Habilitet: når en varslersak skal etterkontrolleres

Jeg har måtte ha en pause fra å skrive, men er nå på "beina" igjen..

Siden siste blogginnlegg har det nok en gang vært stor media-aktivitet hva gjelder varsling, både korrupsjonssaker og brudd på regelverk mm. Sakene som har vært oppe har hatt stor samfunnsmessig betydning, men jeg vil igjen påpeke at det er mange andre saker som faktisk har blitt prøvd både mot media og mot de statlige organene. Disse sakene har ikke fått oppmerksomhet i media pga av at de ikke har vært "store nok". Men husk; påkjenningen er like stor for varslerne i de sakene som ikke er store nok til at de kommer i media. Til min store forundring blir ikke dette nevnt i stor nok grad, men flere jeg har vært i kontakt med sliter menneskelig. Frustrasjonen over at ikke myndighetene har større fokus på området, er fortsatt like stor.

Siden siste blogginnlegg har det faktisk også skjedd noe i min egen varslersak; varslersaken som startet tilbake i 2007. Her er, som tidligere nevnt, NVE sterkt engasjert og ønsker tydeligvis å rydde opp. Jeg har i den senere tid bedt om videre innsyn i min egen varslersak, og ser hvor tungrodd systemet fungerer. Vil derfor i dette innlegget vise ovenfor leserne, hva vi her snakker om. Dette blogginnlegget er også basert på faktaopplysninger, for at man som leser enklere skal forstå dette tungrodde systemet. Et system som viser at man egentlig ikke vil ...

Som tidligere nevnt er det ikke uvanlig at varslersaker går over mange år. Bare som et eksempel så gikk det 15 år før det ble ryddet opp i  Unibuss-saken der varsleren Jan Erik Skog varslet. Han fikk som kjent Fritt Ords Pris 2015 sammen med varsleren i Monika-saken, Robin Schaefer.

I dette blogginnlegget og i den siste vedlagte rapporten, ser man jo at også i min varslersak er man ikke ferdig. Denne rapporten heter "Plan for gjennomføring av uavhengig tilstandskontroll hos Hafslund Fjernvarme" - Rapporten er utarbeidet september 2015 for gjennomføring våren/sommeren 2016. Dette tiltaket har blitt påtvunget Hafslund Varme pga pålegget fra NVE høsten 2015, som et resultat av alle de utblåsningene i fjernvarmeanlegget som har vært i Oslo de to siste årene. 

Ovenfor de offentlige myndighetene har jeg helt tilbake til den dagen jeg varslet, påpekt at man må kreve at ikke filmer (bevis i saken) blir kastet pga lagringsplikten. Det er ti års lagring, og i 2017 forsvinner alle bevismaterialene.

For at man skal se alvorligheten i det jeg varslet om, velger jeg å legge ut noe av det jeg har fått innsynsrett i etter at den vunnede varslersaken ble rettskraftig.  Fullstendig rapporter fra 2010 og 2011 kan leses her:
https://www.scribd.com/doc/273756940/Force-Technology-Certification-AS-Report-Dated-June-30th-2010 og https://www.scribd.com/doc/289488650/Force-Technology-Certification-as-Report-Dated-29th-of-September-2011
NB! For å få lest disse "hemmeligstemplede" rapportene kan du enklest gjøre dette via din PC; klikk på linken og hele dokumentet åpnes. Med mobil må du laste ned appen Scribd for å få lest, denne er gratis. Registrer deg via Facebook eller lag et brukernavn og passord. Gå tilbake til bloggen igjen, og klikk på linken igjen, åpne dokumentet i Scribd appen, og da får du lest hele dokumentet.  Jeg er nødt til å legge inn rapportene på denne måten fordi rapportene tydeligvis anses som hemmeligstemplede. Dette gjelder alle 3 rapportene.

Her kommer en forklaring på disse 2 rapportene. Den tredje rapporten kommer jeg tilbake til.

Force 1-rapport

Denne rapporten ble først lagt til grunn etter at det lå en rettskraftig dom i Lagmannsretten. Tenk hvis bransjen hadde gått inn på et tidligere tidspunkt, og jeg hadde kunne bruke denne rapporten i rettsaken. Da kunne jeg ha spart meg for både de psykiske og fysiske påkjenningene dette har gitt meg. Denne rapporten bekrefter fullstendig det jeg har varslet om.

Omfanget og alvorlighetsgraden må ses ut i fra at 3 medarbeidere mistet alle sine sertifikater og således retten til å utføre NDT-yrket, samt at 2 andre fikk en skriftlig advarsel hvorpå den ene fikk en så kvass omtale at hvis det kom frem flere ting ville også denne personen også risikere og miste sine sertifikater.

Det skal nevnes at 1 av de som mistet sine sertifikater og retten til å utøve dette viktige yrket, NDT, var formann i det etiske rådet i bransjens eget organ. - Iom at jeg fikk så liten støtte fra bransjen, syns jeg dette er litt viktig å få med seg fordi; under rettssaken i Lagmannsretten hadde bransjen et landsdekkende seminar i samme by som rettssaken ble ført. Ingen fra bransjen var tilstede som tilskuere under rettssaken, men ett av temaene som sto på dagsordenen under dette landsdekkende møte, var etiske retningslinjer innenfor NDT-yrket!

For at bransjen ville ta i saken, var det faktisk slik at det var en som måtte varsle bransjen om at det hadde vært en varslersak der varsleren vant og at således bransjen måtte undersøkte hva som hadde skjedd. Dette til tross for at denne saken var velkjent i den lille bransjeorganisasjonen som NDT-yrket tilhører.


Force 2-rapport

Det er denne rapporten Hafslund Varme bemerker ovenfor Aftenposten at kan friskmelde fjernvarmenettet i Oslo, men at de ikke ville gi rapporten ut til media. De mente at dette var et bedriftsdokument som Hafslund hadde eierett til, men det de kunne si, var at denne rapporten friskmeldte fjernvarmenettet til Hafslund. Dette ble sågar brukt mot Aftenposten, da Aftenposten begynte å undersøke saken. Jeg anbefaler på det sterkeste å lese denne rapporten!

Rapporten gjør nettopp det stikk motsatte, nemlig den konstaterer hvor "råtten" fjernvarmenettet i Oslo egentlig er, og hvor lite kontroll det har vært på fjernvarmenettet, noe som igjen bekrefter det jeg varslet om. Som en påminnelse var Force 1-rapporten basert på fuelledningen på Gardermoen, noe som selvfølgelig også inneholdt min varsling. Men hovedtyngden i min varsling gjaldt Hafslund Varme og fjernvarmenettet. Fuelledningen på Gardermoen gjaldt ett oppdrag på ca 14 dager, mens min varsling gjaldt i hovedsak fjerrnvarmenettet, som faktisk kan gå tilbake til 1985 og frem til dagen jeg varslet i 2007.

Det som er mest skremmende her, er at Force 2-rapport er en betalt rapport for Hafslund, og at denne rapporten ikke ble lagt fram for de offentlige myndighetene under den første inspeksjonen som NVE hadde hos Hafslund Varme i 2013.  Denne rapporten ble først framprovosert ovenfor myndighetene av Aftenposten. Det skal også nevnes at ei heller Force 1-rapport ble lagt frem av Hafslund i nevnte inspeksjon.

Igjennom det helvete som jeg opplevde, både fysisk og psykisk, i min varslerprosess, blir jeg faktisk provosert av at et firma kan lage en så slående rapport i 2010, og at man igjen utfører en annen rapport, riktignok en betalt rapport, mot kunden Hafslund Varme, året etter. Rapportenes konklusjon er jo identiske hva gjelder den dårlige kvaliteten på utførte NDT-oppdrag. At dette seriøse firmaet ikke ser at man har en plikt til å gå videre med en så slående rapport som Force 2-rapport faktisk er, og at man ikke varsler myndighetene, må da være bekymringsfullt.

Dette tilsier jo at det er noe galt med varslingssystemet i Norge. For det står faktisk at man som arbeidstaker har plikt til å varsle hvis det går ut over liv og helse. Og denne definisjonen er det svært vanskelig å leve opp til; når man selv skal definere liv og helse, tydeligvis. Hva gjelder innenfor bedriftsmarkedet, dvs i dette tilfellet, Force Technology; har man ikke i bedriftsmarkedet noen plikt til å varsle offentlige myndigheter når og hvis dette går ut over liv og helse? Er det noe man har glemt her? Er bedriftsmarkedet fritatt for å varsle? Konsekvenser i en liknende sak; viser her til hendelsen i Lund i Sverige i år, der en omkom og 6 kom på sykehus.

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB i Tønsberg) har jo blitt informert om denne saken. Samt at de i hvert fall har mottatt Force 1-rapport. Men de har ifølge dem selv, et svært dårlig system for å fange opp slike varslingssaker med dokumentasjon.  Her vises det jo at de forskjellige statlige instanser ikke samarbeider, og på bakgrunn av den dårlige kommunikasjonen mellom de ulike etater, har ikke den etaten som  faktisk har ansvaret, nemlig NVE, fått vite om varslersaken og omfanget av det det ble varslet om, i det hele tatt.  Egentlig så blir dette en varsling ...

Nå håper jeg ikke leserne faller av. Men saken min ble varslet inn til DSB. Force 1-rapport ble utarbeidet etter at det forelå en rettskraftig dom. Force sendte denne rapporten til DSB med anmodning om at DSB måtte følge opp dette ovenfor politiet. Noe DSB selvsagt ikke gjorde.

Det er viktig å bemerke at Hafslund Varme ikke valgte de råd som kom frem i den hemmeligstemplede Force 2-rapport. Det er først etter utblåsningene i 2014, og da NVE ble kjent med varslersaken samt Force 2-rapport, at det ble igangsatt en fremdriftsplan fra Hafslund sin side. DVS det ble ingenting gjort fra 2011 til etter utblåsningene i fjernvarmenettet i 2014 og NVE hadde et nytt tilsyn, noe som også er ekstraordinært iom at NVE hadde  tilsyn hos Hafslund Varme i 2013.

 

Under utblåsningene i fjernvarmeanlegget i Oslo i 2014 ble NVE informert om at det forelå en varslersak, av varsleren selv. Jeg ba selv om et møte med NVE og fortalte der min historie. Må her få lov til å berømme NVE som grep fatt i saken, men de satt selv igjen med mange spørsmål om hvorfor de ikke hadde blitt informert, og i hvert fall ikke fra DSB. (Dette kan leses i de tidligere blogginnleggene, med henvisning til diverse avisartikler.)


Force tredje rapport, som de titulerer "Plan for gjennomføring av uavhengig tilstandskontroll hos Hafslund Fjernvarme"

Force har utarbeidet en fremdriftsplan på hvordan Force kan kartlegge helsetilstanden på fjernvarmenettet til Hafslund. Denne rapporten kan leses her:
https://www.scribd.com/doc/288681390/Force-Technology-September-2015-Inspeksjonsplan-for-Uavhengig-Tilstandskontroll-Av-Sveiseskjøter

I gårsdagens mediebilde blir det stilt spørsmål rundt habiliteten til leder av Kontroll- og konstitusjonskomitéen og en av de involverte personene i VimpleCom-saken.  Nå har det kommet ut informasjon om at det viser seg at det ble varslet fra ansatte i Telenor, før høringen  til Kontroll- og konstitusjonskomiteen som ble holdt i januar d.å., om mulig korrupsjon i VimpleCom. Ledelsen i Telenor valgte å ikke informere om dette under høringen. Dette er også en av grunnene til at det blir krevd ny høring. Varslingen fra de ansatte har således ikke blitt informert til Stortinget.

Det er vel noe som heter habilitetsspørsmål i andre varslersaker også, slik som i min varslersak.

Mitt spørsmål er hvordan Force  klarer å holde tunga rett i munn: At man ikke har meldt i fra den slående rapporten Force 2, og at man nå igjen skal begynne å lage en ny rapport. For meg ser det ut som at ikke Force har vært involvert i denne saken tidligere. Alarmerende! Fordi; her er det snakk om bilder som det er lagringsplikt på i 10 år. Hvorfor benytter man seg ikke av rapportene og bildemateriellet som foreligger i arkivet? For nå renner tiden ut, og det er kanskje det man iherdig prøver å oppnå, for; i 2017 er bevisene i arkivet foreldet og kastet.

I Force egne rutiner for hvordan man skal jobbe for kunder i NDT-bransjen, er en av forutsetningene at når man skal kontrollere så skal det være opp til NDT-operatøreren som skal velge hvilke sveis, noe som også blir presisert i utdannelsen man tar som NDT-operatør. Mens i denne rapporten skal man kontrollere sveis der Hafslund selv skal grave opp og gjøre andre endringer, dvs her er det Hafslund som bestemmer hva som skal etterkontrolleres pga den manglende kontrollen.

Faren for at man her går på akkord med seg selv, dvs money talks, er urovekkende. Både for bransjen selv, dvs NDT-bransjen, myndigheter og ikke minst kunden. Og jeg stiller meg undrende til at Force fortsatt har habilitet til å utføre dette oppdraget for Hafslund. Jeg henviser her til Force 1, samt Force 2-rapport. Merk: i Force 2-rapport henvises det aldri til den foregående rapport, ei heller til at det har vært en varsling ang nettopp fjernvarmenettet og brudd på de etiske reglene.

Selv om min sak er en av de få varslingsaker som har vunnet frem i rettssystemet, er det flere spørsmål som må besvares enn de svar som hittil har kommet frem. Dette fordi Hafslund kjøpte 67% av Viken  Fjernvarme (Viken Fjernvarme var eid 100% av Oslo kommune) for 2 milliarder kr. Oslo kommune har aksjemajoriteten i Hafslund Varme. Dette utgjorde ca 1/3 av det totale fjernvarmenettet i Oslo på dette tidspunktet. Avtalen ble inngått i 2006, og betalt i 2007, dvs det samme året jeg varslet.  Se omtale i NRK her: http://www.nrk.no/okonomi/oslo-selger-viken-fjernvarme-1.673530  - Dette her vil jo da si at Oslo kommune selger sin andel til Hafslund, og Oslo kommune har aksjemajoriteten (over 53%) i Hafslund.

Hafslund har selv uttalt at de var godt kjent med varslersaken, og at når Force 1-rapport hadde blitt utarbeidet, ble denne rapporten overlevert til Hafslund. Det er nettopp derfor det er nærliggende å spørre seg, om Hafslund derfor vil hemmeligholde dette for offentligheten?

I en vunnet varslersak der varsleren selv har lidd store økonomiske tap, vil jeg derfor igjen påpeke at vi i Norge ikke vil ha varsling, fordi varsleren blir ikke ivaretatt. Det er ikke slik som alle de andre svarene jeg har fått innen varsling, at "du må jo være fornøyd, du vant jo". Det er jo ikke derfor jeg varslet!

Det er folk i bransjen som i dag besitter høye titler og stillinger, som har vært med, eller har visst om, det som skjedde i Oslo fram til 2007. Det har ikke fått noen konsekvenser for disse personene. Hvorfor går lederne fri?  Og når man evt agerer, er det de lengst ned på organisasjonskartet det går ut over, og ikke de som faktisk satt med ansvaret.

I mitt neste blogginnlegg vil jeg også stille spørsmålstegn rundt politikere med manglende gjennomføringskraft i varslersaker.

Hvorfor bruke uttrykket Whistleblower når vi har ordet varsling?

Wikipedia: A whistleblower (whistle-blower or whistle blower)[1] is a person who exposes misconduct, alleged dishonest or illegal activity occurring in an organization. The alleged misconduct may be classified in many ways; for example, a violation of a law, rule, regulation and/or a direct threat to public interest, such as fraud, health and safety violations, and corruption.

Wikipedia: Varsler eller fløyteblåser  (engelsk whistleblower) er et nyord i norsk som betegner en person som avdekker og varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i selskaper, organisasjoner eller offentlige institusjoner der vedkommende har vært eller er ansatt eller involvert. I mange tilfeller har de ansvarlige i bedriften eller organisasjonen forsøkt å dysse ned eller skjule opplysningene om slike forhold eller forsøkt å straffe varsleren, for eksempel ved avskjedigelse. Fenomenet har fått stor oppmerksomhet i media de siste åra, og varsling har ført til flere kjente skandaler i offentlig forvaltning og i næringslivet. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er varsling, i forhold til det man kan kalle ordinær problemrapportering.


Hvis jeg gikk rundt og sa at jeg var den første fløyteblåseren i Norge, så ville ingen ha forstått hva jeg mente, men jeg ville helt sikkert fått spørsmål om hvilket orkester jeg spilte i.

Jeg har fått henvendelser angående mitt bruk av ordet "whistleblower" i bloggen min, og spørsmål om hvorfor jeg ikke kun bruker det norske ordet "varsling".

Da den siste Fafo-rapporten om evaluering av varslingsreglene fra 2014, ble fremlagt, ble jeg på ny minnet om at ordet "varsling" er et feil ord for en så alvorlig sak som hva varsling/whistleblowing  har for betydningen i vårt samfunn.

Under min varslingssak ble jeg helt avhengig av å bruke nettet for å innhente informasjon om varsling. Da oppdaget jeg at da man bare bruker ordet "varsling" på søkebegrepet på for eksempel Google, oppdager man alle de firmaene som til enhver tid bruker ordet i sine varslinger om endringer om diverse saker og  ting. Man får "ørtenhundre" forskjellige nettsteder som ordet "varsling" blir benyttet. Det være seg varsling om at batterier i røykvarsleren må byttes, politiet varsler radarkontroll, Hafslund varsler endrede strømkostnader til vinteren, NVE varsler flomfare, DSB varsler skogbrannfare, samt alle de firmaene  som oppfordrer til å varsle om sine produkter osv osv.  Man må bla flere sider mellom hvert nettsted som omhandler "varsling", dvs "whistleblowing".

I Fafos siste rapport vedr. varslingsreglene der Arntzen de Besche evaluerer rettspraksis rundt varslingsreglene, skriver Arntzen de Besche at man valgte å definere søkebegrepet med andre ord enn ordet "varsling", bl.a. "whistleblower". Og man var således meget i tvil om man ville fange opp alle sakene med bare søkebegrepet ordet "varsling". På mine spørsmål til Arntzen de Besche om hvor mange saker det har vært i rettssystemet, kunne de ikke gi et svar på hvor mange varslingssaker vi har hatt i Norge. Igjen kom forvirringen rundt ordet "varsling" og at søkebegrepet var vanskelig å definere. Men at man oppsummerer i rapporten med at man kanskje har hatt for få saker for å se om varslingsreglene har fungert etter hensikten. Det vil altså her si at Arntzen & Besche sier at det har vært for få saker, men de kan ikke si hvor mange saker. I mine øyne blir jo forvirringen her komplett.

Hvis vi ser hva våre nordiske naboland har valgt å kalle varsling, dvs "whistleblowing":
Danmark: "fløjteblæser", se wikipedia her: http://da.wikipedia.org/wiki/Whistleblower
Sverige: "visselblåsare" eller "visslare", se wikipedia her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Visselbl%C3%A5sare

Mens vi i Norge har muligheten til å bruke to ord, nemlig "varsling" og "fløyteblåser", av en eller annen grunn er det kun "varsling" som blir brukt.

I og med at jeg var den første varsleren som vant frem i rettssystemet, merker jeg dette på alle de henvendelsene jeg ukentlig får fra personer som ønsker råd om hvordan de skal gå frem og hva som er viktig i en varslingssak. De viser stor frustrasjon rundt ordet "varsling" og at de har store problemer med å finne nødvendige hjelpemidler med søkebegrepet "varsling". Det er hovedargumentet de bruker når de tar kontakt med meg; de finner ikke nok informasjon når de søker på nettet.

Jeg mener derfor at ordet varsling er feil i  så viktige saker som det er knyttet store samfunnsmessige interesser til det som regel er til varslingssaker. For at en varslingssak skal være en varslingssak skal det være til nytte for allmennheten og således samfunnet, og ikke egendefinerte interesser. At vi i Norge plutselig på dette feltet velger å bruke et eget ord, da tydeligvis resten av omverdenen, dvs de landene vi liker å identifisere oss med, bruker en direkte oversettelse/betydning fra det engelske "whistleblower".

Jeg håper dette gir en forklaring på hvorfor jeg vektlegger "whistleblower" og ikke "fløyteblåser", for da er det ingen som vet hva jeg hadde snakket om.

Det er beklagelig at når vi først har valget mellom å bruke ordet  "varsling" kontra "fløyteblåser", så velges ordet varsling, når ordet varsling har så mange andre ulike betydninger i vårt språk. Betydningen i denne sammenhengen er med på å bagatellisere denne betydningen for samfunnet, dvs ordet "varsling" oppleves ellers mer som en opplysning enn direkte oversettelse av "whistleblower", for eksempel at man varsler snøras på riksvei 34, man oppfordres til å varsle om kjøreforhold i ytre del av Bergen, og ikke en som er en "whistleblower" og sier i fra om kritikkverdige forhold og korrupsjon. På denne måten er bruken av ordet og derav opplevelsen av ordet, med på å umyndiggjøre viktigheten i hva varsling/whistleblower er.

Jeg håper at det er flere som vil være med på denne dialogen og delta i diskusjonen som jeg mener er helt nødvendig, slik at vi kan forenes om et begrep som tydelig forklarer begrepet for alle. Slik som det er i dag ser det ut til at jurister, politikere, samfunnsvitere mm har vanskeligheter selv med å definere på en god nok måte med dagens definisjon "varsling".

Nå er det vel på tide og forlange en beslutning fra Arbeids- og sosialdepartementet om de varslede endringer i varslingsparagrafene, se link  med et så stort engasjement i opposisjon kan man hittil bare vise til at arbeidstakeren har fått innskrenket dagens arbeidsmiljølov, og intet annet.

 

Faksimile fra Aftenposten 12.oktober 2011, FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX 

Les hele artikkelen her: http://www.aftenposten.no/jobb/Opposisjonen-etterlyser-bedre-vern-for-varslere-5354409.html

Vil vi ha varsling i Norge?

Den siste tiden har det kommet fram svært alvorlige og kritikkverdige saker i media. 

Vi har hørt om saker som :
Dips-saken (media) 
Monikasaken (varslersak) 
Telenor om korrupsjon i Vimpelcom (varslersak) 
Unibuss, ankesak pga for steng straff (varslersak/media) 
Norske penger blir borte i afghansk korrupsjon.En amerikansk rapport beskriver et lønnssystem uten kontroll, herjet av svindel, underslag og feilutbetalinger.(VG) 
Flere NAV-ansatte dømt for korrupsjon og underslag. (VG) 
Yara saken 
NAV om IT og lite kontroll (varslersak) 
osv osv

Alle disse sakene tilsier at vi er avhengig av varsling. Tankekorset er,at hvis ikke media hadde hatt fokus på varslersakene, hadde INGEN gjort noe. 

Men; vil vi ha varsling når vi ikke tar varsleren alvorlig? Hva sier rettspraksisen. Svært få vinner jo fram og hvorfor varsle? Kun for å vinne en rettssak?

I mitt neste blogginnlegg, vil jeg fokusere nettopp på hvor lite offentlige kontorer og instanser er villige til å undersøke varsling. At de t.o.m. gir uriktige tilsvar også når det gjelder lovpålagte bestemmelser som stortinget har framlagt i spørretimen ang varsling. At man også her bruker bestillingsrapporter som skal forsvare de eksisterende lover og at ingen endringer er nødvendig.

Faksimile fra Aftenposten 12.10.2011. Da sittende regjering satt i opposisjon og etterlyste bedre vern for varslere. Kommer de til å gjøre noe for varslere når de har endret posisjon?









Det eneste vi hittil har merket, er at arbeidstakeren har fått skjerpet rettighetene i arbeidsmiljøloven. 

Nytt bevis på hva følgende kan være når man ikke følger opp varslingen min

Fjernvarmeledningen i Oslo og den manglende kontrollen, er jo nettopp en av de sakene jeg varslet om. Midt i mine blogginnlegg skjer det jo faktisk det som jeg har forsøkt å få frem i min blogg; hva som skjer når man ikke tar kontrollen på alvor. Hva som skjer når man ikke ser hvilke konsekvenser det blir og  hva som vil skje når man ikke tar varslingen på alvor, ei heller følger opp de alvorlige forholdene som det er varslet om.

Den 26. januar d.å,, så var det en ny utblåsning i fjernvarmenettet i Oslo.

 

Faksimile fra tv2.no "Vannsøyle på 20 meter sto opp fra kum i Oslo". Foto av Daniel Bjur.

For å se omfanget av denne utblåsningen se video fra NRK og TV2.

Det er spesifisert levetid på disse rørene i fjernvarmeanlegget;  minimum 50 år. Det er rør som ligger under veier og gjennom parkanlegg i Oslo.

 

7.4 Radiografisk kontroll av sveiser på stålrør

Radiografisk kontroll skal utføres iht. EN 444 og EN 1435.

Det skal tas radiografisk kontroll av sveisesømmene i hele sin lengde. Kontrollen skal omfatte 10 %.

 Ved radiografisk kontroll skal sveisene være innenfor kvalitetsnivå B i NS-EN ISO 5817:2007.

 Standarden inkluderer typer av uregelmessigheter som er relevante for de sveisemetodene som er listet i standardens pkt. 1, men bare de som er anvendelige for den aktuelle metoden og utførelsen, kommer i betraktning.

 Den radiografiske rapportens innhold og utforming skal være slik at den inneholder informasjon til å verifisere kvalitetsnivået på utførelsen av de prøvede sveisene.

 Dersom det oppdages feil ved radiografisk kontroll, skal de underkjente sveisene repareres,

hvoretter det foretas radiografisk kontroll av de reparerte sveisene samt de to nærmeste sveisene utført av samme sveiser. Blir noen av disse sveisene underkjent, foretas reparasjon, ny kontroll samt kontroll av ytterligere to sveiser utført av samme sveiser for hver underkjent sveis. Ved underkjennelse av noen av disse sveisene, skal det tas 100 % radiografisk kontroll av sveisene utført av samme sveiser.

 

Ovennevnte er utrdag fra Hafslunds kravspesifikasjon som viser til røntgen og Norsk Standard

Det er nettopp derfor man har laget en norsk norm man skal forholde seg til for at man skal være sikker på at driften av fjernvarmenettet er trygt og at man kan stole på det. I alle nybygg i større byer er varmeenergikilden kun basert på fjernvarme som varmekilde.

I bare det siste året har det vært 3 store hendelser som til sammen har berørt 76 000 antall husstander. Den første store utblåsningen i 2014 ble ca. 30 000 husstander berørt og husstandene var uten varmtvann og varme i 3 dager. Denne utblåsningen merket jo selv Høyesterett, da man i rettslokalene disse dagene måtte benytte seg av boblejakker.

Resultatet av en lekkasje i fjernvarmenettet blir man jo stadig møtt med når man kan lese i media at det er 20 m med varmtvann som sprøytes opp og man snakker om at det er 4 millioner varmt vann som er lekket ut.

 

Faksimile fra Aftenposten www.osloby.no reportasje og foto av Christian Sørgjerd.

Når man ser på den hemmeligstemplede rapporten fra 2011 (se forrige innlegg i bloggen)og kravspesifikasjonen til Hafslund (faksimile ovenfor)  som for øvrig er Norsk Standard hva angår fjernvarmeledninger,  så vil jo dette si at  hele ledningsnettet må kontrolleres 100%. Dette pga: av 10 kontrollerte sveis, der det faktisk fantes bilder, fant de 4 feil, som igjen tilsier i henhold til standarden for hver feil skal to nye sveis kontrolleres. Bare dette tilsier at fjernvarmenettet til Hafslund må kontrollers 100%. I tillegg sier rapporten at det finnes rapporter uten filmer, filmer uten rapporter, filmer og rapporter som ikke har henvist til hvilke bilder som har blitt tatt osv osv.

Alle ting tyder på at man her ikke har valgt å informere de statlige organene som har ansvar for å påse en trygghet for samfunnet om at driften på rørsystemet holder kravene. Disse kravene er jo for å beskytte samfunnet og allmenheten.

Fuel-ledningen på Gardermoen ble stengt etter den første hemmeligstemplede rapporten. Mens Hafslund ikke gjør annet enn å bestille en ny hemmeligstemplet rapport som kun er ment for Hafslund selv. Da denne rapporten er enda mer slående enn den første, så velger den kommunaleide bedriften Hafslund, og ikke følge opp den slående konklusjonen i rapporten. Men det de bruker rapporten til, er at de henviser til rapporten og sier at denne friskmelder fjernvarmeledningen i Hafslund. Hafslund vil ikke utlevere rapporten, da de sier at denne inneholder sensitive opplysninger og kan misforstås.

Er det for lett for bedriftene i Norge å hemmeligstemple rapporter, som har det for øye å holde viktig informasjon for allmenheten ute? Dvs. når man finner feil, blir man møtt med taushetsplikt og hemmeligstemplede rapporter.

Neste innlegg vil jeg bl.a. vise til hvordan Helse- og omsorgsdepartementet velger å undersøke en klage på Statens Strålevern.

Konsekvenser av manglende oppfølging - Varsling i Norge

I denne delen av bloggen kan det bli vanskelig å referere til andre saker som har vunnet i rettsapparatet, da jeg er en av de få, hvis ikke den eneste, som har vunnet frem på bakgrunn av §§2-4 og 2-5; varsling og gjengjeldelse. Men jeg vet jo om flere tapte varslersaker i rettssystemet, der varsleren har forsøkt å vekke de offentlige myndigheters interesse med lignende håpløshet og manglende resultat.

Håpløsheten også rundt en vunnet varslersak, der man kan bevise at varslingen ikke har blitt fulgt opp, og at varslingen således blåses liv i pga. at ingen ansvarshavende har tatt varslingen på alvor og fulgt opp konsekvensene; dette indikerer jo at varsling ikke tas på alvor. Når sakene blåses liv i, viser det seg at de som sitter med ansvaret skal evaluere seg selv. Som et klart eksempel på dette er jo den aktuelle Monika-saken i Bergen, der politiet skulle evaluere seg selv. Likheten i sistnevnte og min sak, er jo habiliteten når man skal granske seg selv, alt for ofte blir jo selvfølgelig svaret da: "Vi kan ikke se å ha funnet at det har blitt gjort noe feil." I mange saker er det til og med samme saksbehandler som skal evaluere seg selv, det vil si; evaluere både håndteringen av selve saken og seg selv som saksbehandler.

Når man tar for seg del 1 og del 2 av bloggen; hvor enkelt er det å få med seg det nødvendige støtteapparat for at en varslersak skal vinne frem i rettsapparatet? Det er ikke mangel på beviser, men mangel på villighet fra de statlige organene. Noe jeg i denne delen av bloggen vil legge frem. I neste innlegg blir det mer konkrete tilbakemeldinger fra statlige organer, der det beviselige ikke har blitt fulgt opp.

Når man henvender seg til de statlige organene, får man nemlig høre at man ikke ønsker å gå dypere inn i en varslersak før man kan vise til en rettskraftig dom. Det er allerede her varsleren møter "høna og egget"-mentaliteten hos de nødvendige støttespillere og statlige instanser, instanser man faktisk er avhengig av for nettopp å få en rettskraftig dom.  For å forklare og bevise frustrasjonen i denne delen velger jeg å ta min varsling som et eksempel, dette også fordi jeg har vunnet i rettsapparatet. Men akkurat samme frustrasjon opplever de som har gått videre i sin egen varsling, håpløsheten og mangel på ville gå dypere inn i det det varsles om. For selv om jeg vant i rettssystemet  kan man selv i dag se at man ikke valgte å følge opp konsekvensene i det jeg varslet om.

Først varslet jeg muntlig. Da mobbekampanjen gikk alvorlig til verks, varslet jeg skriftlig, sitat: «Daglig drift preget av småfusk, bevisst juks og shortcuts, nok for noen og enhver å miste nattesøvnen av.» Innholdet i mitt skriftlige varsel bekreftes av den første hemmeligstemplede rapporten fra 2010 som konkluderer med flg.: sitat:

«Kontrollorganet mener at ledelsen har unnlatt å gjøre de nødvendige undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte de påstander som er fremkommet. Det inntrykk som er gitt er at ledelsen i lang tid har søkt å beskytte personell som arbeider sterkt uetisk. Av tilsynsrapport fra Statens strålevernskontroll fremgår det også iflg Lagmannsrettsdommen at det var en rekke til dels svært kritikkverdige forhold ved Oslo-kontoret. Ledelsen har derfor ikke gjort det som var nødvendig for å drive virksomheten i samsvar med regelverket.

Ansatt 1: Alle NDT sertifikater inndras.

Ansatt 2: Alle NDT sertifikater inndras.

Ansatt 3: Alle NDT sertifikater inndras.

Daglig leder meddeles skriftlig advarsel, men hvis det kommer frem mer i saken som ikke pr dato er allerede avdekket, vil alle sertifikater kunne bli inndratt.

Vedtaket sendes videre til Norsk Akkreditering, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredsskap (DSB), Statens Strålevern og de Nordiske sertifiseringsorganer.

I tillegg sendes vedtaket til Vestfold Politidistrikt for vurdering av eventuelle straffbare forhold. Kontrollorganet mener at forholdene er så alvorlig at påtalemyndigheten bør vurdere strafferettslige reaksjoner.

Ugyldige sertifikater innsendes innen 31. juli 2010.

Firmaet bestiller ekstern revisjon av hele sin virksomhet. Revisjonen skal utføres av en uavhengig og anerkjent aktør. Det anbefales at Det Norske Veritas, AGR eller Aker Solutions engasjeres til å utføre revisjonen.

Rapporten skal sendes senest innen utløpet av 2010.» Sitat slutt.

 

HVA ER NDT (Non-Destructive Testing) (norsk:  Ikke-ødeleggende utprøving) betegner flere metoder for å påvise feil på materialer eller svakheter som vil melde seg ved bruk over tid, uten derved å redusere prøvingsobjektets nåtidige fysiske egenskaper. fra Wikipedia

Det står i rapporten at for å sikre liv og verdier blir alle relevante saker oversendt til bl.a. DSB. Hele rapporten er på 8 sider, ovennevnte er kun ett utdrag. Rapporten har tatt utgangspunkt i kun jobben på fuelledningen på Gardermoen, som firmaet jeg varslet i har utført.

LO-Aktuelt omtalte også varsler-saken i 2010, se her

Bilde av flyoppstillingsplassen på Gardermoen som måtte graves opp. FOTO: Sissel Rassmussen

 

Det står klart i rapporten hvilke andre selskaper som må og bør undersøkes, deriblant fjernvarmeledningen som sto for 90 % av den totale inntekten til firmaet jeg varslet i. Til sammenligning var fuelledningen på Gardermoen kun en 14-dagers jobb. (Her har man altså valgt å ta affære på en liten prosent av alle jobbene til firmaet, som konkluderte med at fuelledningen ble stengt av. 99 % av alle de andre prosjektene har ikke blitt fulgt opp.)

Etter denne konklusjonen kan det jo se ut som om varslingen har fått konsekvenser, men ingen andre enn OSL Gardermoen følger opp konsekvensene av varslingen.

Som en forklaring på at rapporten ble tatt "alvorlig", så kan jeg fortelle flg: rapporten ble sendt til Vestfold politidistrikt. Vestfold ville ikke ha saken, og sendte den til Oslo politidistrikt, iom at jukset hadde foregått i Oslo. Oslo politidistrikt ville ikke ha den, sendte den tilbake til Vestfold. Vestfold ville fortsatt ikke ha den, sendte den til Fylkesmannen i Skien. Saken ble henlagt på feil grunnlag, noe som daværende Justisminister Knut Storberget ga en forklaring på i Stortinget, saken ble da tatt opp igjen, men nå henlagt på bevisets stilling. Hele denne forklaringen rundt politianmeldelsen ligger i innsynsdokumentene jeg har mottatt fra Arbeidstilsynet.

I min innsynsbegjæring hos Arbeidstilsynet av 2014, ser jeg til min store forundring at Arbeidstilsynet anmoder DSB til definitivt å anmelde saken inn for Økokrim, sammen med en begrunnelse og henvisning til lignende saker som Arbeidstilsynet har kunnskap om . (Ikke engang dette dokumentet ligger i DSBs saksdokumenter.)

Til VG uttaler sjefsingeniør Knut Erik Burud i DSB at de har vært orientert om saken en stund, og at den kan være større enn de to forholdene de da kjente til. Jeg hadde samtaler med DSB på dette tidspunktet og informerte DSB om at det en dog var verre mangler på kontroll på fjernvarmeledningen. Til tross for dette har direktoratet tydeligvis valgt og ikke følge opp dette. Det er kanskje lettere å snakke i store ord til pressen, enn at direktoratet følger opp at ting blir gjort. På mine spørsmål i 2014 der jeg ba om innsyn i saken hos DSB, hadde de ingen papirer på hva DSB har gjort i saken.   

Hvis de offentlige organ hadde tatt varslingen slik de burde, dvs alvorlig, og en slik rapport med en slik konklusjon hadde blitt forespeilet rettsapparatet før rettssaken, da hadde jeg selvsagt sluppet å gjennomgå den psykiske og økonomiske påkjenningen rundt rettssakene.  Til tross for seier i rettsapparatet tapte jeg flere hundre tusen kr.

Den første store motstanden opplever man under rettssaken. Bedriften viser der til sin egen internrevisjon. I min rettssak viser bedriften sågar til to internrevisjoner, der bedriften selvsagt ikke finner noen av de "påståtte" alvorlige varsler som varsleren har varslet om. På bakgrunn av at disse internrevisjonene blir vektlagt i rettsapparatet, får man ikke med seg de statlige organene som nødvendige støttespillere, noe man er avhengig av. De statlige organene stoler selvsagt mer på bedriftens internrevisjon og utsagn fra bedriftsledere og styret, enn en som "kun" er ansatt. Det er jo da man sliter med sin egen troverdighet i varselet, samt sliter med at de statlige organene ikke tar varsleren på alvor. Derfor dreier dette seg om personalsak til slutt, og ikke selve varselet. Dette blir soveputen til det offentlige organet også etter at man har vunnet. Det skal nevnes at i min sak hadde bedriften prosedyrer i sin personalhåndbok i henhold til Arbeidsmiljøloven §§3-6, 2-4 og 2-5, sånn sett var alt på stell.

Den motvilligheten man i en slik situasjon opplever fra kontrollorganet som skal kontrollere at denne bedriften ivaretar de nødvendige personalopplysninger rundt medarbeideren, men også særdeles grove samfunnsmessige mangler som berører sikkerheten for allmennheten, og at dette således berører liv og helse, og at det derigjennom berører "plikt til å varsle" da dette er nedfestet jmfr. konklusjonene bak §2-4. Men for å kunne se dette må man undersøke når og hvor det gikk galt, og innrømme dette, dvs være villig til å undersøke beslutningen som det statlige organet selv har besluttet. Ett bevis på dette, og som underbygger viktigheten ved at det må være et regelverk for den som mottar en varsling (i det offentlige organet), og hvis man får klage på organets håndtering; må det jo selvsagt være en annen person som skal vurdere om han selv har gjort en feil på behandlingen av varslingen. Her kommer ordtaket Bukken - Havresekken - Seletøy - Høy - og resten av stallen. Det er altfor lett å fraskrive seg ansvar for dårlig håndtering, og at svaret fra de statlige organene beslutter med flg: "Jeg kan ikke se at jeg i denne saken har gjort noenting feil med din klage for håndtering. Organets beslutning blir derfor stående."




Det er jo først etter at det ble en rettskraftig dom at det ble en form for kommunikasjon og dialog. Det var også på dette tidspunktet at vi fikk en mail fra Statens Strålevern der de innser at de har store mangler angående varsler, og de vil ha min kompanjong og meg til å holde foredrag om varsling for de ansatte. Dette ble også bekreftet på et møte der vi alle, inkl. stortingsrepresentant Bård Hoksrud, var tilstede. Kronikken i Aftenposten sommeren 2014 gir et inntrykk varsleren ikke kjenner seg igjen i. Og dette var en av de nye punktene som jeg ville ha en forklaring på.

Faksimile Aftenposten 5.7.2014, kronikk av direktør i Statens Strålevern, Ole Harbitz.  

I 2010 så ble min sak tatt opp flere ganger i spørretimen på Stortinget av Frps Bård Hoksrud. Det var en dog forslag om endring av varslingsparagrafene, med støtte fra alle de borgerlige partiene. Men den daværende rød-grønne regjering argumenterte mot med begrunnelse at regelverket var for nytt, og støttet seg også til den gangen FAFOs rapport fra 2010: at varslingsparagrafene fungerte etter hensikten. Som det står i faksimilen nedenfor. Med kun en seier i rettssystemet, fungerer jo ikke lovverket?

Faksimile fra Aftenposten den 12.oktober 2011, foto Heiko Junge/Scanpix.

 

Daværende opposisjon og nåværende regjering, med Erna og Siv i spissen, påpekte at det kun har vært en varslersak., klikk her for å lese hele artikkelen. Det opplyses i artikkelen at de rød-grønne mener at Arbeidstilsynet er en tilfredsstillende kanal, men frustrasjonen i Arbeidstilsynet er at de ikke har noe myndighet i varslingssaker, men blir et formidlingskontor. Og at det er det departement som berører saken som har det fulle ansvaret for å følge opp kontrollen av varslingen.

Det er derfor det er så viktig det Venstre foreslo, at man trenger en egen varslingsenhet, som har både plikt og rett til å påse at varslingen blir håndtert forsvarlig.

Som et eksempel så tar utviklingen i Monika-saken stadig nye retninger. At Arbeidstilsynet kommer inn som et statlig organ, er jo vel og bra. Men Arbeidstilsynet er et formidlingsorgan, dette har jeg flere mail fra Arbeidstilsynet selv, som bekrefter.

FAFO kom med en rapport i 2010 ang. Arbeidsmiljølovens varslingsregler, §§2-4 og 2-5, og nå er FAFO ute med en ny rapport som berører varslingsreglene, men med hovedvekt på § 3-6 i Arbeidsmiljøloven. 

Som ovenfor faksimile viser, gikk jo den gang da opposisjon sterkt ut med at man ville styrke vernet for varsleren. Hvor mange saker som har vunnet på bakgrunn av §§2-4 og 2-5 får man jo aldri svar på. Arntzen de Besche evaluerer det juridiske i de rettssaker som har vært, men skriver i denne rapporten at det er for få saker til å kunne konkludere. Når man leser FAFOs siste rapport, trekker man her frem også saker før varslingsparagrafene tredde i kraft, noe som virker rart i og med at det er nåværende varslingsparagrafer som skal evalueres.

Det jeg ser har kommet frem fra nåværende regjering er nye interne varslingsrutiner i justis- og beredskapssektoren.

Disse nye instruksene blir nærmest litt komisk fordi: Etter lekkasjene og utblåsningen i fjernvarmenettet i Oslo i 2014, ba jeg om innsyn i min varslersak hos de ulike berørte statlige organene. Her kommer det klart frem store mangler og feil i oppfølgingen av varslingen. Jeg varslet i sin tid til Arbeidstilsynet, Arbeidstilsynet varsler videre til DSB, da Arbeidstilsynet mener at hovedansvaret ligger hos DSB. Som ett av de sviktene jeg nå påpeker for manglende oppføling, er at ansvaret for deriblant fjernvarmeledningen ikke ligger på DSB alene, men også hos NVE. Det er her det viser seg at på bakgrunn av alle lekkasjer i 2014 har ikke DSB informert NVE om at det har vært en varslersak i 2007, og at det har blitt påvist store avvik og mangler. Det er Aftenposten som "varsler" NVE at DSB sitter på en varslersak fra 2007, og som vant frem i rettsapparatet i 2009. Og at det lå en hemmeligstemplet rapport fra 2010 som ettertrykkelig beviser det faglige udyktige arbeidet som har blitt gjennomført, og som igjen bekreftet det det ble varslet om.

Bedriften vi her snakker om er det Oslo kommune som er hovedaksjonær i. Det viser seg at bedriften refererer til at det ligger en internrapport  om kvaliteten, utarbeidet av et eksternt kontrollorgan. Nettopp denne rapporten bruker bedriften ovenfor media om at kvaliteten holder de lovlige krav og er tilfredsstillende kontrollert etter forskriftene, og at 60 mil med nedgravde rørgater er kontrollert. Bare her må det være et klart brudd på konsesjonen. At bedriften velger å bruke slik ordlyd ovenfor allmennheten, der man trekker inn "utrente øyne", men det er jo helt klart at de selv konkluderer med at de ikke ønsker fokus på de nødvendige kostnadene det vil være for å oppnå tilfredsstillende kvalitet.  Bedriften mener at rapporten berører visse punkter som gjør at den må betegnes som hemmelig. At bedriften bruker denne rapporten til å vise at man har full kontroll, blir ikke annet enn latterlig, eller gir jo et klart svar på at man ikke vil vise ovenfor omverdenen hvor lite kontroll man faktisk har.

Etter mye om og men, får jeg se denne rapporten som indikerer alt annet enn det bedriften prøver å formidle til presse og omverdenen.

Konklusjonen i denne rapporten: "Arbeidet er utført på så dårlig grunnlag, at kvaliteten ikke kan brukes som et grunnlag for å klassifisere kvaliteten. Observasjon av dokumenterte sveisefeil uten tilhørende rapport etter at sveisefeil er korrigert, viser at også sveisearbeidet inneholder feil. Erfaring tilsier at det er sammenheng mellom kvaliteten på sveisearbeidet og kvaliteten på kontrollen som utføres. Siden det er funnet film av sveis som burde vært reparert kan vi med rimelig grad av sikkerhet anta at bedømmingen som er gjort ikke har vært tilstrekkelig streng iht de standarder som skulle vært fulgt opp, som en konsekvens av dette at sveisearbeidet har holdt en for lav kvalitet."

Videre står det i rapporten: "- Kvaliteten på selve filmen er i veldig mange tilfeller for dårlig. Svært mange film, over 50% er alt for lyse iht standard. Dette vanskeliggjør tolkning. - Brorparten av filmene, ca 80% er tatt opp uten følsomhetsstripe på filmen som angir hvor store feil man kan se på filmen. Dvs at man ikke har referanse på filmen som viser hva som er mulig å oppløse. - Mange bilder er uklare. Dette skyldes feil ved fremkalling. - Bilder med skygge fra blyholderen som holder isotopen. - Feil fokusavstand. - Rapporter hvor dimensjon er uklar. - Rapporter hvor skisse ikke forteller hvilken sveis som er tatt. - Rapporter uten skisse/tegning. - Rapporter uten bilder. - Rapporter med for få bilder. - Bilder som viser ok sveis, men mangler rapport.  - Operatørene har i utstrakt grad redusert antall film pr sveis, mot hva standarden tillater. I rapporten er det ofte henvist til korrekt antall film iht standard, mens det i realiteten ikke eksisterer så mange film. - Av 20 sveis, så har 25% som burde vært reparert iht standard.

 

Vi antar at vi har sett på et representativt grunnlag av bilder og rapporter, da de er tilfeldig utvalgt. Vi har ikke sett på alle filmer og rapporter tilsendt. Oppsummeringen over dokumenterer den gjennomgående dårlige kvaliteten på kontrolldokumentasjonen. Den dårlige kontrolldokumentasjonen og manglende konsistens i utført arbeid gjør at kontrollorganet XX kan konkludere med at den tilgjengelig kontrolldokumentasjonen fra firma YY (firmaet der jeg var en varsler) ikke kan benyttes til å dra ut direkte statistikk for videre analyser. Slik statistikk kunne gjort det mulig å finne trender som kunne antydet forventet tilstand for sveisearbeidet."

 

 

På 25% av bildene fant man feil, men iom at ca 80% var tatt uten følsomhetsstripe så er jobben å betrakte som ikke NDT-jobb. Bildene som brukes til å verifisere arbeidet, er av en så stor manglende kvalitet at det kommer frem i rapporten at det ikke var noe vits i å se på flere bilder.

I neste blogginnlegg vil jeg ta for meg hvorfor denne saken er stadig like aktuell nå i 2015. Vil også her vise til hvor langt de statlige organene er villige til å gå for å forsvare manglende oppfølging, Og ikke minst bevise at når man klager på de statlige organene så er det de samme folka som reviderer seg selv. Vil også vise til hvordan et kommunalt eid selskap velger regelrett å bortforklare sannheten ovenfor media.

Hva slags konsekvenser har det fått for det firma jeg varslet i?

Hva slags konsekvenser har det fått for de selskapene som i 2014 velger å bortforklare og nærmest forsvarer det firmaet de har blitt svindlet av?


 

 

 

 

 

 

 

 

Konsekvensene ved en varsling, hvem har ansvaret?

Del 1.  

Del 2 kommer senest 7.januar 2015.

I denne bloggen vil jeg prøve å videreformidle håpløsheten rundt varsling. Dette også fordi jeg har kjent varsling på kroppen, og har vært igjennom rettssystemet, og er en av de få som har vunnet i henhold til varslingsparagrafene. Men hva er vitsen med å varsle? Hvis det eneste man oppnår er å vinne en varslingssak, er det jo ikke noe vits i å varsle, i hvert fall når man varsler om høyst samfunnskritiske forhold og som har allmenn interesse.

Varslingsparagrafene i Arbeidsmiljøloven, kom  1.1.2007, og har hele tiden hatt fokus på de reglene og veien varsleren må gå, og ikke hvem som har ansvar for å følge opp varslingen. Jeg trodde det var dette som var hovedmålet, at det faktisk var noen "hjemme" og som fulgte med og tok faktisk det samfunnsansvaret som ligger rundt og bak en varsling. Varslingen blir som regel en krig mellom de forskjellige statlige instansene, og krangling om hvem som egentlig har ansvaret for å følge opp.

Korrupsjon, brudd på lovverk, brudd på etiske normer og regler m.m. er jo nettopp de ting vi i Norge ikke vil ha i vårt samfunn. Vi sier i hvert fall at vi ikke vil ha det.  Det var nettopp dette som var hensikten ved å ha varslingsregler; for at det skulle bli lettere å si fra når dette foregikk i den bedriften du jobbet i. Derfor kom § 2-4, og for å beskytte han som sa i fra; kom §2-5.  Det kom jo sågar frem i varslingsparagrafene at du har en plikt til å varsle, det var nettopp denne plikten som førte til at jeg ble en varsler. Dette fordi; hvis en bedriftsleder beordrer deg til å være med på å gjøre noe ulovlig, er det faktisk du som gjør det ulovlige og som kan bli straffet. Det hjelper ikke å si at jeg ble pålagt. Satt på spissen; hvis en bedriftsleder sier at jeg må gå inn på en bensinstasjon for å stjele overtidsmaten min, hjelper det ikke for meg å si at det var min bedriftsleder som beordret meg til å stjele. Det er jeg som får straffen.

Noen av sakene som ble berørt av min varsling:  Fuel-ledningen til den nye fly-oppstillingsplasen på Gardermoen som sto ny i 2007/08, ble avstengt etter min seier i Lagmannsretten og etter at en hemmeligstemplet rapport ble kjent.   Faksimile Romerikes Blad

Hafslund Varme lekker som en sil.
Hafslund holdt tilbake en hemmelighetsstemplet rapport fra 2010, samt at Hafslund holdt kritisk rapport hemmelig også i 2013  Pga arbeidet Aftenposten har gjort, kom disse rapportene fram, samt  det faktum at det var nettopp dette jeg varslet om i 2007. Disse rapportene ble ikke NVE gjort kjent med ved det første tilsynet de hadde hos Hafslund i 2013, og det er faktisk Aftenposten sitt grundige arbeid som gjorde at Hafslund måtte gi fra seg de hemmeligstemplede rapportene. NVE har uttalt til pressen at de aldri har tilsyn hos en bedrift to ganger på så kort tid tidligere.
Faksimile Aftenposten

Artikkel fra Teknisk Ukeblad der NVE fant 11 avvik hos Hafslund - og at noen avvik i 2014 var de samme avvik som i 2013 som forøvrig hadde blitt rapportert som lukket i 2013.