person har omkommet, og flere har fått brannskader,  håper jeg at norske myndigheter tar lærdom av. Skrekkscenariet er jo at man får en utblåsning tett ved en stor bygning, og at lekkasjen styres nedover istedet for oppover, som fører til at massen blir spylt vekk og at bygningen således kan få svært alvorlige skader.

Det er 60 mil med fjernvarmeledninger i Oslos gater. Det sier seg selv at det kan få fatale konsekvenser ved en utblåsning, både for infrastrukturen og oss mennesker som bor i Oslo by.

Jeg håper de riktige myndighetene får opp øynene, og tør å gripe tak i problemet og påser at nødvendig kontroll blir utført slik regelverket tilsier. La oss for guds skyld håpe at man tar erfaring av utblåsningen i Lund, og at vi ikke først agerer når ulykken har skjedd her i Oslo.

Min varsling gjelder ikke bare Oslo, men firmaet opererte på hele Østlandet.

Slik situasjonen har vært frem til nå, har eierne av fjernvarmeledningen brukt all sin tid på å forsvare firmaet som har bedrevet med svindel, istedet for å få kartlagt omfanget og konsekvensene svindelen kan medføre.

Nytt bevis på hva følgende kan være når man ikke følger opp varslingen min

Fjernvarmeledningen i Oslo og den manglende kontrollen, er jo nettopp en av de sakene jeg varslet om. Midt i mine blogginnlegg skjer det jo faktisk det som jeg har forsøkt å få frem i min blogg; hva som skjer når man ikke tar kontrollen på alvor. Hva som skjer når man ikke ser hvilke konsekvenser det blir og  hva som vil skje når man ikke tar varslingen på alvor, ei heller følger opp de alvorlige forholdene som det er varslet om.

Den 26. januar d.å,, så var det en ny utblåsning i fjernvarmenettet i Oslo.

 

Faksimile fra tv2.no "Vannsøyle på 20 meter sto opp fra kum i Oslo". Foto av Daniel Bjur.

For å se omfanget av denne utblåsningen se video fra NRK og TV2.

Det er spesifisert levetid på disse rørene i fjernvarmeanlegget;  minimum 50 år. Det er rør som ligger under veier og gjennom parkanlegg i Oslo.

 

7.4 Radiografisk kontroll av sveiser på stålrør

Radiografisk kontroll skal utføres iht. EN 444 og EN 1435.

Det skal tas radiografisk kontroll av sveisesømmene i hele sin lengde. Kontrollen skal omfatte 10 %.

 Ved radiografisk kontroll skal sveisene være innenfor kvalitetsnivå B i NS-EN ISO 5817:2007.

 Standarden inkluderer typer av uregelmessigheter som er relevante for de sveisemetodene som er listet i standardens pkt. 1, men bare de som er anvendelige for den aktuelle metoden og utførelsen, kommer i betraktning.

 Den radiografiske rapportens innhold og utforming skal være slik at den inneholder informasjon til å verifisere kvalitetsnivået på utførelsen av de prøvede sveisene.

 Dersom det oppdages feil ved radiografisk kontroll, skal de underkjente sveisene repareres,

hvoretter det foretas radiografisk kontroll av de reparerte sveisene samt de to nærmeste sveisene utført av samme sveiser. Blir noen av disse sveisene underkjent, foretas reparasjon, ny kontroll samt kontroll av ytterligere to sveiser utført av samme sveiser for hver underkjent sveis. Ved underkjennelse av noen av disse sveisene, skal det tas 100 % radiografisk kontroll av sveisene utført av samme sveiser.

 

Ovennevnte er utrdag fra Hafslunds kravspesifikasjon som viser til røntgen og Norsk Standard

Det er nettopp derfor man har laget en norsk norm man skal forholde seg til for at man skal være sikker på at driften av fjernvarmenettet er trygt og at man kan stole på det. I alle nybygg i større byer er varmeenergikilden kun basert på fjernvarme som varmekilde.

I bare det siste året har det vært 3 store hendelser som til sammen har berørt 76 000 antall husstander. Den første store utblåsningen i 2014 ble ca. 30 000 husstander berørt og husstandene var uten varmtvann og varme i 3 dager. Denne utblåsningen merket jo selv Høyesterett, da man i rettslokalene disse dagene måtte benytte seg av boblejakker.

Resultatet av en lekkasje i fjernvarmenettet blir man jo stadig møtt med når man kan lese i media at det er 20 m med varmtvann som sprøytes opp og man snakker om at det er 4 millioner varmt vann som er lekket ut.

 

Faksimile fra Aftenposten www.osloby.no reportasje og foto av Christian Sørgjerd.

Når man ser på den hemmeligstemplede rapporten fra 2011 (se forrige innlegg i bloggen)og kravspesifikasjonen til Hafslund (faksimile ovenfor)  som for øvrig er Norsk Standard hva angår fjernvarmeledninger,  så vil jo dette si at  hele ledningsnettet må kontrolleres 100%. Dette pga: av 10 kontrollerte sveis, der det faktisk fantes bilder, fant de 4 feil, som igjen tilsier i henhold til standarden for hver feil skal to nye sveis kontrolleres. Bare dette tilsier at fjernvarmenettet til Hafslund må kontrollers 100%. I tillegg sier rapporten at det finnes rapporter uten filmer, filmer uten rapporter, filmer og rapporter som ikke har henvist til hvilke bilder som har blitt tatt osv osv.

Alle ting tyder på at man her ikke har valgt å informere de statlige organene som har ansvar for å påse en trygghet for samfunnet om at driften på rørsystemet holder kravene. Disse kravene er jo for å beskytte samfunnet og allmenheten.

Fuel-ledningen på Gardermoen ble stengt etter den første hemmeligstemplede rapporten. Mens Hafslund ikke gjør annet enn å bestille en ny hemmeligstemplet rapport som kun er ment for Hafslund selv. Da denne rapporten er enda mer slående enn den første, så velger den kommunaleide bedriften Hafslund, og ikke følge opp den slående konklusjonen i rapporten. Men det de bruker rapporten til, er at de henviser til rapporten og sier at denne friskmelder fjernvarmeledningen i Hafslund. Hafslund vil ikke utlevere rapporten, da de sier at denne inneholder sensitive opplysninger og kan misforstås.

Er det for lett for bedriftene i Norge å hemmeligstemple rapporter, som har det for øye å holde viktig informasjon for allmenheten ute? Dvs. når man finner feil, blir man møtt med taushetsplikt og hemmeligstemplede rapporter.

Neste innlegg vil jeg bl.a. vise til hvordan Helse- og omsorgsdepartementet velger å undersøke en klage på Statens Strålevern.