Habilitet: når en varslersak skal etterkontrolleres

Jeg har måtte ha en pause fra å skrive, men er nå på "beina" igjen..

Siden siste blogginnlegg har det nok en gang vært stor media-aktivitet hva gjelder varsling, både korrupsjonssaker og brudd på regelverk mm. Sakene som har vært oppe har hatt stor samfunnsmessig betydning, men jeg vil igjen påpeke at det er mange andre saker som faktisk har blitt prøvd både mot media og mot de statlige organene. Disse sakene har ikke fått oppmerksomhet i media pga av at de ikke har vært "store nok". Men husk; påkjenningen er like stor for varslerne i de sakene som ikke er store nok til at de kommer i media. Til min store forundring blir ikke dette nevnt i stor nok grad, men flere jeg har vært i kontakt med sliter menneskelig. Frustrasjonen over at ikke myndighetene har større fokus på området, er fortsatt like stor.

Siden siste blogginnlegg har det faktisk også skjedd noe i min egen varslersak; varslersaken som startet tilbake i 2007. Her er, som tidligere nevnt, NVE sterkt engasjert og ønsker tydeligvis å rydde opp. Jeg har i den senere tid bedt om videre innsyn i min egen varslersak, og ser hvor tungrodd systemet fungerer. Vil derfor i dette innlegget vise ovenfor leserne, hva vi her snakker om. Dette blogginnlegget er også basert på faktaopplysninger, for at man som leser enklere skal forstå dette tungrodde systemet. Et system som viser at man egentlig ikke vil ...

Som tidligere nevnt er det ikke uvanlig at varslersaker går over mange år. Bare som et eksempel så gikk det 15 år før det ble ryddet opp i  Unibuss-saken der varsleren Jan Erik Skog varslet. Han fikk som kjent Fritt Ords Pris 2015 sammen med varsleren i Monika-saken, Robin Schaefer.

I dette blogginnlegget og i den siste vedlagte rapporten, ser man jo at også i min varslersak er man ikke ferdig. Denne rapporten heter "Plan for gjennomføring av uavhengig tilstandskontroll hos Hafslund Fjernvarme" - Rapporten er utarbeidet september 2015 for gjennomføring våren/sommeren 2016. Dette tiltaket har blitt påtvunget Hafslund Varme pga pålegget fra NVE høsten 2015, som et resultat av alle de utblåsningene i fjernvarmeanlegget som har vært i Oslo de to siste årene. 

Ovenfor de offentlige myndighetene har jeg helt tilbake til den dagen jeg varslet, påpekt at man må kreve at ikke filmer (bevis i saken) blir kastet pga lagringsplikten. Det er ti års lagring, og i 2017 forsvinner alle bevismaterialene.

For at man skal se alvorligheten i det jeg varslet om, velger jeg å legge ut noe av det jeg har fått innsynsrett i etter at den vunnede varslersaken ble rettskraftig.  Fullstendig rapporter fra 2010 og 2011 kan leses her:
https://www.scribd.com/doc/273756940/Force-Technology-Certification-AS-Report-Dated-June-30th-2010 og https://www.scribd.com/doc/289488650/Force-Technology-Certification-as-Report-Dated-29th-of-September-2011
NB! For å få lest disse "hemmeligstemplede" rapportene kan du enklest gjøre dette via din PC; klikk på linken og hele dokumentet åpnes. Med mobil må du laste ned appen Scribd for å få lest, denne er gratis. Registrer deg via Facebook eller lag et brukernavn og passord. Gå tilbake til bloggen igjen, og klikk på linken igjen, åpne dokumentet i Scribd appen, og da får du lest hele dokumentet.  Jeg er nødt til å legge inn rapportene på denne måten fordi rapportene tydeligvis anses som hemmeligstemplede. Dette gjelder alle 3 rapportene.

Her kommer en forklaring på disse 2 rapportene. Den tredje rapporten kommer jeg tilbake til.

Force 1-rapport

Denne rapporten ble først lagt til grunn etter at det lå en rettskraftig dom i Lagmannsretten. Tenk hvis bransjen hadde gått inn på et tidligere tidspunkt, og jeg hadde kunne bruke denne rapporten i rettsaken. Da kunne jeg ha spart meg for både de psykiske og fysiske påkjenningene dette har gitt meg. Denne rapporten bekrefter fullstendig det jeg har varslet om.

Omfanget og alvorlighetsgraden må ses ut i fra at 3 medarbeidere mistet alle sine sertifikater og således retten til å utføre NDT-yrket, samt at 2 andre fikk en skriftlig advarsel hvorpå den ene fikk en så kvass omtale at hvis det kom frem flere ting ville også denne personen også risikere og miste sine sertifikater.

Det skal nevnes at 1 av de som mistet sine sertifikater og retten til å utøve dette viktige yrket, NDT, var formann i det etiske rådet i bransjens eget organ. - Iom at jeg fikk så liten støtte fra bransjen, syns jeg dette er litt viktig å få med seg fordi; under rettssaken i Lagmannsretten hadde bransjen et landsdekkende seminar i samme by som rettssaken ble ført. Ingen fra bransjen var tilstede som tilskuere under rettssaken, men ett av temaene som sto på dagsordenen under dette landsdekkende møte, var etiske retningslinjer innenfor NDT-yrket!

For at bransjen ville ta i saken, var det faktisk slik at det var en som måtte varsle bransjen om at det hadde vært en varslersak der varsleren vant og at således bransjen måtte undersøkte hva som hadde skjedd. Dette til tross for at denne saken var velkjent i den lille bransjeorganisasjonen som NDT-yrket tilhører.


Force 2-rapport

Det er denne rapporten Hafslund Varme bemerker ovenfor Aftenposten at kan friskmelde fjernvarmenettet i Oslo, men at de ikke ville gi rapporten ut til media. De mente at dette var et bedriftsdokument som Hafslund hadde eierett til, men det de kunne si, var at denne rapporten friskmeldte fjernvarmenettet til Hafslund. Dette ble sågar brukt mot Aftenposten, da Aftenposten begynte å undersøke saken. Jeg anbefaler på det sterkeste å lese denne rapporten!

Rapporten gjør nettopp det stikk motsatte, nemlig den konstaterer hvor "råtten" fjernvarmenettet i Oslo egentlig er, og hvor lite kontroll det har vært på fjernvarmenettet, noe som igjen bekrefter det jeg varslet om. Som en påminnelse var Force 1-rapporten basert på fuelledningen på Gardermoen, noe som selvfølgelig også inneholdt min varsling. Men hovedtyngden i min varsling gjaldt Hafslund Varme og fjernvarmenettet. Fuelledningen på Gardermoen gjaldt ett oppdrag på ca 14 dager, mens min varsling gjaldt i hovedsak fjerrnvarmenettet, som faktisk kan gå tilbake til 1985 og frem til dagen jeg varslet i 2007.

Det som er mest skremmende her, er at Force 2-rapport er en betalt rapport for Hafslund, og at denne rapporten ikke ble lagt fram for de offentlige myndighetene under den første inspeksjonen som NVE hadde hos Hafslund Varme i 2013.  Denne rapporten ble først framprovosert ovenfor myndighetene av Aftenposten. Det skal også nevnes at ei heller Force 1-rapport ble lagt frem av Hafslund i nevnte inspeksjon.

Igjennom det helvete som jeg opplevde, både fysisk og psykisk, i min varslerprosess, blir jeg faktisk provosert av at et firma kan lage en så slående rapport i 2010, og at man igjen utfører en annen rapport, riktignok en betalt rapport, mot kunden Hafslund Varme, året etter. Rapportenes konklusjon er jo identiske hva gjelder den dårlige kvaliteten på utførte NDT-oppdrag. At dette seriøse firmaet ikke ser at man har en plikt til å gå videre med en så slående rapport som Force 2-rapport faktisk er, og at man ikke varsler myndighetene, må da være bekymringsfullt.

Dette tilsier jo at det er noe galt med varslingssystemet i Norge. For det står faktisk at man som arbeidstaker har plikt til å varsle hvis det går ut over liv og helse. Og denne definisjonen er det svært vanskelig å leve opp til; når man selv skal definere liv og helse, tydeligvis. Hva gjelder innenfor bedriftsmarkedet, dvs i dette tilfellet, Force Technology; har man ikke i bedriftsmarkedet noen plikt til å varsle offentlige myndigheter når og hvis dette går ut over liv og helse? Er det noe man har glemt her? Er bedriftsmarkedet fritatt for å varsle? Konsekvenser i en liknende sak; viser her til hendelsen i Lund i Sverige i år, der en omkom og 6 kom på sykehus.

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB i Tønsberg) har jo blitt informert om denne saken. Samt at de i hvert fall har mottatt Force 1-rapport. Men de har ifølge dem selv, et svært dårlig system for å fange opp slike varslingssaker med dokumentasjon.  Her vises det jo at de forskjellige statlige instanser ikke samarbeider, og på bakgrunn av den dårlige kommunikasjonen mellom de ulike etater, har ikke den etaten som  faktisk har ansvaret, nemlig NVE, fått vite om varslersaken og omfanget av det det ble varslet om, i det hele tatt.  Egentlig så blir dette en varsling ...

Nå håper jeg ikke leserne faller av. Men saken min ble varslet inn til DSB. Force 1-rapport ble utarbeidet etter at det forelå en rettskraftig dom. Force sendte denne rapporten til DSB med anmodning om at DSB måtte følge opp dette ovenfor politiet. Noe DSB selvsagt ikke gjorde.

Det er viktig å bemerke at Hafslund Varme ikke valgte de råd som kom frem i den hemmeligstemplede Force 2-rapport. Det er først etter utblåsningene i 2014, og da NVE ble kjent med varslersaken samt Force 2-rapport, at det ble igangsatt en fremdriftsplan fra Hafslund sin side. DVS det ble ingenting gjort fra 2011 til etter utblåsningene i fjernvarmenettet i 2014 og NVE hadde et nytt tilsyn, noe som også er ekstraordinært iom at NVE hadde  tilsyn hos Hafslund Varme i 2013.

 

Under utblåsningene i fjernvarmeanlegget i Oslo i 2014 ble NVE informert om at det forelå en varslersak, av varsleren selv. Jeg ba selv om et møte med NVE og fortalte der min historie. Må her få lov til å berømme NVE som grep fatt i saken, men de satt selv igjen med mange spørsmål om hvorfor de ikke hadde blitt informert, og i hvert fall ikke fra DSB. (Dette kan leses i de tidligere blogginnleggene, med henvisning til diverse avisartikler.)


Force tredje rapport, som de titulerer "Plan for gjennomføring av uavhengig tilstandskontroll hos Hafslund Fjernvarme"

Force har utarbeidet en fremdriftsplan på hvordan Force kan kartlegge helsetilstanden på fjernvarmenettet til Hafslund. Denne rapporten kan leses her:
https://www.scribd.com/doc/288681390/Force-Technology-September-2015-Inspeksjonsplan-for-Uavhengig-Tilstandskontroll-Av-Sveiseskjøter

I gårsdagens mediebilde blir det stilt spørsmål rundt habiliteten til leder av Kontroll- og konstitusjonskomitéen og en av de involverte personene i VimpleCom-saken.  Nå har det kommet ut informasjon om at det viser seg at det ble varslet fra ansatte i Telenor, før høringen  til Kontroll- og konstitusjonskomiteen som ble holdt i januar d.å., om mulig korrupsjon i VimpleCom. Ledelsen i Telenor valgte å ikke informere om dette under høringen. Dette er også en av grunnene til at det blir krevd ny høring. Varslingen fra de ansatte har således ikke blitt informert til Stortinget.

Det er vel noe som heter habilitetsspørsmål i andre varslersaker også, slik som i min varslersak.

Mitt spørsmål er hvordan Force  klarer å holde tunga rett i munn: At man ikke har meldt i fra den slående rapporten Force 2, og at man nå igjen skal begynne å lage en ny rapport. For meg ser det ut som at ikke Force har vært involvert i denne saken tidligere. Alarmerende! Fordi; her er det snakk om bilder som det er lagringsplikt på i 10 år. Hvorfor benytter man seg ikke av rapportene og bildemateriellet som foreligger i arkivet? For nå renner tiden ut, og det er kanskje det man iherdig prøver å oppnå, for; i 2017 er bevisene i arkivet foreldet og kastet.

I Force egne rutiner for hvordan man skal jobbe for kunder i NDT-bransjen, er en av forutsetningene at når man skal kontrollere så skal det være opp til NDT-operatøreren som skal velge hvilke sveis, noe som også blir presisert i utdannelsen man tar som NDT-operatør. Mens i denne rapporten skal man kontrollere sveis der Hafslund selv skal grave opp og gjøre andre endringer, dvs her er det Hafslund som bestemmer hva som skal etterkontrolleres pga den manglende kontrollen.

Faren for at man her går på akkord med seg selv, dvs money talks, er urovekkende. Både for bransjen selv, dvs NDT-bransjen, myndigheter og ikke minst kunden. Og jeg stiller meg undrende til at Force fortsatt har habilitet til å utføre dette oppdraget for Hafslund. Jeg henviser her til Force 1, samt Force 2-rapport. Merk: i Force 2-rapport henvises det aldri til den foregående rapport, ei heller til at det har vært en varsling ang nettopp fjernvarmenettet og brudd på de etiske reglene.

Selv om min sak er en av de få varslingsaker som har vunnet frem i rettssystemet, er det flere spørsmål som må besvares enn de svar som hittil har kommet frem. Dette fordi Hafslund kjøpte 67% av Viken  Fjernvarme (Viken Fjernvarme var eid 100% av Oslo kommune) for 2 milliarder kr. Oslo kommune har aksjemajoriteten i Hafslund Varme. Dette utgjorde ca 1/3 av det totale fjernvarmenettet i Oslo på dette tidspunktet. Avtalen ble inngått i 2006, og betalt i 2007, dvs det samme året jeg varslet.  Se omtale i NRK her: http://www.nrk.no/okonomi/oslo-selger-viken-fjernvarme-1.673530  - Dette her vil jo da si at Oslo kommune selger sin andel til Hafslund, og Oslo kommune har aksjemajoriteten (over 53%) i Hafslund.

Hafslund har selv uttalt at de var godt kjent med varslersaken, og at når Force 1-rapport hadde blitt utarbeidet, ble denne rapporten overlevert til Hafslund. Det er nettopp derfor det er nærliggende å spørre seg, om Hafslund derfor vil hemmeligholde dette for offentligheten?

I en vunnet varslersak der varsleren selv har lidd store økonomiske tap, vil jeg derfor igjen påpeke at vi i Norge ikke vil ha varsling, fordi varsleren blir ikke ivaretatt. Det er ikke slik som alle de andre svarene jeg har fått innen varsling, at "du må jo være fornøyd, du vant jo". Det er jo ikke derfor jeg varslet!

Det er folk i bransjen som i dag besitter høye titler og stillinger, som har vært med, eller har visst om, det som skjedde i Oslo fram til 2007. Det har ikke fått noen konsekvenser for disse personene. Hvorfor går lederne fri?  Og når man evt agerer, er det de lengst ned på organisasjonskartet det går ut over, og ikke de som faktisk satt med ansvaret.

I mitt neste blogginnlegg vil jeg også stille spørsmålstegn rundt politikere med manglende gjennomføringskraft i varslersaker.

Ingen krav til den som mottar varslingen. Kun krav til varsleren.

Gratulerer til Fritt Ords prisvinnerne Robin Schafer og Jan Erik Skog!

Gratulerer med prisen, og ikke minst, at det nå igjen settes fokus igjennom denne prisen på varslerne! La oss håpe at fokuset denne gangen vedvarer, slik at de helt nødvendige endringene kan bli gjort.

Det er jo helt fantastisk at det må 14 år med varsling før Unibuss-saken blir avsluttet, dvs de tiltalte har anket dommen, hvis anken går igjennom vil det gå enda 1 år.   Er det en ting som er sikkert; så må man ha tålmodighet og "frøktlig" god tid, den som varsler i norsk næringsliv. Min egen sak har jo "bare" tatt 8 år....

Dagsnytt 18 fra den 8. mai 2015, intervju med Jan Erik Skog kan ses HER (spol frem til 35 minutter).

Jeg støtter opp under hva Skog poengterer i dette intervjuet; ved etablering av et varslertilsyn, må det i så fall ha de nødvendige ressursene og myndighet, og være helt uavhengig. 


Nytter det å varsle i Norge?

I det politiske Norge, dvs på Stortinget, har man uttalt at man er avhengig av varslere (dette har blitt poengtert i spørretimen flere ganger, i 2010/2011). Og at man derfor lager spesifikke paragrafer og retningslinjer (NB disse må ikke brytes av varsleren) når man varsler:

Arbeidsmiljøloven § 2-4 om rett til å varsle, og §2-5 ang vern mot gjengjeldelse.

Det paradoksale i varslingsreglene i Norge er at det ikke er laget krav til hvordan varslingen skal mottas, noe som jeg i dette blogginnlegget vil bevise ovenfor leserne at det ikke er.

Som tidligere skrevet om, pga alvorlige hendelser i det jeg varslet om, ba jeg om innsyn mot det offentlige i min varslersak i 2014. Og oppdager da at ingenting har blitt gjort. Jeg får verbalt høre at jeg nå må være fornøyd, da jeg jo har vunnet i rettssystemet jamfør de nye varslingsparagrafene; både §§ 2-4 og 2-5. Nei, det å vinne en varslersak er ikke godt nok. For hvorfor varsler man da? For egen vinnings skyld...

Pga at det er store avvik i det offentlige organene som skal etterse varslingen og har ansvaret for det det varsles om, og at det ikke har blitt gjort noen ting, løftet jeg dette videre til to forskjellige departement; en varsling om dårlig håndtering av en vunnet varslersak, hvor de statlige organene ikke har fulgt opp varslingen  Jeg hadde et møte med statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Arbeids- og Sosialdepartementet den 25. september 2014, hvor jeg overleverte varslingen om  dårlig håndtering av en vunnet varslersak i rettssystemet. Med konkrete spørsmål som beviser at de statlige organene som har ansvar for det som har blitt varslet om overhodet ikke har fulgt opp de alvorlige sakene som har blitt varslet om.

De to departementet det gjelder er: Justis- og beredskapsdepartementet (JD) som har ansvaret for Direktoratet for samfunnssikkerhet og - beredsskap (DSB), samt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som har ansvar for Statens Strålevern. 


Justis- og beredskapsdepartementet (JD)
  
Varslingen blir overlevert den 25. september 2014. Jeg får en mail  den 18. desember 2014, at JD har mottatt varslingen. Da JD etterhvert svarer meg, etter maaange purringer fra min side, oppdager jeg til min forskrekkelse at min varsling, som går på at DSB ikke har gjort jobben sin, blir videresendt fra JD til DSB. Altså; etter mange purringer mottar jeg svar, uten at de svarer på det jeg faktisk spør om, og således heller ikke ønsker en kommunikasjon med meg som varsler.

Svarene de gir meg er som følger:

• De innrømmer at det har vært store avvik, men ønsker ikke, og vil ikke åpne saken igjen, fordi de anser saken som gammel. 

• De henviser til Arbeids- og sosialdepartementet da varslingsparagrafene er nevnte departementets ansvar, og ikke JD sitt ansvar. Da jeg klager på dette, skriver JD at de ikke anser meg som varsler da jeg ikke jobber i DSB og kan således ikke varsle JD om DSBs håndtering av dårlig oppfølging av en vunnet varslersak i rettssystemet, en varslersak som jeg vant! 

• Jeg må da påberope meg § 100 i Grunnloven, da JD ikke vil anse meg som en varsler jmfr. AML §§2-4, 2-5 i denne saken som gjelder min egen sak, dvs. varsling om dårlig håndtering og oppfølging fra DSB sin side i vunnet varslersak i rettssystemet, med rettskraftig dom. Jeg vant iht §§2-4 og 2-5!

• Når det gjelder dette samt alle de andre ubesvarte spørsmålene, velger JD å ikke svare, og igjen anser saken som ferdig. 

Arbeidstilsynet så i sin tid alvorligheten i det jeg varslet om og anbefalte DSB i 2011 å anmelde saken til Økokrim (37% av fjernvarmeredningen ble kjøpt opp av Hafslund Varme fra Viken Fjernvarme for 2 milliarder kr i 2007, rett før varslersaken). Dette fordi Arbeidstilsynet hadde tidligere vært involvert i en lignende alvorlig sak med flg. utfall: bedriften ble anmeldt til Økokrim, og fikk en fellende dom med en tilsvarende betydelig bot. Mailen der Arbeidstilsynet anbefaler DSB å gå videre til Økokrim i min varslersak, har ikke engang DSB arkivert i saken!!

Arbeidstilsynet og deres dialog med DSB, viser at Arbeidstilsynet så at denne varslersaken, at både ansvaret og oppfølgingen, lå ene og alene på DSB. DSB opplyste således ikke ovenfor Arbeidstilsynet at ansvaret på fjernvarmelednignene i Oslo er et delt ansvar, dvs på DSB og NVE. NVE hadde ikke kjennskap til den alvorlige varslersaken fra 2007, som således også berører deres ansvarsområde, før Aftenposten informerer de våren 2014 etter flere hendelser i fjernvarmenettet i Oslo. At det hadde blitt utarbeidet rapporter som forsvarte det som hadde blitt varslet om, men at ingenting hadde blitt gjort, visste NVE heller ikke noe om.

Den dårlige oppfølgingen fra DSB blir også omtalt i Aftenposten den 15. april 2015, LES SAKEN HER

faksimile fra Aftenposten 15.4.2015

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Jeg klaget inn til HOD pga Statens Stråleverns dårlig håndtering, samt alvorlige brudd på Strålevernsforskriften;  bruk av radioaktive kilder i Oslo sentrum, uten bruk av sikkerhetsutstyr. Jeg ba om mine egne doserater, noe hver enkelt person som arbeider med strålevern skal ha på seg for å måle de totale dosene personen blir utsatt for (eks som brukes på røntgen på sykehus). Dette er lovbestemt jmfr. Strålevernsforskriften.

Saksbehandler i Statens Strålevern som håndterte varslersaken i 2007, blir satt til å være saksbehandler på klagen av hans eget arbeid i 2014. Denne saksbehandleren finner selvfølgelig ut at han overhodet ikke har gjort noen feil, og håndtert varslingen på godt og forsvarlig vis. Også her oppdager jeg at mine svar på min klage, har HOD oversendt og konfrontert med Statens Strålevern. HOD konkluderer (selvfølgelig) med at dette er en gammel sak og ikke ønsker å gjenåpne saken for å se om noe har blitt gjort feil. Dessuten skriver HOD at iom at jeg ikke har fått svar fra Statens Strålevern på mine doserater, har jeg heller ikke jobbet med strålevern.... Dette til tross for at jeg har vunnet et varslersak som også innebærer radioaktive isotoper!

Når man nå leser denne kortversjonen om hvordan man som varsler blir fulgt opp i en varslersak, tilsier det jo at det er nødt til å sitte kompetente mennesker i andre enden, som kan ivareta varsleren og om ikke annet påse at han får korrekte svar på sine henvendelser.

Når man står helt alene som en varsler, uten en fagorganisasjon i ryggen, som i mitt tilfelle, får man så "dum" behandling og arrogante svar, som man også da selvsagt forventer ikke blir besvart. Man har jo liten, eller ingen tyngde da man krever svar på lovbestemte spørsmål.

Derfor er det viktig, som Per Yngve Monsen og jeg arbeidet for i 2010/2011, at det etableres et eget varslertilsyn, som må ha ansvaret for å se om det er hold i varslingen. OG at det er dette tilsynet som fører saken mot bedriften, staten, kommunen etc, og ikke hver enkelt varsler. Til tross for at jeg har vunnet i rettssystemet, og fikk erstatning på kr 100 000,- (dette var beløpet fordi bedriften trakk tilbake alle 4 gangene de forsøkte å sparke meg, og at jeg således var ansatt i bedriften, dog sykemeldt, da dommen falt).

Ble etter den rettskraftige dommen frosset ut, og måtte slutte i jobben. I tillegg til dette løp mitt økonomiske tap etter min erstatning på tilsammen kr 300 000,-.

Derfor må jeg få lov til å spørre; Vil vi ha varsling i Norge. Hvis ja;  må varsleren være villig til å løpe risikoen og dekke alle kostnader selv, samt at man må ha fryktelig god tid; en varslersak går over mange år. Mrk: man har sågar plikt til å varsle når det gjelder liv og helse.  

Jeg får ukentlige telefoner fra varslere som har endt i økonomisk ruin allerede før saken har rukket og komme for retten, de har faktisk brukt alle pengene sine i forarbeidene til rettssaken, og har således ikke råd til å føre saken. Vi snakker her om millionbeløp. Igjen må jeg etterlyse det den daværende opposisjonen uttalte til pressen. Nå sitter de i regjering, og jeg forventer en snarlig håndtering av varslerparagrafene og de endringer som er nødvendige for at man nettopp skal lykkes med varsling i Norge. LES SAKEN HER

Hvorfor er det aldri snakk om konsekvenser for de som skal følge opp varslersaker, og som ikke gjør den jobben de er satt til? Varslingen blir trenert. Dette er tilfelle i samtlige varslersaker jeg har vært involvert i. Ingen konsekvenser for den som mottar varslingen, hvis den ikke gjør jobben sin. Dette gjelder også i høyeste grad de statlige organene. Det er jo disse som trenerer varslingen, og således trekker den ut, som nærmest håper på at varsleren skal gi seg. Her må man også få lov til å stille krav. Noe de nåværende varslingsparagrafer ikke demmer opp for, dvs. du har rett til å varsle, men det stilles ikke krav til å følge opp.

At nettopp to varslere, Schafer og Skog mottok Fritt Ords prisen, er viktig for at søkelyset på nettopp varslersaker er viktig for det norske samfunn. Oppgaven til Stortinget, må jo være å påse at de forskjellige departement klarer å motta varsler og behandle varsler som Stortinget sier at de skal gjøre. At departementene forstår betydningen og viktigheten til den jobb de er satt til å gjøre, og ikke bruker enhver anledning til å fraskrive seg ansvar. Det skal nevnes at i de brev jeg har fått fra henholdsvis HOD og JD, er det direktører og avdelingsdirektører som har signert.

Gjengangeren i en varslersak er jo at varsleren ikke blir ivaretatt av de offentlige instansene som har ansvaret. Fremgangsmåten på å motta og håndtere varsler av de ulike offentlige instanser, ble tatt opp i spørretimer på Stortinget i 2011. Det finnes ingen kontrolltiltak, som påser at statlige instanser faktisk etterlever det Stortinget sier at man skal gjøre i forhold til oppfølging og håndtering av varslersaker.

For å poengtere viktigheten av å ha et eget varslertilsyn, er jo at varsleren kun skal forholde seg til en part. Og at varslertilsynet  tar saken opp med de ulike offentlige instansene. Feks i min varslersak gikk varslingen på flg .måte: bedriftsleder, Arbeidstilsynet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredsskap, Statens Strålevern, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet.

Man må jo være jurist og statsviter, samt en kløpper i granskning og mailkorrespondanse, for å varsle i dagens Norge. For det er varsleren selv som må påse at varslingen blir fulgt opp. Det er da ikke noe vits i å varsle, hvis det eneste man oppnår er er å få et dokument etter diverse rettskjennelser, at man hadde rett. Det må jo være noen som følger opp varslingen! Det er jo nettopp derfor en varslersak tar 8 år, 14 år osv osv pga lang og nitidig kamp fra varslerens side rundt det at varslingen faktisk blir fulgt opp, og at det ikke bare blir et papir som viser at man har vunnet saken.

Hvordan skal man kunne klare å varsle anonymt, når det så og si er umulig å varsle med fullt navn, adresse, epostadresse og telefonnummer? Alt må jo dokumenteres og bevises i en varslersak.

"Ukultur" i kommunalt eid selskap!

Etter ulykken i Lund der fjernvarmeledningen røk,  Ulrika Jardfelt, vd Svensk Fjärrvärme uttalt seg i et intervju. Les hele artikkelen her: http://svenskfjarrvarme.se/Nyheter/Nyhetsarkiv/2015/Ovanligt-med-storre-lackor-i-fjarrvarmenaten/

I dette intervjuet kommer det fram at det er svært sjeldent at det er utblåsninger på fjernvarmenettet i Sverige. Hun refererer til to hendelser i Sverige, nærmere bestemt til en utblåsning i Västerås i 1999, og en i Linköping i 2011.

Videre i intervjuet sier Jardfelt at man i Lund har et gammelt fjernvarmenett fra 1950-årene. Ut i fra intervjuet ser det i hvert fall ut som om man har kontroll på hendelser, og at man til tross for et gammelt anlegg fra 50-årene, også har kontroll på den gamle fjernvarmeledningen.

I Oslo startet man med fjernvarme i midten av 1980-tallet. Bare det siste året har det vært  tre store utblåsninger, bare i Oslo.

Men har man kontroll på fjernvarmenettet i Oslo? I dag er kravet at alle nye leilighetskomplekser og forretningsbygg  i Oslo skal kun basere seg på fjernvarme som energikilde, fjernvarme som altså leveres av en leverandør. Ut i fra en reportasje i Aftenposten, der lederen i en stiftelse bestående av 12 borettslag ble intervjuet, kan det virke som om at man overhodet ikke har kontroll på leveringskapasiteten og påliteligheten. At borettslag har 12 % energitap/svinn, er dette informasjon som kommer frem i markedskampanjen til Hafslund? Les hele reportasjen her: http://www.osloby.no/nyheter/Borettslag-gjor-oppror-mot-Hafslund-Varme-7628169.html

Bare for å ta for oss de siste 14 dagene i Oslo: i tillegg til den store utblåsningen den 26.1., var det også problemer den 6.2, se her: http://www.mediemix.no/detail/254828-Fjernvarmeproblemer-i-Oslo. Det er her jeg mener være en ukultur, dette fordi den 6.2. bruker eieren av fjernvarmenettet ord som "driftsproblemer", uten å definere hva årsaken er. Men skyldes dette en ukultur? og at man ønsker å ikke belyse hva slags problemer man står ovenfor. Viser til de to hemmeligstemplede rapportene, se tidligere blogginnlegg her: http://whistleblowernorge.blogspot.no/2015/01/nytt-bevis-pa-hva-flgende-kan-vre-nar.html

Vil bare for ordens skyld også vise til ett par tweets vedrørende det siste problemet i fjernvarmenettet den 6.2.:

Ut i fra disse meldingene ser det ikke ut til at det har vært planlagte driftsproblemer, men et oppstått problem.

Når man nå går inn å ser på Hafslund sine nettsider via linken de nevner i sin egen tweet, ser det ut som at de ikke har hatt problemer i det hele tatt: meldingene er borte!

Denne aktøren i markedet er nå eneleverandør i Oslo. Er det dette som skaper denne ukulturen? Oslo kommune har aksjemajoriteten på 56 %; er det derfor den politiske tilstedeværelsen er lik null?

http://www.hafslund.no/omhafslund/krav_til_leverandorer/3071

https://hafnohafslundno.blob.core.windows.net/files/omhafslund/leverandorer/HAFSLUND_Etiske_Retningslinjer_leverandorer.pdf

https://hafnohafslundno.blob.core.windows.net/files/omhafslund/leverandorer/HAFSLUND_Etiske_Retningslinjer_leverandorer.pdf

Det skal ikke stå på kravene denne aktøren stiller til sine leverandører. Men hvor åpne er de til sine egne eiere? Ut i fra det jeg varslet om i sin tid. Ut  i fra at de besitter to hemmeligstemplede rapporter, som de ikke engang frivillig har gitt fra seg til de statlige kontrollorganene. Og at de således ikke en gang har informert at de ikke overholder sine egne krav, er jo svært betenkelig i og med at dette er et kommunalt eid selskap.

Tidligere var det enda flere spesifiserte krav.

Det skal opplyses om at både rapporter og en mengde dokumentasjoner er overlevert til en sentral person i Oslo bystyre, men etter overleveringen har jeg ikke fått noen tilbakemeldinger. Vil senere komme tilbake til dette.


Etter vunnet rettskraftig dom i Borgarting Lagmannsrett i 2009/2010, hadde jeg og min medhjelper et eget møte der saken ble lagt frem for administrerende direktør i Hafslund Varme, sammen med prosjektansvarlig (prosjektdirektør) pluss diverse andre i toppledelsen. De lovet der at de skulle gå dypt inn i materien, og ha et godt samarbeid og informere meg som varsler i hvordan fremdriften skulle foregå. Etter møtet var det ett par mail der informasjonen gikk fra meg til de, men senere hørte jeg ingenting.

Det er tydeligvis mer viktig at det ser ut som om man har full kontroll på systemene, enn det er å følge opp systemene i eget system.

Jeg besitter flere mail helt opp til dagens dato som beviser at man bruker mer tid på bortforklaringer og løgnaktige påstander, enn at man egentlig vil rydde opp. La oss håpe at det ikke skjer en lignende ulykke som i Lund, der en stk er omkommet og tre har alvorlige brannskader, før noen rydder opp i denne galskapen.

Angående "U"sikkerheten rundt fjernvarmeledningen i Oslo

Ulykken som skjedde i Lund i Sverige i kveld, der fjernvarmeledningen hadde en utblåsning, er tragisk. Men den setter lys på hva utfallet av hva en utblåsning kan være. I Oslo har man hatt flere lignende ulykker, men uten at noen har blitt skadet. I Lund har flere blitt behandlet for brannskader, da vannet sprutet ut med 88 grader celcius. Utblåsningen i Oslo denne måneden, holdt vannet 122 grader celcius.

Les hele saken i TV2 nyhetene her http://www.tv2.no/2015/02/06/nyheter/lund/varmtvann/sverige/6541032

Denne ulykken i Lund der en person har omkommet, og flere har fått brannskader,  håper jeg at norske myndigheter tar lærdom av. Skrekkscenariet er jo at man får en utblåsning tett ved en stor bygning, og at lekkasjen styres nedover istedet for oppover, som fører til at massen blir spylt vekk og at bygningen således kan få svært alvorlige skader.

Det er 60 mil med fjernvarmeledninger i Oslos gater. Det sier seg selv at det kan få fatale konsekvenser ved en utblåsning, både for infrastrukturen og oss mennesker som bor i Oslo by.

Jeg håper de riktige myndighetene får opp øynene, og tør å gripe tak i problemet og påser at nødvendig kontroll blir utført slik regelverket tilsier. La oss for guds skyld håpe at man tar erfaring av utblåsningen i Lund, og at vi ikke først agerer når ulykken har skjedd her i Oslo.

Min varsling gjelder ikke bare Oslo, men firmaet opererte på hele Østlandet.

Slik situasjonen har vært frem til nå, har eierne av fjernvarmeledningen brukt all sin tid på å forsvare firmaet som har bedrevet med svindel, istedet for å få kartlagt omfanget og konsekvensene svindelen kan medføre.

Konsekvensene ved en varsling, hvem har ansvaret?

Del 1.  

Del 2 kommer senest 7.januar 2015.

I denne bloggen vil jeg prøve å videreformidle håpløsheten rundt varsling. Dette også fordi jeg har kjent varsling på kroppen, og har vært igjennom rettssystemet, og er en av de få som har vunnet i henhold til varslingsparagrafene. Men hva er vitsen med å varsle? Hvis det eneste man oppnår er å vinne en varslingssak, er det jo ikke noe vits i å varsle, i hvert fall når man varsler om høyst samfunnskritiske forhold og som har allmenn interesse.

Varslingsparagrafene i Arbeidsmiljøloven, kom  1.1.2007, og har hele tiden hatt fokus på de reglene og veien varsleren må gå, og ikke hvem som har ansvar for å følge opp varslingen. Jeg trodde det var dette som var hovedmålet, at det faktisk var noen "hjemme" og som fulgte med og tok faktisk det samfunnsansvaret som ligger rundt og bak en varsling. Varslingen blir som regel en krig mellom de forskjellige statlige instansene, og krangling om hvem som egentlig har ansvaret for å følge opp.

Korrupsjon, brudd på lovverk, brudd på etiske normer og regler m.m. er jo nettopp de ting vi i Norge ikke vil ha i vårt samfunn. Vi sier i hvert fall at vi ikke vil ha det.  Det var nettopp dette som var hensikten ved å ha varslingsregler; for at det skulle bli lettere å si fra når dette foregikk i den bedriften du jobbet i. Derfor kom § 2-4, og for å beskytte han som sa i fra; kom §2-5.  Det kom jo sågar frem i varslingsparagrafene at du har en plikt til å varsle, det var nettopp denne plikten som førte til at jeg ble en varsler. Dette fordi; hvis en bedriftsleder beordrer deg til å være med på å gjøre noe ulovlig, er det faktisk du som gjør det ulovlige og som kan bli straffet. Det hjelper ikke å si at jeg ble pålagt. Satt på spissen; hvis en bedriftsleder sier at jeg må gå inn på en bensinstasjon for å stjele overtidsmaten min, hjelper det ikke for meg å si at det var min bedriftsleder som beordret meg til å stjele. Det er jeg som får straffen.

Noen av sakene som ble berørt av min varsling:  Fuel-ledningen til den nye fly-oppstillingsplasen på Gardermoen som sto ny i 2007/08, ble avstengt etter min seier i Lagmannsretten og etter at en hemmeligstemplet rapport ble kjent.   Faksimile Romerikes Blad

Hafslund Varme lekker som en sil.
Hafslund holdt tilbake en hemmelighetsstemplet rapport fra 2010, samt at Hafslund holdt kritisk rapport hemmelig også i 2013  Pga arbeidet Aftenposten har gjort, kom disse rapportene fram, samt  det faktum at det var nettopp dette jeg varslet om i 2007. Disse rapportene ble ikke NVE gjort kjent med ved det første tilsynet de hadde hos Hafslund i 2013, og det er faktisk Aftenposten sitt grundige arbeid som gjorde at Hafslund måtte gi fra seg de hemmeligstemplede rapportene. NVE har uttalt til pressen at de aldri har tilsyn hos en bedrift to ganger på så kort tid tidligere.
Faksimile Aftenposten

Artikkel fra Teknisk Ukeblad der NVE fant 11 avvik hos Hafslund - og at noen avvik i 2014 var de samme avvik som i 2013 som forøvrig hadde blitt rapportert som lukket i 2013.