Hvor dårlig kan man håndtere en varslersak?

Som jeg også tidligere i denne bloggen har skrevet om, er emnet varsling nå igjen blitt en het potet! Og at det igjen gjelder det politiske miljøet blir jo bare prikken over i'en. når det gjelder Arbeiderpartiet som hardnakket mener at regelverket rundt varsling har vært godt nok, og at de sågar i 2010 gikk i mot forslag da saken min var oppe på Stortinget, der Per Yngve Monsen og jeg prøvde å gjøre endringer på dagens varslingparagrafer, da disse ikke ivaretar varsleren på en god nok måte.

Varslingparagrafene ser bare så altfor fine ut på papiret, men i virkeligheten og som vi gjentatte ganger sa allerede i 2010; ikke er gode nok hvis/om varslingen gjelder ledelsen i firmaet.

Jeg vil også da sitere artikkelen som sto i Aftenposten "Vil ikke ha sakene i retten
De rødgrønne partiene mener at gjennomslag i domstolene er et lite relevant mål for hvordan regelverket virker.

De peker på at det snarere er ønskelig at varslere ikke skal gå rettens vei, men få ryddet opp i kritikkverdige arbeidsforhold gjennom en intern prosess på arbeidsplassen." . sitat sluttHva var det AP har ment med disse uttalelsene? 
Grunnen er ikke å henge ut AP, men AP har motarbeidet å endre varslingsparagrafene, og de mener at paragrafene i dagens lov er gode nok.  
videre sitat: " De tre rødgrønne mener at dagens arbeidsmiljølov, slik den forvaltes og følges opp av Arbeidstilsynet, er tilfredsstillende og at noe nytt organ ikke er nødvendig." sitat slutt. Jeg håper at AP går bort i fra denne konklusjonen i dag, da slik det fremstilles i mediene i dag; klarer ikke AP selv og håndtere slike saker. 

Som jeg tidligere har skrevet i min blogg, til tross for seier i Lagmannsretten, var det mange som mente at saken burde ankes opp til Høyesterett for å få en premiss i rettssystemet hva angår varsling, pluss at jeg da også trolig ville fått erstatning som kunne dekket opp mine tap til tross for seier.

Per Yngve Monsen var en stor pådriver og forsøkte iherdig å få med seg samarbeidspartnere som NHO og LO.

NHO uttalte seg positivt til å støtte. Mens LO nektet, og mente, som Arbeiderpartiet og de rødgrønne, at dagens varslingssystem i regelverket var gode nok. De uttalte seg også at varslingssaker helst bør løses internt og ikke tas i rettssystemet. Dette er jo da i samråd med APs uttalelser i avsnitt ovenfor.

Og argumentasjonen for at varslingsparagrafene fungerte og at man ikke skulle ta sakene inn i rettsystemet, ble også den gangen uttalt "så dårlig ledelse har vi faktisk ikke i Norge".

Som man ser av disse linken, https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/JJGL7/LO-svikter-varslerne ser  man at Per Yngve Monsen  i dette intervjuet og fortelle om at han har forsøkt å få støtte fra LO i min sak, men LO nektet. Her vises både LOs og APs trenering og uvillighet til å  se at det er store mangler for å ivareta varslerne : Sitat fra artikkel i Aftenposten "Stenstad anket erstatningsutmålingen til Høyesterett, men ble avvist. Monsen mener erstatningsbeløpet er avgjørende for varsleres rettssikkerhet, og han kontaktet LO for å høre om de ville fronte Stenstads sak. LO var ikke interessert." og her Ber LO komme på banen


LO innrømmer etter innlegg fra Monsen, så har LO strukket seg så langt at de har sovet i timen hva gjelder varsling.Og dette var i 2010. Hva har de gjort i ettertid for å styrke varsleren? når de innrømmer at de har sovet i timen i 2010? (Har man gått tilbake til soving?)

Fra 2010 og frem til 2012 jobbet vi iherdig for å gjøre de nødvendige endringene i varslingsparagrafene, og at vi poengterte viktigheten ved å ha et eget varslertilsyn som skulle ha som formål og ivareta varsleren i en varslersak. Da varsling er et meget ømtålelig punkt for enhver bedrift, organisasjon og politisk parti. På dette tidspunktet valgte AP og støte seg til Fafo sin rapport fra 2010, og ignorere de  tilbakemeldingene som kom frem fra flere varslere på denne tiden. Problemet til Fafo er nettopp ordet "varsling" og hva som skal være med i ordets betydning "varsling". Av Fafo sin rapport, og grunnlaget for dens konklusjon i 2010, var jo at med så mange varslinger og så mange løste varslingssaker; fungerte varslingsparagrafene ut i fra sin hensikt. Da må vi jo bryte dette ned til ordet "varsling" igjen. At det blir varslet til ledelsen at Gunhild trenger ny kontorstol, og at Gunhild får denne stolen, er ut i fra Fafo sin rapport en varsling og varslingen er dermed også løst.

At Stortinget betaler så mye penger for en så slett rapport og enkel konklusjon, er intet mindre enn fantastisk!

For det er jo som  man i disse dager debatterer i mediene; det er når varslene gjelder ledelsen vi finner de største og alvorligste sakene. Sitat VG dd "AP ansatte kritiserer Giske i hemmelig rapport: hvem skal vi gå til når det er ledelsen som er de jævlige?" For det er faktisk stor forskjell på varslingssaker, men dette har man ikke villet se på. Dette var også den samme begrunnelse i 2010/11.

Stortinget spørretime fra 2. desember 2010 Her er bl.a. min sak brukt som eksempel. Monsen og jeg jobbet for å få til endringer for å verne varsleren. Hva skjer med en varslersak etter at saken er ferdig i rettssystemet? Ingenting! Ingen følger opp varslingen. Ingen har ansvaret!  Det vi mente er at det må være en egen selvstendig varslerenhet som overhodet ikke har noe med Arbeidstilsynet å gjøre. For Arbeidstilsynet har en veiledende rolle, men når selv Arbeidstilsynet bruker min sak som skremselspropaganda om "hvorfor man ikke skal varsle,  man ødelegger sin yrkeskarrière. Man oppnår ikke engang og få dekket sine kostnader i en evt. rettssak".

Jeg henviser til tidligere blogginnlegg, fra 15. februar 2015, der jeg tar opp begrepet og ordet "varsling".

Etter trykket mot AP den siste uken, blir det for meg litt sånn "takk for sist". De klarer ikke selv å håndtere varsler, til tross for at de i mange år har sagt og ment at dagens lovverk er håndterbart og enkelt og forholde seg til.

Det er viktig å ikke dømme noen iom at Giske selv er sykemeldt, og ikke uttaler seg om saken. Men; jeg mener han har lagt opp til denne debatten og denne forhåndsdømmingen iom at han beklaget sin oppførsel, samt at han ikke ser bort i fra at det ville komme flere varslingssaker mot han. At han uttaler selv, at det er han som har kommet med konklusjonen om at han midlertidig trekker seg som nestleder, hvorpå Støre uttaler at det er han som har foreslått ovenfor Giske at han skal trekke seg.

I tillegg til dette har Giske gått over til Donald Trump-metoden, der han i dag  den 2.1.18 uttaler seg at varslene som har kommet inn er"fake news"

Tajik velger å lese varslene høyt på møte den 2.1.18, når Støre sier at disse skal hemmeligholdes. Dette viser jo at ledergruppen er totalt splittet i hvordan håndtere en varsling, da Støre selv har uttalt at ingen av disse varslene blir offentliggjort og skal behandles konfidensielt internt.

Det er ikke for å forhåndsdømme Giske, men Giske sine uttalelser, samt AP sin håndtering med diverse intervjuer, da med Anniken Huitfeldt,  og Raymond Johansens uttalelser allerede i 2011 , Giskes egne uttalelser. Og ikke minst; alle Tajiks uttalelser og håndteringer, tilsier at det har vært en historie rundt Giske og hans oppførsel i mange, som igjen legitimerer at man kan forhåndsdømme. Vi snakker jo tross alt om ledelsen i det største partiet i Norge.

Dette er jo nettopp et bevis på at en vanlig ledelse ikke klarer å håndtere en intern varsling der ledelsen selv blir innlemmet i varselet. 

Det blir spennende å se om varslerutvalget som nå utarbeider en ny endring rundt varsling i Norge, klarer å tenke på bedriftsmarkedet og dems plikter og lover ovenfor hverandre. Og om dems forslag til endringer blir vedtatt av Stortinget. På lik linje som en arbeidstaker har plikt til å varsle, når det gjelder liv og helse, må dette også gjelde bedriftsmarkedet seg i mellom. (Hvis en bedrift oppdager at en annen bedrift driver uetisk eller driver med korrupsjon, er denne også pliktig til å melde i fra. Det er den ikke i dag...?!)

Iom at vi har en historie fra 2010 går jeg nå ut i fra at også AP og LO vil støtte en endring av varslingsparagrafer som aldri har virket etter sin hensikt.

At det ikke blir teoretiske flotte ord, men at ordene blir konkretisert og at det er gjennomførbare beslutningsorganer som lar seg fungere i praksis.

For i mine tidligere blogginnlegg, har jeg nettopp bevist at de statlige organene som pr i dag har som oppgave og følge opp, ikke klarer og håndtere varslersaker.

Jeg ønsker forøvrig alle lesere et Godt Nytt År!

Ansvarliggjørelese etter en rettskraftig dom i rettsystemet. Hva med de faktiske lederne?

Ønsker å belyse tross innrømmelser, hvor langt ledere i NDT-bransjen vil gå for å vinne frem i en opplagt varslersak. Dette gjør jeg ved å referere til anketilsvaret og motanken til Høyesterett som ledelsen i Norweld forsøkte og nå frem med. Dette har jeg tidligere forsøkt å få frem ovenfor bransjen uten å lykkes. Anketilsvaret er ikke annet enn et offentlig dokument.

Til tross for min seier i Lagmannsretten, gikk jeg på et dundrende tap fordi erstatningssummen ble lavere enn mine faktiske utlegg. Derfor anket jeg til Høyesterett, ønsket også å få en rettsavgjørelse fra Norges høyeste rettsinstans for å få laget en premiss for varsling i Norge.    

Før Lagmannsrettens dom viste internrapportene som Norweld viste til under rettssakene ingen kritikkverdige forhold ang det jeg varslet om, verken juks, brudd på etiske retningslinjer, brudd på NDT-regler brudd på etc etc. Norwelds ledelse ved administrerende direktør uttalte til media at Norweld  selv ville anke til Høyesterett. I ankebegjæringen til Høyesterett står det flg.:

« Det er korrekt at Stenstad har varslet om at det er rapportert ved et tilfelle av rapportering av kontroll med skjøtesveiser, hvor kontroll ikke er foretatt». Sitat slutt. Nei, jeg varslet om konstant juks og bedrag, og at dette var gjort i et system. Først muntlig, så skriftlig, til Norwelds ledelse.

Bare denne ankebegjæring til Høyesterett indikerer jo og tilsier jo at Norwelds ledelse burde fått en konsekvens, og burde blitt sett nærmere i kortene av bransjen selv. For innen NDT er det både holdninger og praksis som er viktige elementer.  

Dette beviser jo at selv etter en knusende dom i Lagmannsretten prøver man å komme unna med svindel. For det var jo først etter at Lagmannsrettens dom ble rettskjennende at de såkalte hemmeligholdte rapportene ble laget. I rapportene står det svart på hvitt at jobben anses som ikke-NDT arbeid. Når ledelsen i firmaet går så hardt ut, før disse rapportene, men legger seg langflate etter at rapportene er skrevet; syns jeg det er svært merkelig at verken myndigheter og bransjen generelt gjør strakstiltak, og at dette får konsekvenser også for ledelsen som tross alt valgte å gå så hardt ut mot varsleren.

Tenk hvis bransjen hadde stått på og hjulpet meg før rettssakene, da hadde jeg sluppet og gått den tunge veien gjennom rettssystemet. Hvis bransjen hadde engasjert seg fra første stund da varslingen inntraff, så hadde operatøren/varsleren sluppet å stå i dette alene og hele tiden måtte bevise at kritikkverdig forhold forelå. Fuelledningen på Gardermoen dundret og gikk i 3 år før jukset ble offisielt avdekket, og ledningen umiddelbart ble stengt av. Tenk hvis det også der hadde skjedd en ulykke. Ledelsen kunne lett avdekket jukset på fuelledningen hvis de virkelig var interessert i å avdekke juks i egen bedrift.

Det paradoksale er; nå 9 år etter at jeg varslet, står det på NDT-foreningens nettsider: "Operatøren er ofte den eneste som kan registrere feil og mangler før katastrofen inntreffer". Det er vel og bra og ha dette på hjemmesiden, men hvor skal operatøren henvende seg? Jeg forsøkte å få med meg NDT-foreningen for 9 år siden, men de var totalt fraværende, og jeg tror faktisk ikke situasjonen er bedre i dag. Ingen vil ta i alvorlige hendelser. Jeg kan stille spørsmålet åpent, for jeg er jo ikke i bransjen lenger. 

Håper at denne saken og historien rundt min varslersak, kan starte en diskusjon i NDT-bransjen, og at man nettopp må ta stilling til dette og ikke bare skrive om det. Og det er jo nettopp da det er så viktig at bransjen samles om nettopp det å støtte den som sier i fra. Det eneste jeg kan se at ble gjort for 9 år siden, var at det ble skrevet om etikk og moral også da, på NDT-foreningens nettsider, og det står det samme den dag i dag. Det skrives om etikk og moral og viktighet rundt dette, men hvor skal operatøren henvende seg når problemet oppstår?  Det er jo dette bransjen må få på plass. Det er ikke lett å varsle om svært tekniske detaljer ovenfor kontorister. Det er jo de som vet betydningen av det som må ta i saken.

Saken min er jo tross alt 9 år gammel pr i dag, og er fortsatt høyst levende. Det merksnodige er at Hafslund som har blitt svindlet i denne saken, verken vil stille økonomiske sanksjoner eller prøve å rette opp feilene, men tvert i mot hemmeligholder. Snakker vi om korrupsjon her? 33% av rørnettet ble kjøpt opp av Hafslund et halvt år før jeg varslet. For 2 milliarder kr. Da ser man verdien; 33 % + 67 % er hvor mange milliarder? I tillegg jobbet Norweld med fjernvarme på hele Østlandet. Og husk; svindelen ble gjort i et system, noe også de senere rapportene tilsier. 

Det er dette jeg mener er det vesentlige hvis man skal lykkes med varsling innen NDT-bransjen. Jeg mener at ledelsen bør får konsekvenser når man både lyver i rettssystemet, og prøver å bagatellisere. For ledelsen er jo tross alt i bransjen i dag. "Tullingen" som varslet, er ikke i bransjen i dag. Så man kan jo spørre seg, hvem som egentlig gikk av med seieren i denne varslersaken? 

Merk at i rettsapparatet i en varsler-sak; må faktisk varsleren bevise at han har beviser som kan bevise at bevisene holder mål.

I ankebegjæringen til Høyesterett forsøkte Norweld å bruke de samme personene som i senere tid ble fratatt sertifikatene sine, etter at Lagmannsrettsdommen ble rettskraftig, som vitner mot varsleren. Tross alt, en av de vi snakker om her som mistet sine sertifikater, var ansvarlig for det etiske rådet i en av de få om ikke det eneste, talsrøret for bransjen. Forstå det den som kan… Det eneste bransjen svarte med på generelt grunnlag etter at rapportene forelå, var at dette såkalte etiske rådet, ble lagt ned.

Videre i ankebegjæringen så krever ledelsen å oppheve dommen «som følge av mangelfulle domsgrunner hva gjelder spørsmålet om det foreligger kritikkverdige forhold.»

Etter at avdelingsleder gikk av under rettssaken, tok ledelsen og ansatte den andre på avdelingen som avdelingsleder, som senere mistet sine sertifikater. For øvrig brukte ledelsen denne personen som vitne mot meg, under rettssaken i Lagmannsretten.

Videre i ankebegjæringen bruker ledelsen som kronvitne «ansvarlig NDT-tekniker» sitat slutt, som jobbet på hovedkontoret, hvorpå han jobbet ansvarlig på røntgen uten nødvendig NDT-sertfikat. Han skrev riktignok ikke rapportene, men utførte oppdraget, dvs han har jobbet på hovedkontoret innleid på Oslo-kontoret og jobbet med jukset. Han mistet ikke sertifikatet, fordi han ikke hadde sertifikatet den gangen. Fantastisk! -  Han er i bransjen den dag i dag.  

Etter Lagmannsrettens kjennelse der jeg ble tilkjent rettmessig sykelønn, bruker ledelsen i ankebegjæringen til Høyesterett dette som erstatningskrav?  Den rettmessige lønnen under min sykemelding nektet arbeidsgiver å godkjenne, med det påskudd om at jeg skulle ha forfalsket sykemeldingene, dette til tross for at legen sendte brev til arbeidsgiver. 3 mnds sykepenger ble først utbetalt etter den rettskraftige dommen, dvs 3 år etter sykemeldingen. 

Ang kunde som det vises til i ankebegjæringen til Høyesterett: her nektet jeg å utføre MT (magnetisk materiale) på rustfritt ikke-magnetisk materiale. Samme produkt hadde blitt godkjent fra Norwelds kontor i flere år tidligere, og det er klart; når jeg nekter, er jeg en vanskelig NDT-operatør.   

At ledelsen blir såkalt «frikjent» etter disse harde påstandene er forkastelig, og på den måten setter bransjen i et dårlig lys.

Igjen; håper jeg at denne varslersaken setter søkelys på at man faktisk kan si ifra, og ved slike alvorlige brudd at også ledelsen blir satt til ansvar, og ikke bare operatørene som jukser. Når man har internrevisjon av en egen avdeling, og det er flere med nivå 3-sertifikat som er med på internrevisjonen og godkjenner revisjonen, bør også disse få en konsekvens. Det er ikke hevnmotiv som er årsaken til at man må sette søkelyset på den ansvarlige part, men uten konsekvenser sparkes ansvaret ned i verdikjeden i en bedrift. Dette blir tatt opp til stadighet i varslersaker som for eksempel i Telenor, Yara, DNB, Statoil, tom i Politiet (Monika-saken), osv. Viktigheten er at man dytter ansvaret og konsekvensene der det hører hjemme, det er vel derfor man har en ledergruppe/ledelse?

Når man ser alle mine blogginnlegg så skjønner man at i en varslersak så er Dette er en gammel varslersak som til stadighet kommer i media, og til stadighet er en tikkende bombe. Det jeg prøver på i min blogg, er å stå på en bruskasse og skrike: "Ta min varsling alvorlig og rydd opp!" Setter min store lit til NVE som nå venter på den endelige sluttrapport, dog revidert for tredje gang av Hafslund. 

PS kommunikasjonsdirektør i Hafslund Varme går ut i media, Aftenposten, og sier at det ikke står på penger, og at kostnaden for Hafslund i denne saken, ligger på 2-3 millioner kr. Dette blir for meg totalt forvirrende, dette fordi; man skal etterkontrollere 750 nedgravde sveis +++, for en prislapp på 2-3 millioner kroner? I tillegg til dette har man tidligere fått en tredjepart til å se på 310 sveis som ikke har blitt godkjente, og som de ikke har gjort noe med, der det konstateres at det er 25% feil. Dvs at kontrollen bare av disse sistnevnte 310 sveis, er 700 kontroller, noe som igjen tilsier at man helt sikkert finner flere feil, noe som fremkommer av rapporten. At Hafslund Varme og kommunikasjonsdirektør bagatelliserer kostnadene ned til 2-3 millioner kroner, tilsier at man ikke har begrep på hva slags kostnader vi står ovenfor her. Jeg ønsker definitivt navnet på den graveentreprenøren som gjør dette arbeidet til denne prisen. Jeg har en kamerat som skal drenere rundt huset sitt, og ønsker en rimelig graveentreprenør. 

Habilitet: når en varslersak skal etterkontrolleres

Jeg har måtte ha en pause fra å skrive, men er nå på "beina" igjen..

Siden siste blogginnlegg har det nok en gang vært stor media-aktivitet hva gjelder varsling, både korrupsjonssaker og brudd på regelverk mm. Sakene som har vært oppe har hatt stor samfunnsmessig betydning, men jeg vil igjen påpeke at det er mange andre saker som faktisk har blitt prøvd både mot media og mot de statlige organene. Disse sakene har ikke fått oppmerksomhet i media pga av at de ikke har vært "store nok". Men husk; påkjenningen er like stor for varslerne i de sakene som ikke er store nok til at de kommer i media. Til min store forundring blir ikke dette nevnt i stor nok grad, men flere jeg har vært i kontakt med sliter menneskelig. Frustrasjonen over at ikke myndighetene har større fokus på området, er fortsatt like stor.

Siden siste blogginnlegg har det faktisk også skjedd noe i min egen varslersak; varslersaken som startet tilbake i 2007. Her er, som tidligere nevnt, NVE sterkt engasjert og ønsker tydeligvis å rydde opp. Jeg har i den senere tid bedt om videre innsyn i min egen varslersak, og ser hvor tungrodd systemet fungerer. Vil derfor i dette innlegget vise ovenfor leserne, hva vi her snakker om. Dette blogginnlegget er også basert på faktaopplysninger, for at man som leser enklere skal forstå dette tungrodde systemet. Et system som viser at man egentlig ikke vil ...

Som tidligere nevnt er det ikke uvanlig at varslersaker går over mange år. Bare som et eksempel så gikk det 15 år før det ble ryddet opp i  Unibuss-saken der varsleren Jan Erik Skog varslet. Han fikk som kjent Fritt Ords Pris 2015 sammen med varsleren i Monika-saken, Robin Schaefer.

I dette blogginnlegget og i den siste vedlagte rapporten, ser man jo at også i min varslersak er man ikke ferdig. Denne rapporten heter "Plan for gjennomføring av uavhengig tilstandskontroll hos Hafslund Fjernvarme" - Rapporten er utarbeidet september 2015 for gjennomføring våren/sommeren 2016. Dette tiltaket har blitt påtvunget Hafslund Varme pga pålegget fra NVE høsten 2015, som et resultat av alle de utblåsningene i fjernvarmeanlegget som har vært i Oslo de to siste årene. 

Ovenfor de offentlige myndighetene har jeg helt tilbake til den dagen jeg varslet, påpekt at man må kreve at ikke filmer (bevis i saken) blir kastet pga lagringsplikten. Det er ti års lagring, og i 2017 forsvinner alle bevismaterialene.

For at man skal se alvorligheten i det jeg varslet om, velger jeg å legge ut noe av det jeg har fått innsynsrett i etter at den vunnede varslersaken ble rettskraftig.  Fullstendig rapporter fra 2010 og 2011 kan leses her:
https://www.scribd.com/doc/273756940/Force-Technology-Certification-AS-Report-Dated-June-30th-2010 og https://www.scribd.com/doc/289488650/Force-Technology-Certification-as-Report-Dated-29th-of-September-2011
NB! For å få lest disse "hemmeligstemplede" rapportene kan du enklest gjøre dette via din PC; klikk på linken og hele dokumentet åpnes. Med mobil må du laste ned appen Scribd for å få lest, denne er gratis. Registrer deg via Facebook eller lag et brukernavn og passord. Gå tilbake til bloggen igjen, og klikk på linken igjen, åpne dokumentet i Scribd appen, og da får du lest hele dokumentet.  Jeg er nødt til å legge inn rapportene på denne måten fordi rapportene tydeligvis anses som hemmeligstemplede. Dette gjelder alle 3 rapportene.

Her kommer en forklaring på disse 2 rapportene. Den tredje rapporten kommer jeg tilbake til.

Force 1-rapport

Denne rapporten ble først lagt til grunn etter at det lå en rettskraftig dom i Lagmannsretten. Tenk hvis bransjen hadde gått inn på et tidligere tidspunkt, og jeg hadde kunne bruke denne rapporten i rettsaken. Da kunne jeg ha spart meg for både de psykiske og fysiske påkjenningene dette har gitt meg. Denne rapporten bekrefter fullstendig det jeg har varslet om.

Omfanget og alvorlighetsgraden må ses ut i fra at 3 medarbeidere mistet alle sine sertifikater og således retten til å utføre NDT-yrket, samt at 2 andre fikk en skriftlig advarsel hvorpå den ene fikk en så kvass omtale at hvis det kom frem flere ting ville også denne personen også risikere og miste sine sertifikater.

Det skal nevnes at 1 av de som mistet sine sertifikater og retten til å utøve dette viktige yrket, NDT, var formann i det etiske rådet i bransjens eget organ. - Iom at jeg fikk så liten støtte fra bransjen, syns jeg dette er litt viktig å få med seg fordi; under rettssaken i Lagmannsretten hadde bransjen et landsdekkende seminar i samme by som rettssaken ble ført. Ingen fra bransjen var tilstede som tilskuere under rettssaken, men ett av temaene som sto på dagsordenen under dette landsdekkende møte, var etiske retningslinjer innenfor NDT-yrket!

For at bransjen ville ta i saken, var det faktisk slik at det var en som måtte varsle bransjen om at det hadde vært en varslersak der varsleren vant og at således bransjen måtte undersøkte hva som hadde skjedd. Dette til tross for at denne saken var velkjent i den lille bransjeorganisasjonen som NDT-yrket tilhører.


Force 2-rapport

Det er denne rapporten Hafslund Varme bemerker ovenfor Aftenposten at kan friskmelde fjernvarmenettet i Oslo, men at de ikke ville gi rapporten ut til media. De mente at dette var et bedriftsdokument som Hafslund hadde eierett til, men det de kunne si, var at denne rapporten friskmeldte fjernvarmenettet til Hafslund. Dette ble sågar brukt mot Aftenposten, da Aftenposten begynte å undersøke saken. Jeg anbefaler på det sterkeste å lese denne rapporten!

Rapporten gjør nettopp det stikk motsatte, nemlig den konstaterer hvor "råtten" fjernvarmenettet i Oslo egentlig er, og hvor lite kontroll det har vært på fjernvarmenettet, noe som igjen bekrefter det jeg varslet om. Som en påminnelse var Force 1-rapporten basert på fuelledningen på Gardermoen, noe som selvfølgelig også inneholdt min varsling. Men hovedtyngden i min varsling gjaldt Hafslund Varme og fjernvarmenettet. Fuelledningen på Gardermoen gjaldt ett oppdrag på ca 14 dager, mens min varsling gjaldt i hovedsak fjerrnvarmenettet, som faktisk kan gå tilbake til 1985 og frem til dagen jeg varslet i 2007.

Det som er mest skremmende her, er at Force 2-rapport er en betalt rapport for Hafslund, og at denne rapporten ikke ble lagt fram for de offentlige myndighetene under den første inspeksjonen som NVE hadde hos Hafslund Varme i 2013.  Denne rapporten ble først framprovosert ovenfor myndighetene av Aftenposten. Det skal også nevnes at ei heller Force 1-rapport ble lagt frem av Hafslund i nevnte inspeksjon.

Igjennom det helvete som jeg opplevde, både fysisk og psykisk, i min varslerprosess, blir jeg faktisk provosert av at et firma kan lage en så slående rapport i 2010, og at man igjen utfører en annen rapport, riktignok en betalt rapport, mot kunden Hafslund Varme, året etter. Rapportenes konklusjon er jo identiske hva gjelder den dårlige kvaliteten på utførte NDT-oppdrag. At dette seriøse firmaet ikke ser at man har en plikt til å gå videre med en så slående rapport som Force 2-rapport faktisk er, og at man ikke varsler myndighetene, må da være bekymringsfullt.

Dette tilsier jo at det er noe galt med varslingssystemet i Norge. For det står faktisk at man som arbeidstaker har plikt til å varsle hvis det går ut over liv og helse. Og denne definisjonen er det svært vanskelig å leve opp til; når man selv skal definere liv og helse, tydeligvis. Hva gjelder innenfor bedriftsmarkedet, dvs i dette tilfellet, Force Technology; har man ikke i bedriftsmarkedet noen plikt til å varsle offentlige myndigheter når og hvis dette går ut over liv og helse? Er det noe man har glemt her? Er bedriftsmarkedet fritatt for å varsle? Konsekvenser i en liknende sak; viser her til hendelsen i Lund i Sverige i år, der en omkom og 6 kom på sykehus.

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB i Tønsberg) har jo blitt informert om denne saken. Samt at de i hvert fall har mottatt Force 1-rapport. Men de har ifølge dem selv, et svært dårlig system for å fange opp slike varslingssaker med dokumentasjon.  Her vises det jo at de forskjellige statlige instanser ikke samarbeider, og på bakgrunn av den dårlige kommunikasjonen mellom de ulike etater, har ikke den etaten som  faktisk har ansvaret, nemlig NVE, fått vite om varslersaken og omfanget av det det ble varslet om, i det hele tatt.  Egentlig så blir dette en varsling ...

Nå håper jeg ikke leserne faller av. Men saken min ble varslet inn til DSB. Force 1-rapport ble utarbeidet etter at det forelå en rettskraftig dom. Force sendte denne rapporten til DSB med anmodning om at DSB måtte følge opp dette ovenfor politiet. Noe DSB selvsagt ikke gjorde.

Det er viktig å bemerke at Hafslund Varme ikke valgte de råd som kom frem i den hemmeligstemplede Force 2-rapport. Det er først etter utblåsningene i 2014, og da NVE ble kjent med varslersaken samt Force 2-rapport, at det ble igangsatt en fremdriftsplan fra Hafslund sin side. DVS det ble ingenting gjort fra 2011 til etter utblåsningene i fjernvarmenettet i 2014 og NVE hadde et nytt tilsyn, noe som også er ekstraordinært iom at NVE hadde  tilsyn hos Hafslund Varme i 2013.

 

Under utblåsningene i fjernvarmeanlegget i Oslo i 2014 ble NVE informert om at det forelå en varslersak, av varsleren selv. Jeg ba selv om et møte med NVE og fortalte der min historie. Må her få lov til å berømme NVE som grep fatt i saken, men de satt selv igjen med mange spørsmål om hvorfor de ikke hadde blitt informert, og i hvert fall ikke fra DSB. (Dette kan leses i de tidligere blogginnleggene, med henvisning til diverse avisartikler.)


Force tredje rapport, som de titulerer "Plan for gjennomføring av uavhengig tilstandskontroll hos Hafslund Fjernvarme"

Force har utarbeidet en fremdriftsplan på hvordan Force kan kartlegge helsetilstanden på fjernvarmenettet til Hafslund. Denne rapporten kan leses her:
https://www.scribd.com/doc/288681390/Force-Technology-September-2015-Inspeksjonsplan-for-Uavhengig-Tilstandskontroll-Av-Sveiseskjøter

I gårsdagens mediebilde blir det stilt spørsmål rundt habiliteten til leder av Kontroll- og konstitusjonskomitéen og en av de involverte personene i VimpleCom-saken.  Nå har det kommet ut informasjon om at det viser seg at det ble varslet fra ansatte i Telenor, før høringen  til Kontroll- og konstitusjonskomiteen som ble holdt i januar d.å., om mulig korrupsjon i VimpleCom. Ledelsen i Telenor valgte å ikke informere om dette under høringen. Dette er også en av grunnene til at det blir krevd ny høring. Varslingen fra de ansatte har således ikke blitt informert til Stortinget.

Det er vel noe som heter habilitetsspørsmål i andre varslersaker også, slik som i min varslersak.

Mitt spørsmål er hvordan Force  klarer å holde tunga rett i munn: At man ikke har meldt i fra den slående rapporten Force 2, og at man nå igjen skal begynne å lage en ny rapport. For meg ser det ut som at ikke Force har vært involvert i denne saken tidligere. Alarmerende! Fordi; her er det snakk om bilder som det er lagringsplikt på i 10 år. Hvorfor benytter man seg ikke av rapportene og bildemateriellet som foreligger i arkivet? For nå renner tiden ut, og det er kanskje det man iherdig prøver å oppnå, for; i 2017 er bevisene i arkivet foreldet og kastet.

I Force egne rutiner for hvordan man skal jobbe for kunder i NDT-bransjen, er en av forutsetningene at når man skal kontrollere så skal det være opp til NDT-operatøreren som skal velge hvilke sveis, noe som også blir presisert i utdannelsen man tar som NDT-operatør. Mens i denne rapporten skal man kontrollere sveis der Hafslund selv skal grave opp og gjøre andre endringer, dvs her er det Hafslund som bestemmer hva som skal etterkontrolleres pga den manglende kontrollen.

Faren for at man her går på akkord med seg selv, dvs money talks, er urovekkende. Både for bransjen selv, dvs NDT-bransjen, myndigheter og ikke minst kunden. Og jeg stiller meg undrende til at Force fortsatt har habilitet til å utføre dette oppdraget for Hafslund. Jeg henviser her til Force 1, samt Force 2-rapport. Merk: i Force 2-rapport henvises det aldri til den foregående rapport, ei heller til at det har vært en varsling ang nettopp fjernvarmenettet og brudd på de etiske reglene.

Selv om min sak er en av de få varslingsaker som har vunnet frem i rettssystemet, er det flere spørsmål som må besvares enn de svar som hittil har kommet frem. Dette fordi Hafslund kjøpte 67% av Viken  Fjernvarme (Viken Fjernvarme var eid 100% av Oslo kommune) for 2 milliarder kr. Oslo kommune har aksjemajoriteten i Hafslund Varme. Dette utgjorde ca 1/3 av det totale fjernvarmenettet i Oslo på dette tidspunktet. Avtalen ble inngått i 2006, og betalt i 2007, dvs det samme året jeg varslet.  Se omtale i NRK her: http://www.nrk.no/okonomi/oslo-selger-viken-fjernvarme-1.673530  - Dette her vil jo da si at Oslo kommune selger sin andel til Hafslund, og Oslo kommune har aksjemajoriteten (over 53%) i Hafslund.

Hafslund har selv uttalt at de var godt kjent med varslersaken, og at når Force 1-rapport hadde blitt utarbeidet, ble denne rapporten overlevert til Hafslund. Det er nettopp derfor det er nærliggende å spørre seg, om Hafslund derfor vil hemmeligholde dette for offentligheten?

I en vunnet varslersak der varsleren selv har lidd store økonomiske tap, vil jeg derfor igjen påpeke at vi i Norge ikke vil ha varsling, fordi varsleren blir ikke ivaretatt. Det er ikke slik som alle de andre svarene jeg har fått innen varsling, at "du må jo være fornøyd, du vant jo". Det er jo ikke derfor jeg varslet!

Det er folk i bransjen som i dag besitter høye titler og stillinger, som har vært med, eller har visst om, det som skjedde i Oslo fram til 2007. Det har ikke fått noen konsekvenser for disse personene. Hvorfor går lederne fri?  Og når man evt agerer, er det de lengst ned på organisasjonskartet det går ut over, og ikke de som faktisk satt med ansvaret.

I mitt neste blogginnlegg vil jeg også stille spørsmålstegn rundt politikere med manglende gjennomføringskraft i varslersaker.

Ingen krav til den som mottar varslingen. Kun krav til varsleren.

Gratulerer til Fritt Ords prisvinnerne Robin Schafer og Jan Erik Skog!

Gratulerer med prisen, og ikke minst, at det nå igjen settes fokus igjennom denne prisen på varslerne! La oss håpe at fokuset denne gangen vedvarer, slik at de helt nødvendige endringene kan bli gjort.

Det er jo helt fantastisk at det må 14 år med varsling før Unibuss-saken blir avsluttet, dvs de tiltalte har anket dommen, hvis anken går igjennom vil det gå enda 1 år.   Er det en ting som er sikkert; så må man ha tålmodighet og "frøktlig" god tid, den som varsler i norsk næringsliv. Min egen sak har jo "bare" tatt 8 år....

Dagsnytt 18 fra den 8. mai 2015, intervju med Jan Erik Skog kan ses HER (spol frem til 35 minutter).

Jeg støtter opp under hva Skog poengterer i dette intervjuet; ved etablering av et varslertilsyn, må det i så fall ha de nødvendige ressursene og myndighet, og være helt uavhengig. 


Nytter det å varsle i Norge?

I det politiske Norge, dvs på Stortinget, har man uttalt at man er avhengig av varslere (dette har blitt poengtert i spørretimen flere ganger, i 2010/2011). Og at man derfor lager spesifikke paragrafer og retningslinjer (NB disse må ikke brytes av varsleren) når man varsler:

Arbeidsmiljøloven § 2-4 om rett til å varsle, og §2-5 ang vern mot gjengjeldelse.

Det paradoksale i varslingsreglene i Norge er at det ikke er laget krav til hvordan varslingen skal mottas, noe som jeg i dette blogginnlegget vil bevise ovenfor leserne at det ikke er.

Som tidligere skrevet om, pga alvorlige hendelser i det jeg varslet om, ba jeg om innsyn mot det offentlige i min varslersak i 2014. Og oppdager da at ingenting har blitt gjort. Jeg får verbalt høre at jeg nå må være fornøyd, da jeg jo har vunnet i rettssystemet jamfør de nye varslingsparagrafene; både §§ 2-4 og 2-5. Nei, det å vinne en varslersak er ikke godt nok. For hvorfor varsler man da? For egen vinnings skyld...

Pga at det er store avvik i det offentlige organene som skal etterse varslingen og har ansvaret for det det varsles om, og at det ikke har blitt gjort noen ting, løftet jeg dette videre til to forskjellige departement; en varsling om dårlig håndtering av en vunnet varslersak, hvor de statlige organene ikke har fulgt opp varslingen  Jeg hadde et møte med statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Arbeids- og Sosialdepartementet den 25. september 2014, hvor jeg overleverte varslingen om  dårlig håndtering av en vunnet varslersak i rettssystemet. Med konkrete spørsmål som beviser at de statlige organene som har ansvar for det som har blitt varslet om overhodet ikke har fulgt opp de alvorlige sakene som har blitt varslet om.

De to departementet det gjelder er: Justis- og beredskapsdepartementet (JD) som har ansvaret for Direktoratet for samfunnssikkerhet og - beredsskap (DSB), samt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som har ansvar for Statens Strålevern. 


Justis- og beredskapsdepartementet (JD)
  
Varslingen blir overlevert den 25. september 2014. Jeg får en mail  den 18. desember 2014, at JD har mottatt varslingen. Da JD etterhvert svarer meg, etter maaange purringer fra min side, oppdager jeg til min forskrekkelse at min varsling, som går på at DSB ikke har gjort jobben sin, blir videresendt fra JD til DSB. Altså; etter mange purringer mottar jeg svar, uten at de svarer på det jeg faktisk spør om, og således heller ikke ønsker en kommunikasjon med meg som varsler.

Svarene de gir meg er som følger:

• De innrømmer at det har vært store avvik, men ønsker ikke, og vil ikke åpne saken igjen, fordi de anser saken som gammel. 

• De henviser til Arbeids- og sosialdepartementet da varslingsparagrafene er nevnte departementets ansvar, og ikke JD sitt ansvar. Da jeg klager på dette, skriver JD at de ikke anser meg som varsler da jeg ikke jobber i DSB og kan således ikke varsle JD om DSBs håndtering av dårlig oppfølging av en vunnet varslersak i rettssystemet, en varslersak som jeg vant! 

• Jeg må da påberope meg § 100 i Grunnloven, da JD ikke vil anse meg som en varsler jmfr. AML §§2-4, 2-5 i denne saken som gjelder min egen sak, dvs. varsling om dårlig håndtering og oppfølging fra DSB sin side i vunnet varslersak i rettssystemet, med rettskraftig dom. Jeg vant iht §§2-4 og 2-5!

• Når det gjelder dette samt alle de andre ubesvarte spørsmålene, velger JD å ikke svare, og igjen anser saken som ferdig. 

Arbeidstilsynet så i sin tid alvorligheten i det jeg varslet om og anbefalte DSB i 2011 å anmelde saken til Økokrim (37% av fjernvarmeredningen ble kjøpt opp av Hafslund Varme fra Viken Fjernvarme for 2 milliarder kr i 2007, rett før varslersaken). Dette fordi Arbeidstilsynet hadde tidligere vært involvert i en lignende alvorlig sak med flg. utfall: bedriften ble anmeldt til Økokrim, og fikk en fellende dom med en tilsvarende betydelig bot. Mailen der Arbeidstilsynet anbefaler DSB å gå videre til Økokrim i min varslersak, har ikke engang DSB arkivert i saken!!

Arbeidstilsynet og deres dialog med DSB, viser at Arbeidstilsynet så at denne varslersaken, at både ansvaret og oppfølgingen, lå ene og alene på DSB. DSB opplyste således ikke ovenfor Arbeidstilsynet at ansvaret på fjernvarmelednignene i Oslo er et delt ansvar, dvs på DSB og NVE. NVE hadde ikke kjennskap til den alvorlige varslersaken fra 2007, som således også berører deres ansvarsområde, før Aftenposten informerer de våren 2014 etter flere hendelser i fjernvarmenettet i Oslo. At det hadde blitt utarbeidet rapporter som forsvarte det som hadde blitt varslet om, men at ingenting hadde blitt gjort, visste NVE heller ikke noe om.

Den dårlige oppfølgingen fra DSB blir også omtalt i Aftenposten den 15. april 2015, LES SAKEN HER

faksimile fra Aftenposten 15.4.2015

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Jeg klaget inn til HOD pga Statens Stråleverns dårlig håndtering, samt alvorlige brudd på Strålevernsforskriften;  bruk av radioaktive kilder i Oslo sentrum, uten bruk av sikkerhetsutstyr. Jeg ba om mine egne doserater, noe hver enkelt person som arbeider med strålevern skal ha på seg for å måle de totale dosene personen blir utsatt for (eks som brukes på røntgen på sykehus). Dette er lovbestemt jmfr. Strålevernsforskriften.

Saksbehandler i Statens Strålevern som håndterte varslersaken i 2007, blir satt til å være saksbehandler på klagen av hans eget arbeid i 2014. Denne saksbehandleren finner selvfølgelig ut at han overhodet ikke har gjort noen feil, og håndtert varslingen på godt og forsvarlig vis. Også her oppdager jeg at mine svar på min klage, har HOD oversendt og konfrontert med Statens Strålevern. HOD konkluderer (selvfølgelig) med at dette er en gammel sak og ikke ønsker å gjenåpne saken for å se om noe har blitt gjort feil. Dessuten skriver HOD at iom at jeg ikke har fått svar fra Statens Strålevern på mine doserater, har jeg heller ikke jobbet med strålevern.... Dette til tross for at jeg har vunnet et varslersak som også innebærer radioaktive isotoper!

Når man nå leser denne kortversjonen om hvordan man som varsler blir fulgt opp i en varslersak, tilsier det jo at det er nødt til å sitte kompetente mennesker i andre enden, som kan ivareta varsleren og om ikke annet påse at han får korrekte svar på sine henvendelser.

Når man står helt alene som en varsler, uten en fagorganisasjon i ryggen, som i mitt tilfelle, får man så "dum" behandling og arrogante svar, som man også da selvsagt forventer ikke blir besvart. Man har jo liten, eller ingen tyngde da man krever svar på lovbestemte spørsmål.

Derfor er det viktig, som Per Yngve Monsen og jeg arbeidet for i 2010/2011, at det etableres et eget varslertilsyn, som må ha ansvaret for å se om det er hold i varslingen. OG at det er dette tilsynet som fører saken mot bedriften, staten, kommunen etc, og ikke hver enkelt varsler. Til tross for at jeg har vunnet i rettssystemet, og fikk erstatning på kr 100 000,- (dette var beløpet fordi bedriften trakk tilbake alle 4 gangene de forsøkte å sparke meg, og at jeg således var ansatt i bedriften, dog sykemeldt, da dommen falt).

Ble etter den rettskraftige dommen frosset ut, og måtte slutte i jobben. I tillegg til dette løp mitt økonomiske tap etter min erstatning på tilsammen kr 300 000,-.

Derfor må jeg få lov til å spørre; Vil vi ha varsling i Norge. Hvis ja;  må varsleren være villig til å løpe risikoen og dekke alle kostnader selv, samt at man må ha fryktelig god tid; en varslersak går over mange år. Mrk: man har sågar plikt til å varsle når det gjelder liv og helse.  

Jeg får ukentlige telefoner fra varslere som har endt i økonomisk ruin allerede før saken har rukket og komme for retten, de har faktisk brukt alle pengene sine i forarbeidene til rettssaken, og har således ikke råd til å føre saken. Vi snakker her om millionbeløp. Igjen må jeg etterlyse det den daværende opposisjonen uttalte til pressen. Nå sitter de i regjering, og jeg forventer en snarlig håndtering av varslerparagrafene og de endringer som er nødvendige for at man nettopp skal lykkes med varsling i Norge. LES SAKEN HER

Hvorfor er det aldri snakk om konsekvenser for de som skal følge opp varslersaker, og som ikke gjør den jobben de er satt til? Varslingen blir trenert. Dette er tilfelle i samtlige varslersaker jeg har vært involvert i. Ingen konsekvenser for den som mottar varslingen, hvis den ikke gjør jobben sin. Dette gjelder også i høyeste grad de statlige organene. Det er jo disse som trenerer varslingen, og således trekker den ut, som nærmest håper på at varsleren skal gi seg. Her må man også få lov til å stille krav. Noe de nåværende varslingsparagrafer ikke demmer opp for, dvs. du har rett til å varsle, men det stilles ikke krav til å følge opp.

At nettopp to varslere, Schafer og Skog mottok Fritt Ords prisen, er viktig for at søkelyset på nettopp varslersaker er viktig for det norske samfunn. Oppgaven til Stortinget, må jo være å påse at de forskjellige departement klarer å motta varsler og behandle varsler som Stortinget sier at de skal gjøre. At departementene forstår betydningen og viktigheten til den jobb de er satt til å gjøre, og ikke bruker enhver anledning til å fraskrive seg ansvar. Det skal nevnes at i de brev jeg har fått fra henholdsvis HOD og JD, er det direktører og avdelingsdirektører som har signert.

Gjengangeren i en varslersak er jo at varsleren ikke blir ivaretatt av de offentlige instansene som har ansvaret. Fremgangsmåten på å motta og håndtere varsler av de ulike offentlige instanser, ble tatt opp i spørretimer på Stortinget i 2011. Det finnes ingen kontrolltiltak, som påser at statlige instanser faktisk etterlever det Stortinget sier at man skal gjøre i forhold til oppfølging og håndtering av varslersaker.

For å poengtere viktigheten av å ha et eget varslertilsyn, er jo at varsleren kun skal forholde seg til en part. Og at varslertilsynet  tar saken opp med de ulike offentlige instansene. Feks i min varslersak gikk varslingen på flg .måte: bedriftsleder, Arbeidstilsynet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredsskap, Statens Strålevern, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet.

Man må jo være jurist og statsviter, samt en kløpper i granskning og mailkorrespondanse, for å varsle i dagens Norge. For det er varsleren selv som må påse at varslingen blir fulgt opp. Det er da ikke noe vits i å varsle, hvis det eneste man oppnår er er å få et dokument etter diverse rettskjennelser, at man hadde rett. Det må jo være noen som følger opp varslingen! Det er jo nettopp derfor en varslersak tar 8 år, 14 år osv osv pga lang og nitidig kamp fra varslerens side rundt det at varslingen faktisk blir fulgt opp, og at det ikke bare blir et papir som viser at man har vunnet saken.

Hvordan skal man kunne klare å varsle anonymt, når det så og si er umulig å varsle med fullt navn, adresse, epostadresse og telefonnummer? Alt må jo dokumenteres og bevises i en varslersak.

Varsling av dårlig oppfølging av vunnet varslersak i rettssystemet

 

I dette blogginnlegget vil hensikten være å belyse hvordan de statlige organene opptrer under en varsling, etter en varsling, samt hvordan de håndterer et varsel på dårlig håndtering av en tidligere vunnet varslersak.

Jeg har skrevet om hvordan det er å betrakte som en mal å være en varsler tidligere (link), og også behandlingen fra det offentlige i en varslersak er også her å betrakte som en mal. I og med at jeg har hatt så mange henvendelser fra andre varslere i årene etter å ha vunnet i rettssystemet, kan jeg faktisk si at dette er en mal på hvordan de som har opplevd en varslersak har opplevd, og erfart det offentlige. Jeg bruker min sak som eksempel, da alt i denne kan dokumenteres, men dette kunne like gjerne vært en hvilken som helst annen varslersak jeg er kjent med.

De kritikkverdige forholdene som berørte Statens Strålevern i min varsling, ble varslet om for å ivareta sikkerheten til innbyggerne i Oslo. Det gjaldt uvettig bruk av radioaktive stråler, dette er noe befolkningen ikke merker i nuet (verken ved et stort smell eller utblåsninger i fjernvarmenettet), derimot er dette skader, altså kreft, som kommer 3-7 år etter at man har vært utsatt for uvettig stråling, dvs for store doserater utført av uvørne NDT-operatører. 

Faksimile fra Statens Strålevern sine nettsider www.nrpa.no

 

En av de tingene jeg varslet om gjaldt uvettig bruk av radioaktive isotoper, dvs. radioaktive kilder, i Oslo sentrum. hvis man følger regelverket er ikke dette farlig, dvs når man beskytter allmennheten rundt, slik at ingen kommer innenfor det område som har for høy radioaktiv stråling. Problemet her var at vi ikke hadde måleutstyr for å avgrense det radioaktive område, vi brukte heller ikke sperrebånd for å avgrense område som var farlig.

Når jeg i 2014, pga. medias fokus rundt utblåsningene i fjernvarmenettet i Oslo, ba Statens Strålevern om innsyn i min egen varslersak fra 2007, ble jeg sjokkert over hvor lite Statens Strålevern hadde involvert seg. Dette til tross for alle de alvorlige påstander, påstander som alle senere ble bekreftet og verifisert. Hvis Statens Strålevern hadde gått dypere inn i saken, ville resultatet blitt enda mer sjokkerende, og enda større brudd blitt verifisert. Må her nevne den hemmeligstemplede rapporten fra 2010, der strålevernsansvarslig i firmaet jeg varslet i fikk en skriftlig advarsel, ikke av Statens Strålevern, men fra sertifiseringsorganet. Fordi sertifiseringsorganet som utarbeidet rapporten ikke kunne utøve annen straff enn en skriftlig advarsel, da sertifikatet har blitt tatt i et utenlandsk selskap, mottok Statens Strålevern rapporten slik at de kunne følge opp!

Pga. den manglende interessen Statens Strålevern, til tross for alle beviser, utøvde i varslersaken, så jeg meg nødt til å stille en del kritiske spørsmål til Statens Stråleverns håndtering av varslersaken. Jeg stilet da en rekke spørsmål til Statens Strålevern, og forventet en profesjonell behandling, til tross for at jeg så det manglet en god del dokumenter i saken jamfør min innsynsbegjæring.

Ett av mine spørsmål er hvordan man skal gå frem i generelle varslersaker, det være seg selvopplevde situasjoner som bl.a.; uvettig bruk av isotoper (radioaktive kilder) i tettbebygd strøk, manglende sperring for allmennheten, manglende lovpålagte persondosimeter og derav manglende lovpålagte oversikt over doserater der arbeidsgiver ikke har fulgt lovverket i henhold til Statens Stråleverns egne regler og prosedyrer, men også generelt innenfor Statens Strålevern ansvarsområde og NDT. Dette også på bakgrunn av at folk i bransjen har stilt disse spørsmålene til meg, og spurt om jeg kan gå videre med de, da de selv ikke tør. 

 

Videre ønsker jeg en tilbakemelding på Statens Strålevern administrerende direktør, Ole Harbitz’ kronikk i Aftenposten, der han omtaler min varslersak og nærmest roser Statens Stråleverns gode dialog med varsleren under hele prosessen. Til dette vil jeg påpeke at det ble først en viss form for kommunikasjon mellom Statens Strålevern og meg etter at jeg vant rettssaken. Før rettssaken var det liten, eller nærmere bestemt ingen kommunikasjon.

Jeg kan derimot dokumentere at Statens Strålevern innrømmer at de ikke har fulgt opp varslingen forsvarlig, samt det faktum at etter at jeg vant i Borgarting Lagmannsrett, ble Per Yngve Monsen og jeg invitert til å holde foredrag på hvordan Statens Strålevern i fremtiden skulle/skal håndtere en eventuell varsling på dette óg andre områder. Den eneste tette kommunikasjonen Statens Strålevern har hatt er nemlig med firmaet jeg var varsler i. Statens Strålevern kontaktet aldri varsleren for å verifisere de opplysningene de fikk av firmaet. For her ble nemlig Statens Strålevern ført bak lyset, dette kom frem ved flere vitneutsagn under rettssaken. Og ikke minst kommer det frem i den hemmeligstemplede rapporten fra 2010, samt i min innsynsbegjæring av 2014. Og det er jo nettopp derfor at jeg i 2014 må gå til det skrittet å varsle om dårlig håndtering av varslersaken fra 2007 som jeg vant i slutten av 2009.

Jeg skrev i mine eposter til Statens Strålevern at jeg ønsket å være anonym. Til dette fikk jeg et svar, sitat: «Du ber om at dine e-poster skal unntas offentlighet. Det er da viktig å være klar over at vi følger offentleglova på dette området. Dette gjelder også i saker som dreier seg om varsling. Hva som kan unntas offentlighet skisseres der, hovedregelen er at alle dokumenter skal være offentlig tilgjengelig. Vi unntar dokumenter bare dersom vi har juridisk hjemmel for det.»

Det oppleves i denne uttalelsen og i resten av de e-poster jeg har fått fra saksbehandler i Statens Strålevern, at hvis du ikke her passer deg, så vil alle dine e-poster til oss ang. varslingen, bli offentliggjort. For meg oppleves dette som: «Kom bare ikke her og spør spørsmål rundt vår håndtering!»

Dette til tross for at det står i betydningen rundt varslingsparagrafene fra 2007, at man kan varsle anonymt. (Når det gjelder dette tema; anonymt, er det et av temaene som kommer opp i neste blogginnlegg.) Det blir også paradoksalt at dette kommer fra Statens Strålevern, da jeg i min innsynsbegjæring ser at ikke engang min egen varsling er arkivert i saken. Dette er også noe jeg poengterer ovenfor Statens Strålevern i flere e-poster.

Det eneste jeg sitter igjen med etter å ha forsøkt å finne ut av hva Statens Strålevern har gjort med de kritikkverdige forholdene jeg varslet om, er fortvilelsen over at jeg ikke får ett eneste svar på de spørsmålene jeg har stilt, og regelrett har krav på jmfr. Statens Stråleverns eget lovverk. Som et eksempel på tåkeprat og svada siterer jeg her svaret jeg fikk fra Statens Strålevern: ”Du har mange spørsmål, jeg skal forsøke å svare... bla bla bla, bla bla bla bla." Intet blir besvart, utenom at de konkluderer med, sitat: "Ut i fra et menneskelig perspektiv har vi likevel forståelse for at varslersaken har hatt stor betydning for deg, men som myndighet har vi lukket saken." Videre kommer det frem at siden saken er lukket, åpner ikke Statens Strålevern saken igjen for å svare på mine spørsmål som gjelder dårlig håndtering av en varslersak… Etter hvert forstår jeg grunnen til manglende svar, tåkeprat og ønsket om å holde saken lukket; det er samme mann som skal gjøre en vurdering om han som saksbehandler har gjort feil i varslersaken fra 2007.

Siden Statens Strålevern ikke på noen punkt klarer å komme med svar på mine konkrete spørsmål, tatt i betraktning at det ligger veiledning om hvordan gå frem og plikten til å varsle (§ 19. Varslingsplikt ved ulykker og unormale hendelser (link), valgte jeg å be om et møte med Arbeids- og sosialdepartementet, dette også fordi varslingsreglene i disse dager er oppe til vurdering av departementet. Arbeids- og sosialdepartementet mottok da på møtet vi hadde den 25. september 2014, en varsling om Statens Stråleverns manglende håndtering og oppfølging av varslersak. Dokumentene ble da videresendt til det gjeldende departement som har ansvar for Statens Strålevern, dvs. Helse- og omsorgsdepartementet.

Når man kommer opp på dette nivået i en varslingsprosess, tenkte jeg som følger; nå må man være villige til å gå inn og undersøke, og ikke minst forventet jeg å få svar på mine spørsmål, i og med at dette faktisk er en varslersak som har vært igjennom rettssystemet, og vunnet.

Til tross for regelverk, og paragrafer, der jeg sågar påpeker paragrafenes innhold ovenfor både Statens Strålevern, og nå Helse- og omsorgsdepartementet. Dette lovverket er for å oppbevare NDT-operatørenes doserater, og at NDT-operatørene kan få sine doserater oppgitt til enhver tid. I lovverket står det poengetert nettopp dette, at bedriften har ansvar for å melde inn alle persondosimeter til operatører inn til Statens Strålevern minst en gang pr år, og Statens Strålevern har sågar plikt til å oppbevare denne informasjonen i minst 60 år: «Arbeidsgiver plikter å oppbevare resultatene av doseovervåkningen, og informere de ansatte skriftlig om doseavlesningene, jf. §§ 32 og 33 i Strålevernsforskriften. Resultatene av overvåkningen skal årlig rapporteres til Statens strålevern», velger Helse- og omsorgsdepartementet likevel og svare som beskrevet nedenfor.

Jeg har bedt Statens Strålevern om mine doserater, som bedriften som jobber med radioaktive kilder jmfr. lovverket med §§ 32 og 33, er pålagt å registrere inn til Statens strålevern en gang pr år. På dette spørsmålet svarer Statens Strålevern meg ikke. Helse- og omsorgsdepartementet derimot, gir et utfyllende svar på at jeg ikke kan ha jobbet med radioaktive kilder siden Statens Strålevern ikke har svart meg (gjør oppmerksom på at dette er en varslersak der nettopp radioaktive kilder er involvert, og at varslersaken er vunnet.)

Hva er vitsen med å varsle, når selve myndigheten ikke engang er klar over lovverket de er satt til å håndtere og håndheve? Myndighetene skal ivareta varsling innenfor sitt ansvarsområde!

Helse- og omsorgsdepartementet svarer i mail: «Du etterspør dine persondosimeterrater fra Statens Strålevern. Ved spørsmål fra en arbeidsgiver eller arbeidstaker om informasjon om doser til personer som har vært tilknyttet deres persondosimetritjeneste utleverer Strålevernet resultatene. Som arbeidstaker hos firma x har du ikke vært tilknyttet deres tjeneste og Strålevernet har dermed ingen resultater for dine doser. Du kan ha fått dosimeter fra en annen tjeneste eller båret ikke-persontilknyttet dosimeter der virksomheten selv holder oversikt. Strålevernet har heller ikke fått noen årlige rapporter med doseresultater fra firmaet du jobbet i. Ved tilsyn sjekker Strålevernet virksomhetens rutiner for informasjon til ansatte om dosimetriavlesning og oppbevaring av doserapporter. Det ble ikke gitt avvik eller anmerkninger knyttet til dette ved Strålevernets tilsyn i firmaet du jobbet i 2010.»

Jeg håper leserne her får med seg det arrogante svaret, og kanskje bør du lese nettopp dette avsnittet en gang til. Husk på at jmfr pargrafer nevnt tidligere i Strålevernsforskriften, SKAL Statens Strålevern motta årlig rapporter vedr. ansattes doserater. Både Statens Strålevern, og ikke minst Helse- og omsorgsdepartementet, burde i 2014 når jeg varsler om dårlig håndtering av tidligere vunnet varslersak , ta stilling til at faktisk saken er vunnet, og at to rapporter underbygger både dommen og ikke minst det jeg varslet om.

Dette svaret tilsier jo at Statens Strålevern overhodet ikke har gjort jobben sin. Svaret tilsier jo også at, Helse- og omsorgsdepartement som er «sjefen» til Statens Strålevern ikke engang forstår lovbrudd på egne paragrafer og ansvarsområde. Jeg forstår da hvorfor folk i bransjen, spør om jeg kan ta dette opp, da de selv ikke tør.

Med dette svaret på en varsling på dårlig håndtering av en varslersak, beviser jo at myndighetene ikke forstår betydningen av hva de er satt til å gjøre i en varslersak. Jeg må i tillegg igjen få poengtere at dette er en varslersak om nettopp varsling om uvettig bruk av radioaktive kilder og nødvendig sperring for allmennheten, som ble vunnet i rettsapparatet i henhold til Arbeidsmiljøloven §§2-4 og 2-5. Videre vil jeg poengtere at det er et krav at alle som jobber med radioaktive kilder er godkjent hos Statens Strålevern.

For ordens skyld, for Statens Strålevern, Helse- og omsorgsdepartementet og resten av Norges befolkning vil jeg gjøre oppmerksom på at det er minst 100 firmaer i Norge, som driver med denne type arbeid ref. Statens Strålevern sine egne nettsider.

Helse- og omsorgsdepartementet forstår altså ikke engang at det er en ny varsling om dårlig håndtering av varslersak, men velger å gå rett inn i varslersaken fra 2007 på hvert svar de gir meg, uten engang å ta stilling til nye opplysninger eller tar stillingen til varslingen om dårlig håndtering av varslersak. Helse- og omsorgsdepartementet unnlater å forholde seg til all dokumentasjon, og velger heller å støtte seg til konklusjonen fra Statens Strålevern, og vurderingen av egen saksbehandling, som ikke har resultert i annet enn å forsvare sin ikke-eksisterende oppfølging og brudd på egne regelverk.

I Helse- og omsorgsdepartementets sitt siste svar til meg bekreftes det igjen at dette departement ikke har forstått at jeg faktisk varsler om dårlig håndtering av varslersak fra 2007, men velger å avslutte med flg. spenstige sitat: "For øvrig vil vi gjøre oppmerksom på at arbeidsmiljøloven og dens regler om varsling er utenfor Helse- og omsorgsdepartementets område."

Ergo; her sitter jeg, i mars året etter, og venter på svar fra Arbeids- og sosialdepartementet som mottok min varsling den 25. september 2014, og som har ansvaret for varsling iflg Helse- og omsorgsdepartementet.

Mailene fra Helse- og omsorgsdepartementet er undertegnet av førstekonsulent og avdelingsdirektør.

Måten Helse- og omsorgsdepartement håndterer varsler på tilsier jo at man ikke kan lykkes med varsling mot dette departement. (Det er dette departementet som bryter arbeidsmiljøloven flest ganger, og det er i dette departement som jeg opplever har de groveste varslingssaker, henviser her til FAFOs rapport av 2010.)

Forstår de offentlige organer og myndigheter hva Stortinget sier om deres ansvar og oppfølging i henhold til varsling? Både det statlige organet: statens strålevern, samt Helse- og omsorgsdepartementet som Statens Strålevern er underlagt, dytter saken tilbake til Arbeids- og sosialdepartementet som har ansvar for varslingsparagrafene i Arbeidsmiljøloven, dette vil si at verken Statens Strålevern eller Helse- og omsorgsdepartementet vil ta stilling til varsling. Dette må jo være et svar på at varslingsparagrafene ikke fungerer, da eventuelle varslere ikke får støtte fra de myndigheter som det evt. varslet er underlagt.. Det er nettopp disse myndigheter og instanser man er helt avhengig av i en varslersak. Men når de ikke engang forstår sitt eget lovverk og paragrafer, så er kan man ikke lykkes i en varslersak. Ergo; varslingsparagrafene slik de fremstår i dag fungerer ikke. Det nytter ikke å varsle. Det eneste du kan oppnå er at du vinner varslersaken, men ingen følger opp selve varslingen. Hva er da vitsen med å varsle, for å vinne rettssaken? NEI! En varsling er for å beskytte allmennheten, og er ikke ment som personlig vinning.

Hanne Bjurstrøm, daværende Arbeidsminister, kalte meg brøytegutt og sa jeg satt varsling på dagsordenen. Det var jo ikke derfor jeg varslet, for å bli kalt brøytegutt, jeg varslet pga sikkerheten til innbyggerne i eks Oslo, og trodde faktisk at myndighetene ville gjøre sitt for å følge opp varslingen, og ivareta sikkerheten til innbyggerne, og ikke minst at de ansvarlige ble stilt ansvarlig. Per dato når det gjelder denne delen av min varsling, er ingen stilt ansvarlig.

Iom at dette varselet er av så alvorlig karakter, og gjelder flere ulike instanser, berører dette varselet flere departement. I møtet med Arbeids- og sosialdepartementet ble det varslet til to ulike departement, en varsling på dårlig håndtering av varslersak fra 2007. Det andre departementet er enda ikke ferdig med undersøkelsene, og jeg har således ikke fått noe svar fra dette departement. Dette vil jeg komme tilbake til senere, men allerede nå kan jeg si at jeg reagerer på en meget sen respons i og med at undersøkelsen nå har tatt et halvt år fra de mottok varselet.