Habilitet: når en varslersak skal etterkontrolleres

Jeg har måtte ha en pause fra å skrive, men er nå på "beina" igjen..

Siden siste blogginnlegg har det nok en gang vært stor media-aktivitet hva gjelder varsling, både korrupsjonssaker og brudd på regelverk mm. Sakene som har vært oppe har hatt stor samfunnsmessig betydning, men jeg vil igjen påpeke at det er mange andre saker som faktisk har blitt prøvd både mot media og mot de statlige organene. Disse sakene har ikke fått oppmerksomhet i media pga av at de ikke har vært "store nok". Men husk; påkjenningen er like stor for varslerne i de sakene som ikke er store nok til at de kommer i media. Til min store forundring blir ikke dette nevnt i stor nok grad, men flere jeg har vært i kontakt med sliter menneskelig. Frustrasjonen over at ikke myndighetene har større fokus på området, er fortsatt like stor.

Siden siste blogginnlegg har det faktisk også skjedd noe i min egen varslersak; varslersaken som startet tilbake i 2007. Her er, som tidligere nevnt, NVE sterkt engasjert og ønsker tydeligvis å rydde opp. Jeg har i den senere tid bedt om videre innsyn i min egen varslersak, og ser hvor tungrodd systemet fungerer. Vil derfor i dette innlegget vise ovenfor leserne, hva vi her snakker om. Dette blogginnlegget er også basert på faktaopplysninger, for at man som leser enklere skal forstå dette tungrodde systemet. Et system som viser at man egentlig ikke vil ...

Som tidligere nevnt er det ikke uvanlig at varslersaker går over mange år. Bare som et eksempel så gikk det 15 år før det ble ryddet opp i  Unibuss-saken der varsleren Jan Erik Skog varslet. Han fikk som kjent Fritt Ords Pris 2015 sammen med varsleren i Monika-saken, Robin Schaefer.

I dette blogginnlegget og i den siste vedlagte rapporten, ser man jo at også i min varslersak er man ikke ferdig. Denne rapporten heter "Plan for gjennomføring av uavhengig tilstandskontroll hos Hafslund Fjernvarme" - Rapporten er utarbeidet september 2015 for gjennomføring våren/sommeren 2016. Dette tiltaket har blitt påtvunget Hafslund Varme pga pålegget fra NVE høsten 2015, som et resultat av alle de utblåsningene i fjernvarmeanlegget som har vært i Oslo de to siste årene. 

Ovenfor de offentlige myndighetene har jeg helt tilbake til den dagen jeg varslet, påpekt at man må kreve at ikke filmer (bevis i saken) blir kastet pga lagringsplikten. Det er ti års lagring, og i 2017 forsvinner alle bevismaterialene.

For at man skal se alvorligheten i det jeg varslet om, velger jeg å legge ut noe av det jeg har fått innsynsrett i etter at den vunnede varslersaken ble rettskraftig.  Fullstendig rapporter fra 2010 og 2011 kan leses her:
https://www.scribd.com/doc/273756940/Force-Technology-Certification-AS-Report-Dated-June-30th-2010 og https://www.scribd.com/doc/289488650/Force-Technology-Certification-as-Report-Dated-29th-of-September-2011
NB! For å få lest disse "hemmeligstemplede" rapportene kan du enklest gjøre dette via din PC; klikk på linken og hele dokumentet åpnes. Med mobil må du laste ned appen Scribd for å få lest, denne er gratis. Registrer deg via Facebook eller lag et brukernavn og passord. Gå tilbake til bloggen igjen, og klikk på linken igjen, åpne dokumentet i Scribd appen, og da får du lest hele dokumentet.  Jeg er nødt til å legge inn rapportene på denne måten fordi rapportene tydeligvis anses som hemmeligstemplede. Dette gjelder alle 3 rapportene.

Her kommer en forklaring på disse 2 rapportene. Den tredje rapporten kommer jeg tilbake til.

Force 1-rapport

Denne rapporten ble først lagt til grunn etter at det lå en rettskraftig dom i Lagmannsretten. Tenk hvis bransjen hadde gått inn på et tidligere tidspunkt, og jeg hadde kunne bruke denne rapporten i rettsaken. Da kunne jeg ha spart meg for både de psykiske og fysiske påkjenningene dette har gitt meg. Denne rapporten bekrefter fullstendig det jeg har varslet om.

Omfanget og alvorlighetsgraden må ses ut i fra at 3 medarbeidere mistet alle sine sertifikater og således retten til å utføre NDT-yrket, samt at 2 andre fikk en skriftlig advarsel hvorpå den ene fikk en så kvass omtale at hvis det kom frem flere ting ville også denne personen også risikere og miste sine sertifikater.

Det skal nevnes at 1 av de som mistet sine sertifikater og retten til å utøve dette viktige yrket, NDT, var formann i det etiske rådet i bransjens eget organ. - Iom at jeg fikk så liten støtte fra bransjen, syns jeg dette er litt viktig å få med seg fordi; under rettssaken i Lagmannsretten hadde bransjen et landsdekkende seminar i samme by som rettssaken ble ført. Ingen fra bransjen var tilstede som tilskuere under rettssaken, men ett av temaene som sto på dagsordenen under dette landsdekkende møte, var etiske retningslinjer innenfor NDT-yrket!

For at bransjen ville ta i saken, var det faktisk slik at det var en som måtte varsle bransjen om at det hadde vært en varslersak der varsleren vant og at således bransjen måtte undersøkte hva som hadde skjedd. Dette til tross for at denne saken var velkjent i den lille bransjeorganisasjonen som NDT-yrket tilhører.


Force 2-rapport

Det er denne rapporten Hafslund Varme bemerker ovenfor Aftenposten at kan friskmelde fjernvarmenettet i Oslo, men at de ikke ville gi rapporten ut til media. De mente at dette var et bedriftsdokument som Hafslund hadde eierett til, men det de kunne si, var at denne rapporten friskmeldte fjernvarmenettet til Hafslund. Dette ble sågar brukt mot Aftenposten, da Aftenposten begynte å undersøke saken. Jeg anbefaler på det sterkeste å lese denne rapporten!

Rapporten gjør nettopp det stikk motsatte, nemlig den konstaterer hvor "råtten" fjernvarmenettet i Oslo egentlig er, og hvor lite kontroll det har vært på fjernvarmenettet, noe som igjen bekrefter det jeg varslet om. Som en påminnelse var Force 1-rapporten basert på fuelledningen på Gardermoen, noe som selvfølgelig også inneholdt min varsling. Men hovedtyngden i min varsling gjaldt Hafslund Varme og fjernvarmenettet. Fuelledningen på Gardermoen gjaldt ett oppdrag på ca 14 dager, mens min varsling gjaldt i hovedsak fjerrnvarmenettet, som faktisk kan gå tilbake til 1985 og frem til dagen jeg varslet i 2007.

Det som er mest skremmende her, er at Force 2-rapport er en betalt rapport for Hafslund, og at denne rapporten ikke ble lagt fram for de offentlige myndighetene under den første inspeksjonen som NVE hadde hos Hafslund Varme i 2013.  Denne rapporten ble først framprovosert ovenfor myndighetene av Aftenposten. Det skal også nevnes at ei heller Force 1-rapport ble lagt frem av Hafslund i nevnte inspeksjon.

Igjennom det helvete som jeg opplevde, både fysisk og psykisk, i min varslerprosess, blir jeg faktisk provosert av at et firma kan lage en så slående rapport i 2010, og at man igjen utfører en annen rapport, riktignok en betalt rapport, mot kunden Hafslund Varme, året etter. Rapportenes konklusjon er jo identiske hva gjelder den dårlige kvaliteten på utførte NDT-oppdrag. At dette seriøse firmaet ikke ser at man har en plikt til å gå videre med en så slående rapport som Force 2-rapport faktisk er, og at man ikke varsler myndighetene, må da være bekymringsfullt.

Dette tilsier jo at det er noe galt med varslingssystemet i Norge. For det står faktisk at man som arbeidstaker har plikt til å varsle hvis det går ut over liv og helse. Og denne definisjonen er det svært vanskelig å leve opp til; når man selv skal definere liv og helse, tydeligvis. Hva gjelder innenfor bedriftsmarkedet, dvs i dette tilfellet, Force Technology; har man ikke i bedriftsmarkedet noen plikt til å varsle offentlige myndigheter når og hvis dette går ut over liv og helse? Er det noe man har glemt her? Er bedriftsmarkedet fritatt for å varsle? Konsekvenser i en liknende sak; viser her til hendelsen i Lund i Sverige i år, der en omkom og 6 kom på sykehus.

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB i Tønsberg) har jo blitt informert om denne saken. Samt at de i hvert fall har mottatt Force 1-rapport. Men de har ifølge dem selv, et svært dårlig system for å fange opp slike varslingssaker med dokumentasjon.  Her vises det jo at de forskjellige statlige instanser ikke samarbeider, og på bakgrunn av den dårlige kommunikasjonen mellom de ulike etater, har ikke den etaten som  faktisk har ansvaret, nemlig NVE, fått vite om varslersaken og omfanget av det det ble varslet om, i det hele tatt.  Egentlig så blir dette en varsling ...

Nå håper jeg ikke leserne faller av. Men saken min ble varslet inn til DSB. Force 1-rapport ble utarbeidet etter at det forelå en rettskraftig dom. Force sendte denne rapporten til DSB med anmodning om at DSB måtte følge opp dette ovenfor politiet. Noe DSB selvsagt ikke gjorde.

Det er viktig å bemerke at Hafslund Varme ikke valgte de råd som kom frem i den hemmeligstemplede Force 2-rapport. Det er først etter utblåsningene i 2014, og da NVE ble kjent med varslersaken samt Force 2-rapport, at det ble igangsatt en fremdriftsplan fra Hafslund sin side. DVS det ble ingenting gjort fra 2011 til etter utblåsningene i fjernvarmenettet i 2014 og NVE hadde et nytt tilsyn, noe som også er ekstraordinært iom at NVE hadde  tilsyn hos Hafslund Varme i 2013.

 

Under utblåsningene i fjernvarmeanlegget i Oslo i 2014 ble NVE informert om at det forelå en varslersak, av varsleren selv. Jeg ba selv om et møte med NVE og fortalte der min historie. Må her få lov til å berømme NVE som grep fatt i saken, men de satt selv igjen med mange spørsmål om hvorfor de ikke hadde blitt informert, og i hvert fall ikke fra DSB. (Dette kan leses i de tidligere blogginnleggene, med henvisning til diverse avisartikler.)


Force tredje rapport, som de titulerer "Plan for gjennomføring av uavhengig tilstandskontroll hos Hafslund Fjernvarme"

Force har utarbeidet en fremdriftsplan på hvordan Force kan kartlegge helsetilstanden på fjernvarmenettet til Hafslund. Denne rapporten kan leses her:
https://www.scribd.com/doc/288681390/Force-Technology-September-2015-Inspeksjonsplan-for-Uavhengig-Tilstandskontroll-Av-Sveiseskjøter

I gårsdagens mediebilde blir det stilt spørsmål rundt habiliteten til leder av Kontroll- og konstitusjonskomitéen og en av de involverte personene i VimpleCom-saken.  Nå har det kommet ut informasjon om at det viser seg at det ble varslet fra ansatte i Telenor, før høringen  til Kontroll- og konstitusjonskomiteen som ble holdt i januar d.å., om mulig korrupsjon i VimpleCom. Ledelsen i Telenor valgte å ikke informere om dette under høringen. Dette er også en av grunnene til at det blir krevd ny høring. Varslingen fra de ansatte har således ikke blitt informert til Stortinget.

Det er vel noe som heter habilitetsspørsmål i andre varslersaker også, slik som i min varslersak.

Mitt spørsmål er hvordan Force  klarer å holde tunga rett i munn: At man ikke har meldt i fra den slående rapporten Force 2, og at man nå igjen skal begynne å lage en ny rapport. For meg ser det ut som at ikke Force har vært involvert i denne saken tidligere. Alarmerende! Fordi; her er det snakk om bilder som det er lagringsplikt på i 10 år. Hvorfor benytter man seg ikke av rapportene og bildemateriellet som foreligger i arkivet? For nå renner tiden ut, og det er kanskje det man iherdig prøver å oppnå, for; i 2017 er bevisene i arkivet foreldet og kastet.

I Force egne rutiner for hvordan man skal jobbe for kunder i NDT-bransjen, er en av forutsetningene at når man skal kontrollere så skal det være opp til NDT-operatøreren som skal velge hvilke sveis, noe som også blir presisert i utdannelsen man tar som NDT-operatør. Mens i denne rapporten skal man kontrollere sveis der Hafslund selv skal grave opp og gjøre andre endringer, dvs her er det Hafslund som bestemmer hva som skal etterkontrolleres pga den manglende kontrollen.

Faren for at man her går på akkord med seg selv, dvs money talks, er urovekkende. Både for bransjen selv, dvs NDT-bransjen, myndigheter og ikke minst kunden. Og jeg stiller meg undrende til at Force fortsatt har habilitet til å utføre dette oppdraget for Hafslund. Jeg henviser her til Force 1, samt Force 2-rapport. Merk: i Force 2-rapport henvises det aldri til den foregående rapport, ei heller til at det har vært en varsling ang nettopp fjernvarmenettet og brudd på de etiske reglene.

Selv om min sak er en av de få varslingsaker som har vunnet frem i rettssystemet, er det flere spørsmål som må besvares enn de svar som hittil har kommet frem. Dette fordi Hafslund kjøpte 67% av Viken  Fjernvarme (Viken Fjernvarme var eid 100% av Oslo kommune) for 2 milliarder kr. Oslo kommune har aksjemajoriteten i Hafslund Varme. Dette utgjorde ca 1/3 av det totale fjernvarmenettet i Oslo på dette tidspunktet. Avtalen ble inngått i 2006, og betalt i 2007, dvs det samme året jeg varslet.  Se omtale i NRK her: http://www.nrk.no/okonomi/oslo-selger-viken-fjernvarme-1.673530  - Dette her vil jo da si at Oslo kommune selger sin andel til Hafslund, og Oslo kommune har aksjemajoriteten (over 53%) i Hafslund.

Hafslund har selv uttalt at de var godt kjent med varslersaken, og at når Force 1-rapport hadde blitt utarbeidet, ble denne rapporten overlevert til Hafslund. Det er nettopp derfor det er nærliggende å spørre seg, om Hafslund derfor vil hemmeligholde dette for offentligheten?

I en vunnet varslersak der varsleren selv har lidd store økonomiske tap, vil jeg derfor igjen påpeke at vi i Norge ikke vil ha varsling, fordi varsleren blir ikke ivaretatt. Det er ikke slik som alle de andre svarene jeg har fått innen varsling, at "du må jo være fornøyd, du vant jo". Det er jo ikke derfor jeg varslet!

Det er folk i bransjen som i dag besitter høye titler og stillinger, som har vært med, eller har visst om, det som skjedde i Oslo fram til 2007. Det har ikke fått noen konsekvenser for disse personene. Hvorfor går lederne fri?  Og når man evt agerer, er det de lengst ned på organisasjonskartet det går ut over, og ikke de som faktisk satt med ansvaret.

I mitt neste blogginnlegg vil jeg også stille spørsmålstegn rundt politikere med manglende gjennomføringskraft i varslersaker.

Ingen krav til den som mottar varslingen. Kun krav til varsleren.

Gratulerer til Fritt Ords prisvinnerne Robin Schafer og Jan Erik Skog!

Gratulerer med prisen, og ikke minst, at det nå igjen settes fokus igjennom denne prisen på varslerne! La oss håpe at fokuset denne gangen vedvarer, slik at de helt nødvendige endringene kan bli gjort.

Det er jo helt fantastisk at det må 14 år med varsling før Unibuss-saken blir avsluttet, dvs de tiltalte har anket dommen, hvis anken går igjennom vil det gå enda 1 år.   Er det en ting som er sikkert; så må man ha tålmodighet og "frøktlig" god tid, den som varsler i norsk næringsliv. Min egen sak har jo "bare" tatt 8 år....

Dagsnytt 18 fra den 8. mai 2015, intervju med Jan Erik Skog kan ses HER (spol frem til 35 minutter).

Jeg støtter opp under hva Skog poengterer i dette intervjuet; ved etablering av et varslertilsyn, må det i så fall ha de nødvendige ressursene og myndighet, og være helt uavhengig. 


Nytter det å varsle i Norge?

I det politiske Norge, dvs på Stortinget, har man uttalt at man er avhengig av varslere (dette har blitt poengtert i spørretimen flere ganger, i 2010/2011). Og at man derfor lager spesifikke paragrafer og retningslinjer (NB disse må ikke brytes av varsleren) når man varsler:

Arbeidsmiljøloven § 2-4 om rett til å varsle, og §2-5 ang vern mot gjengjeldelse.

Det paradoksale i varslingsreglene i Norge er at det ikke er laget krav til hvordan varslingen skal mottas, noe som jeg i dette blogginnlegget vil bevise ovenfor leserne at det ikke er.

Som tidligere skrevet om, pga alvorlige hendelser i det jeg varslet om, ba jeg om innsyn mot det offentlige i min varslersak i 2014. Og oppdager da at ingenting har blitt gjort. Jeg får verbalt høre at jeg nå må være fornøyd, da jeg jo har vunnet i rettssystemet jamfør de nye varslingsparagrafene; både §§ 2-4 og 2-5. Nei, det å vinne en varslersak er ikke godt nok. For hvorfor varsler man da? For egen vinnings skyld...

Pga at det er store avvik i det offentlige organene som skal etterse varslingen og har ansvaret for det det varsles om, og at det ikke har blitt gjort noen ting, løftet jeg dette videre til to forskjellige departement; en varsling om dårlig håndtering av en vunnet varslersak, hvor de statlige organene ikke har fulgt opp varslingen  Jeg hadde et møte med statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Arbeids- og Sosialdepartementet den 25. september 2014, hvor jeg overleverte varslingen om  dårlig håndtering av en vunnet varslersak i rettssystemet. Med konkrete spørsmål som beviser at de statlige organene som har ansvar for det som har blitt varslet om overhodet ikke har fulgt opp de alvorlige sakene som har blitt varslet om.

De to departementet det gjelder er: Justis- og beredskapsdepartementet (JD) som har ansvaret for Direktoratet for samfunnssikkerhet og - beredsskap (DSB), samt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som har ansvar for Statens Strålevern. 


Justis- og beredskapsdepartementet (JD)
  
Varslingen blir overlevert den 25. september 2014. Jeg får en mail  den 18. desember 2014, at JD har mottatt varslingen. Da JD etterhvert svarer meg, etter maaange purringer fra min side, oppdager jeg til min forskrekkelse at min varsling, som går på at DSB ikke har gjort jobben sin, blir videresendt fra JD til DSB. Altså; etter mange purringer mottar jeg svar, uten at de svarer på det jeg faktisk spør om, og således heller ikke ønsker en kommunikasjon med meg som varsler.

Svarene de gir meg er som følger:

• De innrømmer at det har vært store avvik, men ønsker ikke, og vil ikke åpne saken igjen, fordi de anser saken som gammel. 

• De henviser til Arbeids- og sosialdepartementet da varslingsparagrafene er nevnte departementets ansvar, og ikke JD sitt ansvar. Da jeg klager på dette, skriver JD at de ikke anser meg som varsler da jeg ikke jobber i DSB og kan således ikke varsle JD om DSBs håndtering av dårlig oppfølging av en vunnet varslersak i rettssystemet, en varslersak som jeg vant! 

• Jeg må da påberope meg § 100 i Grunnloven, da JD ikke vil anse meg som en varsler jmfr. AML §§2-4, 2-5 i denne saken som gjelder min egen sak, dvs. varsling om dårlig håndtering og oppfølging fra DSB sin side i vunnet varslersak i rettssystemet, med rettskraftig dom. Jeg vant iht §§2-4 og 2-5!

• Når det gjelder dette samt alle de andre ubesvarte spørsmålene, velger JD å ikke svare, og igjen anser saken som ferdig. 

Arbeidstilsynet så i sin tid alvorligheten i det jeg varslet om og anbefalte DSB i 2011 å anmelde saken til Økokrim (37% av fjernvarmeredningen ble kjøpt opp av Hafslund Varme fra Viken Fjernvarme for 2 milliarder kr i 2007, rett før varslersaken). Dette fordi Arbeidstilsynet hadde tidligere vært involvert i en lignende alvorlig sak med flg. utfall: bedriften ble anmeldt til Økokrim, og fikk en fellende dom med en tilsvarende betydelig bot. Mailen der Arbeidstilsynet anbefaler DSB å gå videre til Økokrim i min varslersak, har ikke engang DSB arkivert i saken!!

Arbeidstilsynet og deres dialog med DSB, viser at Arbeidstilsynet så at denne varslersaken, at både ansvaret og oppfølgingen, lå ene og alene på DSB. DSB opplyste således ikke ovenfor Arbeidstilsynet at ansvaret på fjernvarmelednignene i Oslo er et delt ansvar, dvs på DSB og NVE. NVE hadde ikke kjennskap til den alvorlige varslersaken fra 2007, som således også berører deres ansvarsområde, før Aftenposten informerer de våren 2014 etter flere hendelser i fjernvarmenettet i Oslo. At det hadde blitt utarbeidet rapporter som forsvarte det som hadde blitt varslet om, men at ingenting hadde blitt gjort, visste NVE heller ikke noe om.

Den dårlige oppfølgingen fra DSB blir også omtalt i Aftenposten den 15. april 2015, LES SAKEN HER

faksimile fra Aftenposten 15.4.2015

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Jeg klaget inn til HOD pga Statens Stråleverns dårlig håndtering, samt alvorlige brudd på Strålevernsforskriften;  bruk av radioaktive kilder i Oslo sentrum, uten bruk av sikkerhetsutstyr. Jeg ba om mine egne doserater, noe hver enkelt person som arbeider med strålevern skal ha på seg for å måle de totale dosene personen blir utsatt for (eks som brukes på røntgen på sykehus). Dette er lovbestemt jmfr. Strålevernsforskriften.

Saksbehandler i Statens Strålevern som håndterte varslersaken i 2007, blir satt til å være saksbehandler på klagen av hans eget arbeid i 2014. Denne saksbehandleren finner selvfølgelig ut at han overhodet ikke har gjort noen feil, og håndtert varslingen på godt og forsvarlig vis. Også her oppdager jeg at mine svar på min klage, har HOD oversendt og konfrontert med Statens Strålevern. HOD konkluderer (selvfølgelig) med at dette er en gammel sak og ikke ønsker å gjenåpne saken for å se om noe har blitt gjort feil. Dessuten skriver HOD at iom at jeg ikke har fått svar fra Statens Strålevern på mine doserater, har jeg heller ikke jobbet med strålevern.... Dette til tross for at jeg har vunnet et varslersak som også innebærer radioaktive isotoper!

Når man nå leser denne kortversjonen om hvordan man som varsler blir fulgt opp i en varslersak, tilsier det jo at det er nødt til å sitte kompetente mennesker i andre enden, som kan ivareta varsleren og om ikke annet påse at han får korrekte svar på sine henvendelser.

Når man står helt alene som en varsler, uten en fagorganisasjon i ryggen, som i mitt tilfelle, får man så "dum" behandling og arrogante svar, som man også da selvsagt forventer ikke blir besvart. Man har jo liten, eller ingen tyngde da man krever svar på lovbestemte spørsmål.

Derfor er det viktig, som Per Yngve Monsen og jeg arbeidet for i 2010/2011, at det etableres et eget varslertilsyn, som må ha ansvaret for å se om det er hold i varslingen. OG at det er dette tilsynet som fører saken mot bedriften, staten, kommunen etc, og ikke hver enkelt varsler. Til tross for at jeg har vunnet i rettssystemet, og fikk erstatning på kr 100 000,- (dette var beløpet fordi bedriften trakk tilbake alle 4 gangene de forsøkte å sparke meg, og at jeg således var ansatt i bedriften, dog sykemeldt, da dommen falt).

Ble etter den rettskraftige dommen frosset ut, og måtte slutte i jobben. I tillegg til dette løp mitt økonomiske tap etter min erstatning på tilsammen kr 300 000,-.

Derfor må jeg få lov til å spørre; Vil vi ha varsling i Norge. Hvis ja;  må varsleren være villig til å løpe risikoen og dekke alle kostnader selv, samt at man må ha fryktelig god tid; en varslersak går over mange år. Mrk: man har sågar plikt til å varsle når det gjelder liv og helse.  

Jeg får ukentlige telefoner fra varslere som har endt i økonomisk ruin allerede før saken har rukket og komme for retten, de har faktisk brukt alle pengene sine i forarbeidene til rettssaken, og har således ikke råd til å føre saken. Vi snakker her om millionbeløp. Igjen må jeg etterlyse det den daværende opposisjonen uttalte til pressen. Nå sitter de i regjering, og jeg forventer en snarlig håndtering av varslerparagrafene og de endringer som er nødvendige for at man nettopp skal lykkes med varsling i Norge. LES SAKEN HER

Hvorfor er det aldri snakk om konsekvenser for de som skal følge opp varslersaker, og som ikke gjør den jobben de er satt til? Varslingen blir trenert. Dette er tilfelle i samtlige varslersaker jeg har vært involvert i. Ingen konsekvenser for den som mottar varslingen, hvis den ikke gjør jobben sin. Dette gjelder også i høyeste grad de statlige organene. Det er jo disse som trenerer varslingen, og således trekker den ut, som nærmest håper på at varsleren skal gi seg. Her må man også få lov til å stille krav. Noe de nåværende varslingsparagrafer ikke demmer opp for, dvs. du har rett til å varsle, men det stilles ikke krav til å følge opp.

At nettopp to varslere, Schafer og Skog mottok Fritt Ords prisen, er viktig for at søkelyset på nettopp varslersaker er viktig for det norske samfunn. Oppgaven til Stortinget, må jo være å påse at de forskjellige departement klarer å motta varsler og behandle varsler som Stortinget sier at de skal gjøre. At departementene forstår betydningen og viktigheten til den jobb de er satt til å gjøre, og ikke bruker enhver anledning til å fraskrive seg ansvar. Det skal nevnes at i de brev jeg har fått fra henholdsvis HOD og JD, er det direktører og avdelingsdirektører som har signert.

Gjengangeren i en varslersak er jo at varsleren ikke blir ivaretatt av de offentlige instansene som har ansvaret. Fremgangsmåten på å motta og håndtere varsler av de ulike offentlige instanser, ble tatt opp i spørretimer på Stortinget i 2011. Det finnes ingen kontrolltiltak, som påser at statlige instanser faktisk etterlever det Stortinget sier at man skal gjøre i forhold til oppfølging og håndtering av varslersaker.

For å poengtere viktigheten av å ha et eget varslertilsyn, er jo at varsleren kun skal forholde seg til en part. Og at varslertilsynet  tar saken opp med de ulike offentlige instansene. Feks i min varslersak gikk varslingen på flg .måte: bedriftsleder, Arbeidstilsynet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredsskap, Statens Strålevern, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet.

Man må jo være jurist og statsviter, samt en kløpper i granskning og mailkorrespondanse, for å varsle i dagens Norge. For det er varsleren selv som må påse at varslingen blir fulgt opp. Det er da ikke noe vits i å varsle, hvis det eneste man oppnår er er å få et dokument etter diverse rettskjennelser, at man hadde rett. Det må jo være noen som følger opp varslingen! Det er jo nettopp derfor en varslersak tar 8 år, 14 år osv osv pga lang og nitidig kamp fra varslerens side rundt det at varslingen faktisk blir fulgt opp, og at det ikke bare blir et papir som viser at man har vunnet saken.

Hvordan skal man kunne klare å varsle anonymt, når det så og si er umulig å varsle med fullt navn, adresse, epostadresse og telefonnummer? Alt må jo dokumenteres og bevises i en varslersak.

Bare 8 år etter varslingen er det endelig en offentlig myndighet som gjør den jobben man er satt til å gjøre!

Jeg har flere ganger blogget om at jeg vil skrive om anonym varsling, jeg må også denne gangen beklage at dette må komme senere. Dette fordi nye opplysninger i min varslingssak har nå kommet frem.

Mine blogginnlegg har tidvis vært veldig lange, så jeg vil denne gangen prøve å fatte meg i korthet. Men i dette blogginnlegget ligger det nederst utdrag fra en rapport fra 23. mars 2015 (dette er da 8 år etter varslingen) som må leses, da dette er konklusjonene av NVEs gjennomgang av tilsynet hos Hafslund Varme.

Jeg varslet om denne saken i 2007. Gikk til rettssak. Tapte i Tingretten. Vant i Lagmannsretten i slutten av 2009. I denne perioden fikk jeg ingen eller svært liten hjelp fra offentlige myndigheter. Da jeg på bakgrunn av den store utblåsningen i fjernvarmenettet i 2014, iverksatte jeg innsyn i min egen varslingssak for å se hva som har blitt gjort av de offentlige myndighetene. Ble særdeles skuffet over det manglende engasjement fra de som har blitt satt til å passe på oss, dvs. allmennheten. Dette vil jeg senere komme tilbake til.

DSB som i sin tid ble varslet av Arbeidstilsynet, har vist seg å ikke gjøre noe. Ja, jeg vil gå så langt at de har påtatt seg ansvaret for ting de ikke har gjort. Dette kommer jeg tilbake til i et senere blogginnlegg.

Det viser seg nemlig at NVE, som ikke ble involvert i varslersaken, har hovedansvaret for fjernvarmeledningen. Og ikke engang dette har DSB forstått og derav ei heller informert NVE om varslersaken fra 2009. På bakgrunn av den sviktende "helse" som dette fjernvarmenettet viser seg å ha, opprettet NVE en ny tilsynssak hos Hafslund Varme. NVE hadde riktignok nylig avholdt en tilsynssak, der alle avvikene hadde blitt lukket i 2013. Men i den nye tilsynssaken i 2014, viste det seg at noen av de lukkede avvikene, viste seg å ikke være lukket likevel.

Når man leser tilsynsrapporten som ligger nederst i dette blogginnleggget, kommer det jo nærmest frem at Hafslund har løyet/tilbakeholdt informasjon. Vil gjenta igjen at denne bedriften er et kommunalteid selskap. Eid av Oslo kommune.  A l a r  m e r e n d e !

I utdraget fra rapporten håper jeg leserne og allmennheten skjønner betydningen i det som står. Da ordlyden i mange tilfeller er tung og forstå, også fordi at saken er så kompleks.

Jeg syns det er viktig at dette kommer ut til allmennheten. Og at man ser konsekvensene av at man ikke stiller krav til offentlige myndigheter når det gjelder oppfølging av varslersaker.  Jeg håper at det er noen som kan følge opp den manglende oppfølgingen. Og at den manglende oppfølgingen får konsekvenser for etatene.

Når jeg ser hvor vanskelig det er å følge denne saken, må jeg være evig takknemlig for den hjelp jeg har fått fra Per-Yngve Monsen, og ikke minst den gode advokat Trygve Staff.

Avslutningsvis vil jeg takke NVE for at de har gjort den jobben de er satt til fra samfunn og Storting. For det er faktisk slik at man er prisgitt de personene som sitter i posisjoner i vårt samfunn.

At Hafslund Varme med den vranginformasjonen og løgn de har versert med både ovenfor presse, myndigheter, samt varsleren, håper jeg også det blir en konsekvens av. Et kommunalteid selskap kan umulig ha fordel av å ha slike ansatte, som informerer med løgn. Jeg sitter med kopier av utallige mail fra flere, der informasjonssjefen i Hafslund direkte har kommet med løgn for å forsvare  det faktum at Hafslund ikke har villet ettergå juks og svindel som har blitt påført Hafslund.

PS når man ser på verdiene vi her snakker om, ble 37 % av rørledningen kjøpt opp av Hafslund i 2007 for 2 milliarder kr. Les de foregående blogginnlegg.

Her kommer utdraget av rapporten fra 23. mars 2015 : 

"Avvik 1: Selskapets ROS-analyse oppfyller ikke forskriftskravet (jf bfe § 2-4).

I tilsynsrapporten skriver NVE at «ROS-analysen for rørbrudd er svært overordnet, og tar ikke for seg
ulike forhold som alder, teknologi, samfunnsviktige aktører, mer og mindre viktige deler av nettet mv.
Selskapet mangler dokumentasjon av vurderingen som ble foretatt etter at selskapet ble kjent med at
sertifikatene for sveiseskjøter var forfalsket (Norweld-saken). Selskapet vurderte at dette ikke medførte
økt risiko for lekkasje i sveisene, og gjorde ikke spesielle tiltak.
ROS-analysen tar ikke høyde for tap av store mengder vann eller problemer med leveranser av store
mengder vann fra vannledningsnettet.

Selskapet oppgir at nivå 2 ROS-analyser oppdateres hvert tredje år».
For krav til lukking framgår det at «risiko- og sårbarhetsanalyser skal gjennomføres med et slikt omfang
at enheten kan identifisere risiko og sårbarhet ved alle funksjoner, anlegg og tiltak av betydning for å
oppfylle kravene i forskriften. Risiko for lekkasjer i sveiseskjøter og tap av store menger vann skal inngå
i analysen. Analysene skal oppdateres årlig, slik at de reflekterer selskapets reelle risikobilde».
Oppfølging etter tilsynsrapporten

Side 3
I etterkant av tilsynet ble NVE av media gjort oppmerksom på at det forelå en rapport utarbeidet av
Force Technology som vurderte kvaliteten på sveiseskjøtene i fjernvarmenettet til HVAS i etterkant av
avsløringen av jukset (med sertifikatene) som HVAS ble utsatt for. NVE ba om å få oversendt denne
rapporten 16.04.2014. NVE mottok Teknisk memo fra Force Technologi datert 29.09.2011 sammen med
internt notat fra HVAS datert 22.04.2014, den 23.04.2014. NVE mottok senere vedlegget til rapporten
fra Force Technology «filbedømming 16.05.2011» 06.05.2014.

Det framgår av rapporten fra Force Technology at den er skrevet på bakgrunn av en gjennomgang av
filmer som har vært tatt som del av sveise- og kontrollverifikasjonen. Rapporten forteller at kvaliteten på
filmene gjennomgående har vært dårlig, og at av ca 20 sveis, har 25 prosent feil som burde vært reparert
i henhold til standard. Force Technology presenterer videre en konkret plan for hvordan dette kan følges
opp nærmere.

Det framgår av det interne notatet fra HVAS at det i mangel av skriftlig dokumentasjon er et forsøk på å
rekonstruere hvilke valg HVAS tok i etterkant av rapporten fra Force Technology i 2011. I det interne
notatet framgår det at det i etterkant av rapporten fra Force Technology ble diskutert hvorvidt det
foreslåtte arbeidet ville gi flere eller bedre svar, og om det var verdt innsats og kostnad. HVAS viser til
at det er 10 prosent av sveisene som kontrolleres med røntgen i utgangspunktet, basert på en
bransjestandard Hafslund har valgt å følge. Det er ikke noe lov eller forskriftskrav denne kontrollen er
basert på. Videre skriver Hafslund at «dersom en skulle skaffet full oversikt i den gitte situasjonen var
det oppgraving og ny kontroll som ble vurdert som et fullgodt alternativ. Imidlertid ble dette sett på som
ikke gjennomførbart med tanke på arbeid og kostnader, samt de ulemper det ville medføre ute i
gatebildet, veid opp mot usikkerheten om det ville gitt oss noe større trygghet mot lekkasjer» (Hafslund
22.04.2014).

Det er vanlig prosedyre ved langvarige hendelser at NVE sender situasjonsrapporter til DSB. NVE
sendte også vedtak og tilsynsrapport til DSB. Dette ble også gjort i forbindelse med tilsyn hos HVAS
17.03.2014. Videre ba NVE 10.04.2014 om å få tilsendt kopi av DSBs tidligere håndtering av saken
knyttet til kontroll av fjernvarmerør (kontroll med sveis av skjøter).

I svaret fra DSB 23.04.2014 framgår det at DSB var kjent med Norweld-saken. I en rapport DSB fikk
oversendt i juli 2010 framgår det at Force Technology hadde sertifisert personell i Norweld som utførte
radiografisk kontroll (NDT kontroll) av sveisearbeid, og at relevante sertifikater ble trukket tilbake på
etisk grunnlag. Det framgår videre at Force er utpekt av DSB som tredjepartsorgan med begrenset
arbeidsområde i henhold til trykkbeholderdirektivet. Force er utpekt til sertifisering av NDT-personell,
sertifisering av sveisere og sveiseprosedyrer. DSB fører tilsyn med Force. Formålet med tilsynet er å
kontrollere at Force oppfyller de vilkår som er satt i forbindelse med utpekningen som tredjepartsorgan.
DSB oppgir å være tilfreds med at Force i 2010 trakk tilbake sertifikatene til de Norweld-ansatte som
var involvert i saken. DSBs videre oppfølging av saken har omfattet drivstoffledningen på Gardermoen,
og erfaringene fra Force-rapporten er tatt opp med tekniske kontrollorganer som har benyttet NDT-
tjenester fra Norweld. Kontrollarbeidet på fjernvarmeledningen Klemetsrud-Sentrum har ikke vært fulgt
opp av DSB.

Fjernvarmeledninger kommer inn under forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og
trykksatt stoff. Det er trykksatt stoff som er relevant for fjernvarmeledninger. DSB opplyser at det er
utarbeidet temaveiledninger til forskriften. I temaveiledningen for damp- og hetvannsystemer står det
om fjernvarmeledninger at det må utarbeides kontrollplaner for tetthetsprøving, trykkprøving,
røntgenkontroll og teknisk dokumentasjon. I praksis innebærer dette at kontrollopplegget for
fjernvarmeledninger skal ivaretas av utbygger i henhold til et internkontrollsystem. Det er ikke etablert
et system for myndighetstilsyn i henhold til nevnte forskrift, med bygging og drift av
fjernvarmeledninger.

Side 4
På bakgrunn av DSBs tidligere befatning med saken, ble det avholdet et møte mellom DSB og NVE
18.06.2014. Videre kontakt mellom tilsynsetatene har avklart at det er NVE som vil stå for den videre
oppfølgingen av denne saken vs HVAS, men med bistand fra DSB (etter møte 08.01.2015). Dette har
blant annet omfattet tolkning av dokumentasjon oversendt fra HVAS.

I sitt brev av 27.08.2014 redegjør HVAS for at risiko- og sårbarhetsanalysen « er oppdatert
til å omfatte mulige feil som følge av alder, teknologi, sveisefeil, utvendige graveskader
på rørene, feilprosjektering, utette kumlokk med påfølgende vanninntrengning til rør og
svikt i leveransen til samfunnsviktige aktører. Oppdatering av ROS-analysen blir gjort
årlig». Videre skriver HVAS at «Internkontrollhåndbok er oppdatert med gjeldende og
riktige opplysninger om bakgrunn og revisjon av ROS-analyser».

NVE ba i brev av 22.09.2014 om oversendelse av nærmere dokumentasjon for å kunne vurdere om
tiltakene var tilstrekkelige til at avvikene er rettet. Det ble satt frist for oversendelse til 26.09.2014. NVE
mottok ønsket dokumentasjon innen fristen.

I den oversendte risiko- og sårbarhetsanalysen blir aktiv bruk av alarmtråder (tidlig deteksjon av
fuktighet i isolasjonen rundt rørene) oppgitt som en eksisterende barriere mot rørbrudd på
hovedledning/stor lekkasje fra fjernvarmenettet. Under Årsak oppgis «Sveiseporer, dårlig etterkontroll
av sveiser – ref. Norweld-saken». Det opplyses her om at selskapet vil gjennomføre flere fysiske
kontroller av sveisekontrollører ved utbyggingsprosjekter i rørnettet.

Videre ble det oppgitt at «Alle krympemuffer på området Bjørndalen er skriftet ut. Aktiv bruk av
alarmtråder for å detektere fuktighet i isolasjonen rundt rørene tidlig. Overvåkning av vannforbruk for
tidlig å kunne avdekke eventuelle lekkasjer».

Oppfølgende spørsmål til oversendt dokumentasjon ble oversendt HVAS 11.11.2014. På bakgrunn av
dokumentasjonen ønsket NVE ytterligere avklaringer med hensyn til selskapets ROS-analyser og
gjennomførte tiltak for å oppdage feil/rørbrudd. NVE mottok 27.11.2014 en redegjørelse fra HVAS som
utdyper innholdet i den oppdaterte ROS-analysen.

HVAS redegjør for at med Bjørndalen-området menes det separate primærnettet som går fra Klemetsrud
Varmesentral og sørover til Bjørndalen. På hovedledningen fra Klemetsrud Varmesentral til Orring i
Bjørndalen er det skiftet ut 180 muffer på ø400-ledningen og 20 muffer etter at ledningen har gått over
til ø250. Dette er utbedringer som ble gjort etter lekkasjen i 2012.

På spørsmål fra NVE om hva som menes med «aktiv bruk av alarmtråder», svarer HVAS at dette er et
permanent tiltak. Det henvises til prosjekt 31R-1404 som skal etablere et velfungerende
overvåkningssystem over primærnettet. Dette prosjektet vil på sikt etablere kontinuerlig overvåkning
over størsteparten av primærnettet. Alarmtrådene har vært, og er i bruk flere steder. Ordvalget «aktiv
bruk alarmtråd» gjenspeiler ifølge HVAS et økt fokus på å utnytte potensialet til dette verktøyet.
HVAS redegjør for at en alarmsone består av to hovedkomponenter, alarmtråder og en
overvåkningsenhet. En alarmsone området hvor en overvåkningsenhet bruker alarmtrådene til å måle
eventuell fuktighet i isolasjonen rundt fjernvarmerøret. For operative alarmsoner må både dokumenterte
alarmføringer i HVAS ́ geografiske informasjonssystem (GIS) samsvare med trådføringen i felt, og
virkelighetsrepresenterende måledata fra overvåkningsenheten leveres live til Hafslunds interne server.
Alle prefabrikerte fjernvarmerør har alarmtråder innebygd i isolasjonen rundt røret. Operative
alarmsoner er tiltak som HVAS selv etablerer, i samarbeid med en leverandør. Driften av systemet er
delt mellom en entreprenør med rammeavtale og en driftsingeniør på avdeling Nett og Kundersentraler i
Hafslund Varme.

Side 5
Pr. 28.11.2014 oppgir HVAS å ha 8 operative alarmsoner, som til sammen kontinuerlig vil overvåke 16
km med rørtrasé. Pr. 31.12.2014 er målet at alle distribusjonsledninger større enn eller lik ø500 skal
være i operative alarmsoner. Dette vil innebære at fjernvarmeledningene fra Klemetsrud varmesentral til
sentrum og fra Haraldrud til sentrum (1 og 2) vil være kontinuerlig overvåket. Med dette målet innfridd,
vil det utgjøre 18 operative alarmsoner med til sammen 37 km rørtrasé.
HVAS oppgir at det i dag er til sammen dokumentert 162 av 300 km rørtrasé med alarmtråder, som er
koblet til 98 unike overvåkningsenheter, hvorav 18 forventes å være online innen 31.12.2014. Tidligere
ble disse sonene målt manuelt på årlig basis.

NVEs vurdering

NVE ble i forbindelse med offentliggjøring av varslet tilsyn med HVAS etter rørbruddet i Akersgata
gjort oppmerksom på at det kan foreligge mangler ved kontrollen av sveiseskjøter i deler av
fjernvarmenettet i Oslo. NVE har blitt kjent med at kontroll av sveiseskjøter i deler av fjernvarmenettet i
sin tid skulle bli utført av selskapet Norweld, hvor selskapets kontrollører senere mistet sin autorisasjon
som følge av omfattende juks med kontroller. Dette gir grunnlag for å mistenke at sveiseskjøter i
fjernvarmenettet ikke er kontrollert og at det kan foreligge mangler ved den kontrollen som er utført.
Utelatte eller mangelfulle kontroller gjør at man ikke har kunnskap om kvaliteten på de aktuelle
sveiseskjøtene, herunder om de har mangler.

Utgangspunktet for krav om kontroll av sveiseskjøter ligger i regelverk som DSB forvalter. I forbindelse
med tilsynssaken har NVE vært i kontakt med DSB som forvalter forskrift om håndtering av farlig stoff.
Det ble i denne sammenheng etterspurt tilgjengelig informasjon i DSB vedrørende Norweld-saken, DSB
ble bedt om å gi en vurdering av om DSB har hjemmel til å kreve uavhengig tredjepartskontroll av
HVAS sine fjernvarmerør, og NVE ba samtidig om tilbakemelding på om DSB vil føre tilsyn med
HVAS etter hendelsen i Akersgata. DSB har i brev til NVE av 8. juli 2014 meldt tilbake om at DSB
«ikke har hjemmel til å kreve at systematisk tilstandskontroll med fjernvarmeledninger skal utføres av
uavhengig kontrollør» og at «dette gjelder selv om det, som i dette tilfelle, er åpenbart mangler ved den
kontrollen som ble utført da anlegget ble bygget». Hva gjelder spørsmålet om DSB vil føre tilsyn, legger
DSB til grunn at DSB på et generelt grunnlag ikke prioriterer tilsyn med distribusjonsnettet for
fjernvarme ut fra prinsippet om at deres tilsyn skal være risikobasert. DSB uttaler videre at «vår
vurdering av samfunnsrisiko som følge av lekkasjer i distribusjonsnettet for fjernvarme knytter seg i det
vesentlige til forsyningssikkerhet».

I møte 08.01.2015 ble DSB og NVE enige om at NVE vil stå for den videre oppfølgingen av risiko og
sårbarhet knyttet til fjernvarmenettet i Oslo, men med bistand fra DSB om teknisk regelverk og
tilhørende krav til risikovurderinger. NVE har på denne bakgrunn rådført seg med DSB for den videre
oppfølging av HVAS.

I utgangspunktet mener NVE at HVAS burde ha foretatt nærmere undersøkelser etter at selskapet ble
gjort kjent med sertifikatjukset i Norweld-saken. Videre er NVE overrasket over at det ikke foreligger
skriftlige vurderinger før i april 2014, i etterkant av NVEs tilsyn på hvilken vurdering selskapet gjorde i
etterkant av avsløringene og rapporten fra Force Technology. En forutsetning for å kunne «identifisere
virksomhetens risikopotensiale» (jf den da gjeldende beredskapsforskriften, BfK § 1-3), er å ha
tilstrekkelig oversikt over tilstanden i egne anlegg. Sårbarhet skal identifiseres slik at virksomheten kan
foreta en fornuftig avveining mellom sikringstiltak (for å forebygge uønskede hendelser) og
beredskapstiltak (for håndtering av den risiko virksomheten ikke kan fjerne eller helt forebygge), jf
avvik nr 2.

Side 6
Etter NVEs vurdering er det slik saken fortsatt står, behov for en nærmere vurdering av den reelle
tilstanden til HVAS fjernvarmerør. Etter beredskapsforskriften skal HVAS «gjennomføre risiko- og
sårbarhetsanalyser knyttet til ekstraordinære forhold. Analysene skal ha et slikt omfang at enheten kan
identifisere risiko og sårbarhet ved alle funksjoner, anlegg og tiltak av betydning for å oppfylle kravene
i forskriften. Analysene skal minimum gjennomgås årlig og oppdateres ved behov» (bfe § 2-4).

NVE anser ikke avviket som rettet fordi det ikke foreligger god nok dokumentasjon til å utarbeide
tilfredsstillende ROS-analyser og beredskapsplanverk, og viser til varsel om vedtak under.

Avvik 2: Beredskapsplanen er ikke tilstrekkelig samordnet med berørte myndigheter og andre
relevante aktører (jf bfe § 2-5).

NVEs kommentar i tilsynsrapporten: «Beredskapsplanens beskrivelse av transport stemmer ikke med
ROS-analysens vurdering av det samme.

Beredskapsplanen tar ikke høyde for håndtering av tap av store mengder vann eller problemer med
leveranser av store mengder vann fra vannledningsnettet.

Beredskapsplanens punkt om varsling ble ikke fulgt i forbindelse med hendelsen 12.02.2014».
Med hensyn til lukking, skriver NVE at «selskapet må sikre at beredskapsplanen oppdateres slik at den
reflekterer ekstraordinære forhold som er identifisert i ROS-analysen(e) og at den er funksjonell ved
ekstraordinære situasjoner. Planen skal samordnes med alle relevante myndigheter og virksomheter».

Oppfølging etter tilsynsrapporten

HVAS har i brev 27.09.2014 redegjort for at «samsvarsvurdering , Beredskapsplan og ROS-analyse er
oppdatert med samme vurderingskriterier.
Beredskapsplan er oppdatert mhp. bydeler og eiere av helseinstitusjoner samt beredskapspersonell i
Oslo kommune etter egen liste tilsendt av Beredskapsetaten i Oslo.

Liste over kritiske kunder (sykehus og andre helseinstitusjoner) og deres kontaktpersoner er oppdatert i
samråd med Oslo kommune. Selskapet er på Oslo kommunes distribusjonsliste ved oppdatering av
kontaktpersoner på listen

Utflomming av store mengder vann og tiltak for påfylling er beskrevet i ROS- analysen og
Beredskapslanen.

Gjennomført møte med operative ledere for erfaringsutveksling og gjennomgang av beredskapsplan med
fokus på varsling. Det avholdes møter hvert kvartal med operative ledere og administrerende direktør
for erfaringsutveksling og gjennomgang av beredskapsplanen med tanke på forbedringer. Ved større
endringer i beredskapsplanen samordnes den med relevante myndigheter og virksomheter».
I brev av 22.09.2014 ba NVE om få oversendt et relevant utdrag fra oppdatert beredskapsplanverk og
oversikt over oppdatert liste over kritiske kunder for bedre å kunne vurdere om avviket faktisk var
lukket. NVE mottok «Beredskapsplan for Hafslund Varme» 26.09.2014, godkjent av HVAS 16.09.2014.

NVEs vurdering

NVE har merket seg at selskapet på korrekt måte har varslet NVE etter rørbrudd i Pilestredet
(26.08.2014) og rørbrudd i Brenneriveien (26.01.2015). Dette indikerer at ny rutine er etablert og følges.Side 7
Beredskapsplanen som NVE fikk oversendt 26.09.2014 er det redegjort for at det
25.08.2014 ble lagt inn i beredskapsplanen en oppdatert scenariobeskrivelse med Vann- og
avløpsetatens rolle.

NVE mener at det må foretas en tilstandskontroll for å undersøke hvilken risiko mangler
ved sveiseskjøter representerer for rørnettet og at denne informasjonen skal legges til grunn
for selskapets ROS-analyse og beredskapsplanverk.

NVE anser ikke avviket for rettet fordi det ikke foreligger god nok dokumentasjon til å utarbeide
tilfredsstillende ROS-analyser og beredskapsplanverk, og viser til varsel om vedtak under.

Varsel om vedtak


NVE er i henhold til energiloven § 10-1 første ledd annet punktum jf. delegasjonsvedtak av 27.
november 2013 nr. 1386 ansvarlig for å føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av
energiloven overholdes. Dette omfatter myndigheten til å «gi de pålegg som er nødvendige for
gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven», jf. § 10-1 første ledd første punktum.
Tilsvarende bestemmelse er gitt i energilovforskriften 9-3. NVE er i nevnte delegasjonsvedtak utpekt
som beredskapsmyndighet etter lovens kapittel 9, og i henhold til beredskapsforskriften (bfe) § 8-2 kan
beredskapsmyndigheten «gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i
eller i medhold av» beredskapsforskriften.

På bakgrunn av den informasjonen som har fremkommet i forbindelse med og etter tilsynet som ble
gjennomført 17.03.2014 mener NVE det er behov for å følge opp saken ytterligere. NVE varsler på
denne bakgrunn at vi vurderer å treffe følgende vedtak:

1. Varsel om pålegg om uavhengig tilstandskontroll

Nærmere om pålegget som vurderes
NVE vil på bakgrunn av informasjonen som har framkommet i forbindelse med og etter tilsynet
som ble gjennomført 17.03.2014 vurdere å fatte vedtak om pålegg om en uavhengig
tilstandskontroll med fjernvarmenettet i Oslo sentrum for å framskaffe informasjon om og
vurdere faktisk tilstand ved anlegget. På grunnlag av anleggets betydning for
forsyningssikkerheten kan NVE stille krav til at en slik kontroll skal gjennomføres av et
uavhengig kontrollorgan og at det blir utarbeidet en kontrollrapport som dokumenterer og
vurderer resultatene av kontrollen. NVE vil ikke pålegge konsesjonær å benytte et bestemt
kontrollorgan, forutsatt at kontrollorganet har kompetanse på området. HVAS kan vurdereSide 13
kontrollomfang, -metoder og krav til dokumentasjonsgrunnlag i samarbeid med kontrollorganet.
Plan for gjennomføring av kontroll skal godkjennes av NVE.

Begrunnelsen hvorfor et slikt pålegg vurderes
NVE anser det som nødvendig at det framskaffes informasjon om den faktiske tilstanden til
fjernvarmerørene som har vært berørt av Norweld-saken. Denne kunnskapen er relevant for utarbeidelse
av ROS-analyser og beredskapsplanverk.

På bakgrunn av at HVAS har hatt flere år på seg til å gjennomføre nærmere undersøkelser, som anbefalt
av Force Technologi i 2011, synes et pålegg om dette nødvendig. Det framgår av rapporten fra Force
Technology at den er skrevet på bakgrunn av en gjennomgang av filmer som har vært tatt som del av
sveise- og kontrollverifikasjonen at kvaliteten på filmene gjennomgående har vært dårlig, og at av ca 20
sveis, har 25 prosent feil som burde vært reparert i henhold til standard. Force Technology presenterer
videre en konkret plan for hvordan dette kunne følges opp nærmere, uten at dette ble fulgt opp av
HVAS.

Hjemmel for pålegg
Et pålegg om uavhengig tilstandskontroll vil bli hjemlet i energiloven §§ 9-2 og 10-1 jf.
energilovforskriften § 5-3.

2. Varsel om pålegg om utvidet rapporterings- og varslingsplikt

Nærmere om pålegget som vurderes
Videre vurderer NVE å fatte vedtak om rapporteringsplikt for HVAS til NVE for alle tilfeller av
rørbrudd og lekkasjer i fjernvarmenettet i konsesjonsområdet gjennom kvartalsvise rapporter,
samt plikt til å varsle NVE uten ugrunnet opphold for alle tilfeller av rørbrudd og lekkasjer i Oslo
sentrum, uavhengig av forventet varighet. Utvidet varslingsplikt vil være tidsavgrenset til tre år,
med mulighet for ytterligere forlengelse dersom tilstanden i fjernvarmenettet tilsier dette.
Begrunnelsen hvorfor et slikt pålegg vurderes

Etter bfe § 2-6 Varsling og rapportering skal HVAS uten ugrunnet opphold varsle NVE om
ekstraordinære situasjoner, varslet skal kortfattet beskrive hendelsen. Videre skal HVAS uten ugrunnet
opphold og senest innen tre uker skriftlig innrapportere blant annet avbrudd i fjernvarmeforsyningen i
mer enn 12 timer som berører viktige samfunnsfunksjoner eller et stort antall sluttbrukere.

På bakgrunn av usikkerhet rundt den faktiske tilstanden til fjernvarmenettet i Oslo, mener NVE det er
viktig at tilsynsmyndigheten får tilstrekkelig oversikt over alle tilfeller av rørbrudd og lekkasjer i Oslo i
en tidsavgrenset periode, slik at tilsynsmyndigheten kan gjøre en selvstendig vurdering av tilstanden i
fjernvarmenettet. Dette innebærer at også mindre omfattende hendelser i HVAS fjernvarmenett som
innebærer avbrudd under 12 timer, skal rapporteres kvartalsvis. Oslo sentrum har dessuten en høy
konsentrasjon av kritiske samfunnsfunksjoner. Et pålegg om utvidet varslingsplikt kan sikre at NVE
raskt får informasjon om alle tilfeller av rørbrudd i dette området, uavhengig av omfang og varighet.

Hjemmel for pålegg
Et pålegg om utvidet rapporterings- og varslingsplikt vil bli hjemlet i beredskapsforskriften § 8-2 jf. § 2-
6 tredje ledd.

3. Varsel om pålegg om oppdatering av ROS-analyser og beredskapsplanverk

Nærmere om pålegget som vurderes Side 14
Med utgangspunkt i gjennomført tredjepartskontroll, skal selskapets ROS analyse og
beredskapsplanverk oppdateres. NVE vil i et vedtak fastsette en rimelig frist til å gjennomføre
undersøkelsene og oppdatere beredskapsplanverket (jf avvik 1 og 2).

Begrunnelsen hvorfor et slikt pålegg vurderes
Etter bfe § 2-4 skal HVAS årlig gjennomgå sine ROS-analyser og oppdatere disse ved behov. Videre
skal HVAS etter bfe 2-5 ha et beredskapsplanverk som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser. For å
sikre at analysene og beredskapsplanverket oppdateres på bakgrunn av en eventuell tilstandskontroll,
vurderer NVE også å gi pålegg om slik oppdatering.

Hjemmel for pålegg
Et pålegg om å oppdatere ROS-analyser og beredskapsplanverk vil bli hjemlet i beredskapsforskriften §
8-2 jf §§ 2-4 og 2-5.

Frist for å uttale seg

Det gis frist til å uttale seg om saken innen 20.04.2015. Vi oppfordrer særlig til at faktiske opplysninger
som gjelder saken, blir korrigert eller supplert. Dersom uttalelsen ikke er kommet til NVE innen fristen,
vil NVE legge til grunn de opplysninger som foreligger i saken."

Varsling av dårlig oppfølging av vunnet varslersak i rettssystemet

 

I dette blogginnlegget vil hensikten være å belyse hvordan de statlige organene opptrer under en varsling, etter en varsling, samt hvordan de håndterer et varsel på dårlig håndtering av en tidligere vunnet varslersak.

Jeg har skrevet om hvordan det er å betrakte som en mal å være en varsler tidligere (link), og også behandlingen fra det offentlige i en varslersak er også her å betrakte som en mal. I og med at jeg har hatt så mange henvendelser fra andre varslere i årene etter å ha vunnet i rettssystemet, kan jeg faktisk si at dette er en mal på hvordan de som har opplevd en varslersak har opplevd, og erfart det offentlige. Jeg bruker min sak som eksempel, da alt i denne kan dokumenteres, men dette kunne like gjerne vært en hvilken som helst annen varslersak jeg er kjent med.

De kritikkverdige forholdene som berørte Statens Strålevern i min varsling, ble varslet om for å ivareta sikkerheten til innbyggerne i Oslo. Det gjaldt uvettig bruk av radioaktive stråler, dette er noe befolkningen ikke merker i nuet (verken ved et stort smell eller utblåsninger i fjernvarmenettet), derimot er dette skader, altså kreft, som kommer 3-7 år etter at man har vært utsatt for uvettig stråling, dvs for store doserater utført av uvørne NDT-operatører. 

Faksimile fra Statens Strålevern sine nettsider www.nrpa.no

 

En av de tingene jeg varslet om gjaldt uvettig bruk av radioaktive isotoper, dvs. radioaktive kilder, i Oslo sentrum. hvis man følger regelverket er ikke dette farlig, dvs når man beskytter allmennheten rundt, slik at ingen kommer innenfor det område som har for høy radioaktiv stråling. Problemet her var at vi ikke hadde måleutstyr for å avgrense det radioaktive område, vi brukte heller ikke sperrebånd for å avgrense område som var farlig.

Når jeg i 2014, pga. medias fokus rundt utblåsningene i fjernvarmenettet i Oslo, ba Statens Strålevern om innsyn i min egen varslersak fra 2007, ble jeg sjokkert over hvor lite Statens Strålevern hadde involvert seg. Dette til tross for alle de alvorlige påstander, påstander som alle senere ble bekreftet og verifisert. Hvis Statens Strålevern hadde gått dypere inn i saken, ville resultatet blitt enda mer sjokkerende, og enda større brudd blitt verifisert. Må her nevne den hemmeligstemplede rapporten fra 2010, der strålevernsansvarslig i firmaet jeg varslet i fikk en skriftlig advarsel, ikke av Statens Strålevern, men fra sertifiseringsorganet. Fordi sertifiseringsorganet som utarbeidet rapporten ikke kunne utøve annen straff enn en skriftlig advarsel, da sertifikatet har blitt tatt i et utenlandsk selskap, mottok Statens Strålevern rapporten slik at de kunne følge opp!

Pga. den manglende interessen Statens Strålevern, til tross for alle beviser, utøvde i varslersaken, så jeg meg nødt til å stille en del kritiske spørsmål til Statens Stråleverns håndtering av varslersaken. Jeg stilet da en rekke spørsmål til Statens Strålevern, og forventet en profesjonell behandling, til tross for at jeg så det manglet en god del dokumenter i saken jamfør min innsynsbegjæring.

Ett av mine spørsmål er hvordan man skal gå frem i generelle varslersaker, det være seg selvopplevde situasjoner som bl.a.; uvettig bruk av isotoper (radioaktive kilder) i tettbebygd strøk, manglende sperring for allmennheten, manglende lovpålagte persondosimeter og derav manglende lovpålagte oversikt over doserater der arbeidsgiver ikke har fulgt lovverket i henhold til Statens Stråleverns egne regler og prosedyrer, men også generelt innenfor Statens Strålevern ansvarsområde og NDT. Dette også på bakgrunn av at folk i bransjen har stilt disse spørsmålene til meg, og spurt om jeg kan gå videre med de, da de selv ikke tør. 

 

Videre ønsker jeg en tilbakemelding på Statens Strålevern administrerende direktør, Ole Harbitz’ kronikk i Aftenposten, der han omtaler min varslersak og nærmest roser Statens Stråleverns gode dialog med varsleren under hele prosessen. Til dette vil jeg påpeke at det ble først en viss form for kommunikasjon mellom Statens Strålevern og meg etter at jeg vant rettssaken. Før rettssaken var det liten, eller nærmere bestemt ingen kommunikasjon.

Jeg kan derimot dokumentere at Statens Strålevern innrømmer at de ikke har fulgt opp varslingen forsvarlig, samt det faktum at etter at jeg vant i Borgarting Lagmannsrett, ble Per Yngve Monsen og jeg invitert til å holde foredrag på hvordan Statens Strålevern i fremtiden skulle/skal håndtere en eventuell varsling på dette óg andre områder. Den eneste tette kommunikasjonen Statens Strålevern har hatt er nemlig med firmaet jeg var varsler i. Statens Strålevern kontaktet aldri varsleren for å verifisere de opplysningene de fikk av firmaet. For her ble nemlig Statens Strålevern ført bak lyset, dette kom frem ved flere vitneutsagn under rettssaken. Og ikke minst kommer det frem i den hemmeligstemplede rapporten fra 2010, samt i min innsynsbegjæring av 2014. Og det er jo nettopp derfor at jeg i 2014 må gå til det skrittet å varsle om dårlig håndtering av varslersaken fra 2007 som jeg vant i slutten av 2009.

Jeg skrev i mine eposter til Statens Strålevern at jeg ønsket å være anonym. Til dette fikk jeg et svar, sitat: «Du ber om at dine e-poster skal unntas offentlighet. Det er da viktig å være klar over at vi følger offentleglova på dette området. Dette gjelder også i saker som dreier seg om varsling. Hva som kan unntas offentlighet skisseres der, hovedregelen er at alle dokumenter skal være offentlig tilgjengelig. Vi unntar dokumenter bare dersom vi har juridisk hjemmel for det.»

Det oppleves i denne uttalelsen og i resten av de e-poster jeg har fått fra saksbehandler i Statens Strålevern, at hvis du ikke her passer deg, så vil alle dine e-poster til oss ang. varslingen, bli offentliggjort. For meg oppleves dette som: «Kom bare ikke her og spør spørsmål rundt vår håndtering!»

Dette til tross for at det står i betydningen rundt varslingsparagrafene fra 2007, at man kan varsle anonymt. (Når det gjelder dette tema; anonymt, er det et av temaene som kommer opp i neste blogginnlegg.) Det blir også paradoksalt at dette kommer fra Statens Strålevern, da jeg i min innsynsbegjæring ser at ikke engang min egen varsling er arkivert i saken. Dette er også noe jeg poengterer ovenfor Statens Strålevern i flere e-poster.

Det eneste jeg sitter igjen med etter å ha forsøkt å finne ut av hva Statens Strålevern har gjort med de kritikkverdige forholdene jeg varslet om, er fortvilelsen over at jeg ikke får ett eneste svar på de spørsmålene jeg har stilt, og regelrett har krav på jmfr. Statens Stråleverns eget lovverk. Som et eksempel på tåkeprat og svada siterer jeg her svaret jeg fikk fra Statens Strålevern: ”Du har mange spørsmål, jeg skal forsøke å svare... bla bla bla, bla bla bla bla." Intet blir besvart, utenom at de konkluderer med, sitat: "Ut i fra et menneskelig perspektiv har vi likevel forståelse for at varslersaken har hatt stor betydning for deg, men som myndighet har vi lukket saken." Videre kommer det frem at siden saken er lukket, åpner ikke Statens Strålevern saken igjen for å svare på mine spørsmål som gjelder dårlig håndtering av en varslersak… Etter hvert forstår jeg grunnen til manglende svar, tåkeprat og ønsket om å holde saken lukket; det er samme mann som skal gjøre en vurdering om han som saksbehandler har gjort feil i varslersaken fra 2007.

Siden Statens Strålevern ikke på noen punkt klarer å komme med svar på mine konkrete spørsmål, tatt i betraktning at det ligger veiledning om hvordan gå frem og plikten til å varsle (§ 19. Varslingsplikt ved ulykker og unormale hendelser (link), valgte jeg å be om et møte med Arbeids- og sosialdepartementet, dette også fordi varslingsreglene i disse dager er oppe til vurdering av departementet. Arbeids- og sosialdepartementet mottok da på møtet vi hadde den 25. september 2014, en varsling om Statens Stråleverns manglende håndtering og oppfølging av varslersak. Dokumentene ble da videresendt til det gjeldende departement som har ansvar for Statens Strålevern, dvs. Helse- og omsorgsdepartementet.

Når man kommer opp på dette nivået i en varslingsprosess, tenkte jeg som følger; nå må man være villige til å gå inn og undersøke, og ikke minst forventet jeg å få svar på mine spørsmål, i og med at dette faktisk er en varslersak som har vært igjennom rettssystemet, og vunnet.

Til tross for regelverk, og paragrafer, der jeg sågar påpeker paragrafenes innhold ovenfor både Statens Strålevern, og nå Helse- og omsorgsdepartementet. Dette lovverket er for å oppbevare NDT-operatørenes doserater, og at NDT-operatørene kan få sine doserater oppgitt til enhver tid. I lovverket står det poengetert nettopp dette, at bedriften har ansvar for å melde inn alle persondosimeter til operatører inn til Statens Strålevern minst en gang pr år, og Statens Strålevern har sågar plikt til å oppbevare denne informasjonen i minst 60 år: «Arbeidsgiver plikter å oppbevare resultatene av doseovervåkningen, og informere de ansatte skriftlig om doseavlesningene, jf. §§ 32 og 33 i Strålevernsforskriften. Resultatene av overvåkningen skal årlig rapporteres til Statens strålevern», velger Helse- og omsorgsdepartementet likevel og svare som beskrevet nedenfor.

Jeg har bedt Statens Strålevern om mine doserater, som bedriften som jobber med radioaktive kilder jmfr. lovverket med §§ 32 og 33, er pålagt å registrere inn til Statens strålevern en gang pr år. På dette spørsmålet svarer Statens Strålevern meg ikke. Helse- og omsorgsdepartementet derimot, gir et utfyllende svar på at jeg ikke kan ha jobbet med radioaktive kilder siden Statens Strålevern ikke har svart meg (gjør oppmerksom på at dette er en varslersak der nettopp radioaktive kilder er involvert, og at varslersaken er vunnet.)

Hva er vitsen med å varsle, når selve myndigheten ikke engang er klar over lovverket de er satt til å håndtere og håndheve? Myndighetene skal ivareta varsling innenfor sitt ansvarsområde!

Helse- og omsorgsdepartementet svarer i mail: «Du etterspør dine persondosimeterrater fra Statens Strålevern. Ved spørsmål fra en arbeidsgiver eller arbeidstaker om informasjon om doser til personer som har vært tilknyttet deres persondosimetritjeneste utleverer Strålevernet resultatene. Som arbeidstaker hos firma x har du ikke vært tilknyttet deres tjeneste og Strålevernet har dermed ingen resultater for dine doser. Du kan ha fått dosimeter fra en annen tjeneste eller båret ikke-persontilknyttet dosimeter der virksomheten selv holder oversikt. Strålevernet har heller ikke fått noen årlige rapporter med doseresultater fra firmaet du jobbet i. Ved tilsyn sjekker Strålevernet virksomhetens rutiner for informasjon til ansatte om dosimetriavlesning og oppbevaring av doserapporter. Det ble ikke gitt avvik eller anmerkninger knyttet til dette ved Strålevernets tilsyn i firmaet du jobbet i 2010.»

Jeg håper leserne her får med seg det arrogante svaret, og kanskje bør du lese nettopp dette avsnittet en gang til. Husk på at jmfr pargrafer nevnt tidligere i Strålevernsforskriften, SKAL Statens Strålevern motta årlig rapporter vedr. ansattes doserater. Både Statens Strålevern, og ikke minst Helse- og omsorgsdepartementet, burde i 2014 når jeg varsler om dårlig håndtering av tidligere vunnet varslersak , ta stilling til at faktisk saken er vunnet, og at to rapporter underbygger både dommen og ikke minst det jeg varslet om.

Dette svaret tilsier jo at Statens Strålevern overhodet ikke har gjort jobben sin. Svaret tilsier jo også at, Helse- og omsorgsdepartement som er «sjefen» til Statens Strålevern ikke engang forstår lovbrudd på egne paragrafer og ansvarsområde. Jeg forstår da hvorfor folk i bransjen, spør om jeg kan ta dette opp, da de selv ikke tør.

Med dette svaret på en varsling på dårlig håndtering av en varslersak, beviser jo at myndighetene ikke forstår betydningen av hva de er satt til å gjøre i en varslersak. Jeg må i tillegg igjen få poengtere at dette er en varslersak om nettopp varsling om uvettig bruk av radioaktive kilder og nødvendig sperring for allmennheten, som ble vunnet i rettsapparatet i henhold til Arbeidsmiljøloven §§2-4 og 2-5. Videre vil jeg poengtere at det er et krav at alle som jobber med radioaktive kilder er godkjent hos Statens Strålevern.

For ordens skyld, for Statens Strålevern, Helse- og omsorgsdepartementet og resten av Norges befolkning vil jeg gjøre oppmerksom på at det er minst 100 firmaer i Norge, som driver med denne type arbeid ref. Statens Strålevern sine egne nettsider.

Helse- og omsorgsdepartementet forstår altså ikke engang at det er en ny varsling om dårlig håndtering av varslersak, men velger å gå rett inn i varslersaken fra 2007 på hvert svar de gir meg, uten engang å ta stilling til nye opplysninger eller tar stillingen til varslingen om dårlig håndtering av varslersak. Helse- og omsorgsdepartementet unnlater å forholde seg til all dokumentasjon, og velger heller å støtte seg til konklusjonen fra Statens Strålevern, og vurderingen av egen saksbehandling, som ikke har resultert i annet enn å forsvare sin ikke-eksisterende oppfølging og brudd på egne regelverk.

I Helse- og omsorgsdepartementets sitt siste svar til meg bekreftes det igjen at dette departement ikke har forstått at jeg faktisk varsler om dårlig håndtering av varslersak fra 2007, men velger å avslutte med flg. spenstige sitat: "For øvrig vil vi gjøre oppmerksom på at arbeidsmiljøloven og dens regler om varsling er utenfor Helse- og omsorgsdepartementets område."

Ergo; her sitter jeg, i mars året etter, og venter på svar fra Arbeids- og sosialdepartementet som mottok min varsling den 25. september 2014, og som har ansvaret for varsling iflg Helse- og omsorgsdepartementet.

Mailene fra Helse- og omsorgsdepartementet er undertegnet av førstekonsulent og avdelingsdirektør.

Måten Helse- og omsorgsdepartement håndterer varsler på tilsier jo at man ikke kan lykkes med varsling mot dette departement. (Det er dette departementet som bryter arbeidsmiljøloven flest ganger, og det er i dette departement som jeg opplever har de groveste varslingssaker, henviser her til FAFOs rapport av 2010.)

Forstår de offentlige organer og myndigheter hva Stortinget sier om deres ansvar og oppfølging i henhold til varsling? Både det statlige organet: statens strålevern, samt Helse- og omsorgsdepartementet som Statens Strålevern er underlagt, dytter saken tilbake til Arbeids- og sosialdepartementet som har ansvar for varslingsparagrafene i Arbeidsmiljøloven, dette vil si at verken Statens Strålevern eller Helse- og omsorgsdepartementet vil ta stilling til varsling. Dette må jo være et svar på at varslingsparagrafene ikke fungerer, da eventuelle varslere ikke får støtte fra de myndigheter som det evt. varslet er underlagt.. Det er nettopp disse myndigheter og instanser man er helt avhengig av i en varslersak. Men når de ikke engang forstår sitt eget lovverk og paragrafer, så er kan man ikke lykkes i en varslersak. Ergo; varslingsparagrafene slik de fremstår i dag fungerer ikke. Det nytter ikke å varsle. Det eneste du kan oppnå er at du vinner varslersaken, men ingen følger opp selve varslingen. Hva er da vitsen med å varsle, for å vinne rettssaken? NEI! En varsling er for å beskytte allmennheten, og er ikke ment som personlig vinning.

Hanne Bjurstrøm, daværende Arbeidsminister, kalte meg brøytegutt og sa jeg satt varsling på dagsordenen. Det var jo ikke derfor jeg varslet, for å bli kalt brøytegutt, jeg varslet pga sikkerheten til innbyggerne i eks Oslo, og trodde faktisk at myndighetene ville gjøre sitt for å følge opp varslingen, og ivareta sikkerheten til innbyggerne, og ikke minst at de ansvarlige ble stilt ansvarlig. Per dato når det gjelder denne delen av min varsling, er ingen stilt ansvarlig.

Iom at dette varselet er av så alvorlig karakter, og gjelder flere ulike instanser, berører dette varselet flere departement. I møtet med Arbeids- og sosialdepartementet ble det varslet til to ulike departement, en varsling på dårlig håndtering av varslersak fra 2007. Det andre departementet er enda ikke ferdig med undersøkelsene, og jeg har således ikke fått noe svar fra dette departement. Dette vil jeg komme tilbake til senere, men allerede nå kan jeg si at jeg reagerer på en meget sen respons i og med at undersøkelsen nå har tatt et halvt år fra de mottok varselet.

Vil man NÅ ta varslingen alvorlig, eller må vi vente til vi selv opplever konsekvensene?

Heldigvis ser det ut til at Aftenposten har forstått at det må være noe galt fatt med fjernvarmeledningen i Oslo. Osloby publiserte på nett søndag den 15.2. en reportasje om hendelsen i Lund og om det samme kan skje i Oslo. Vi har jo tross alt hatt flere store utblåsninger i fjernvarmenettet i Oslo som er klart sammenlignbart. Reportasjen kan du lese her: "En døde og seks ble skadet da fjernvarmeledning røk og tåkela svensk by"  Samme artikkel ble publisert på Aftenposten.no mandag den 16.2.

Faksimile - Osloby 15.2.2015, foto FOTO: Stig-Åke Jönsson, tekst Stein Erik Kirkebøen

At man bare det siste året har hatt flere store alvorlige utblåsninger på dette fjernvarmenettet, burde vekke ikke bare de statlige kontrollorganene, men også faktisk de som bor i denne byen. At ringvirkningene av det jeg faktisk varslet om fortsatt lever i beste velgående, fordi man ikke har tatt bryderiet med å følge opp varslingen. At det har vært en så dårlig oppfølging av min varslersak, gjorde at jeg i fjor høst begynte med mine egne undersøkelser, og det jeg fant ut var skremmende.
 
I tillegg til alle utblåsningene som har vært det siste året, har Aftenposten også skrevet om at flere borettslag i Oslo har slått seg sammen og dannet et innkjøpsorgan; MinVarme som skal dekke disse borettslagene for varmeenergi. Dette ble iverksatt fordi borettslagene overhodet ikke var fornøyde, verken på den kvaliteten eller den pris de følte de var tvunget til å betale for energien. De ga uttrykk for at de ble påtvunget til å kjøpe energien fra monopolisten Hafslund Varme. De møter både arroganse og så dårlig kvalitet at de øverste leilighetene i boligblokkene ikke engang får ut varmt vann av springen. Dette tilsier jo igjen mine påstander at man ikke har kontroll på kvaliteten på rørene, at selv brukerne merker den sviktende kvaliteten. Hele reportasjen finner du her: "Borettslag gjør opprør mot Hafslund Varme"

Hvis man ser på varslingssaken, de to hemmeligstemplede rapporter som kom etter rettssaken, alle utblåsninger man har hatt siden varslingssaken, klarer man jo å se at det er noen som ikke har fulgt opp varslersaken fra 2007. Når man i tillegg tar i betraktning at dette selskapet er kommunalt eid, der Oslo kommune har aksjemajoriteten, er det enda viktigere å stille krav til både eierne og oppfølgingen. Her snakker vi om både stat og kommune.

Kan det ha noe med det økonomiske å gjøre?
Slik det ser ut i dag driver dette kommunalt eide selskapet nærmest å forsvarer det firmaet som de har blitt grovt svindlet av. Dette kan jeg nå si i og med at man ikke har grepet fatt i varslersaken fra 2007. Varslersaken som fikk en rettskraftig dom i slutten av 2009.  Min profilerte samarbeidspartner, Per Yngve Monsen, og jeg forlangte og ha møte med Hafslund der de ble gjort kjent med den hemmeligstemplede rapporten fra 2010. Det som kom frem på dette møtet, var at Hafslund lovte å gå grundig til verks og at de ville være avhengig av min kompetanse, siden det var jeg som var varsleren. Etter møtet hørte jeg ingenting. Senere har jeg jo fått greie på at de selv iverksatte en hemmeligstemplet rapport som var enda mer slående om kvaliteten på deres rørsystem.

Tidligere var det to aktører i markedet i Oslo: Viken Fjernvarme og Hafslund Fjernvarme. Hafslund kjøpte opp Viken Fjernvarmes ledningsnett,  for den nette sum av 2 milliarder kr. Overtagelsen og oppgjøret skjedde i januar 2007, og dermed var Hafslund Fjernvarme eneeier av fjernvarmenettet.



  Faksimile fra Nrk.no 4.7.2006

 

Dette blir jo slik ordtaket sier: I'll scratch your back if you scratch mine 

Var det dette Arbeidstilsynet så da Arbeidstilsynet oppfordret Direktoratet for samfunn og beredskap (DSB) til å anmelde dette til Økokrim?

Det var dette jeg så i min innsynsbegjøring at DSB ikke fulgte opp, de har ei heller arkivert oppfordringen i saksdokumentasjonen.

Da jeg nå ser tilbake på hvor lite man har vært interessert i  å følge opp varslersaken, mener jeg at dette helt klart har noe med det økonomiske og eierstrukturen, å gjøre. For her tar man fortsatt hverandre i hånden på en handel på 2 milliarder kr, da jeg kommer inn og varsler at ledningsnettet ikke holder kravspesikasjonen, og at den såkalte gode avtalen da selvfølgelig ikke er en så god avtale. Dvs. handelen på 2 milliarder kr blir iverksatt, det samme året hvor jeg varsler at dette ledningsnettet overhodet ikke holder mål. Og dette har ikke noe med økonomien å gjøre? Ikke bare ledningsnettet som selges for 2 milliarder kr, men at også resterende ledningsnett, dvs 33% ei heller holder mål, og således det krav som er spesifisert.

Kvaliteten
Har tidligere fått høre at det tross alt er bare snakk om vann, svært mye varmt vann, og at dette også har en medvirkning til en ikke-tilstedeværelse for de som har i oppgave og se til at de samfunnsmessige interessene ivaretas.

I tillegg til alle de ringvirkningene dette ledningsnettet som tydeligvis lekker som en sil, har for både brukere og de som jobber i Oslo, så man med episoden i Lund at varmt vann under trykk kan ha store alvorlige konsekvenser for samfunnet. For tross alt, i Lund ble en person drept, og seks personer ble skadet, også med brannskader. At dette ikke kan skje i Oslo, blir for meg helt utenkelig, også fordi varmtvannet i Lund holdt 88 grader, mens utblåsningen i Oslo har holdt 122 grader.

At det ikke går mer enn 1.2 millioner liter vann i timen i Oslo, mens i Lund er det 2 millioner liter i timen? I Oslo er det tross alt over 60 mil med fjernvarmeledninger. Jeg har selv kontrollert de største rørene fra Klemetsrud mot byen, der rørene ligger langs E-6, og der rørene er så store at vi kontrollerte de innvendig, dvs at vi kunne gå inne i rørene. I tillegg stiller jeg store spørsmålstegn til uttalelsene i Aftenposten, der en by i Sverige med et ledningsnett fra 50-tallet har nesten dobbelt så stor kapasitet som Oslo har på hovedledningen som forgrener seg til sentrum. Til sammenligning har Lund ca 80 000 antall innbyggere, mens Oslo har 635 000 innbyggere, og iflg nettstedet til Hafslund, dekker Hafslund via sitt  fjernvarmenett 20 % av all varmebehov i Oslo.

De skriver samtidig på sine hjemmesider at de bygger ut fjernvarmenettet, og skal ha betydelig vekst de kommende år.

Den største forskjellen på Lund og Oslo, er at Lund har et ledningsnett fra 50-tallet. I Oslo har vi hatt fjernvarme i knappe 30 år. En annen forskjell er at man i svensk media har uttalt at man tidligere har hatt to lekkasjer på fjernvarmenettet i hele Sverige, ett i 2011 og ett i 2003.

Det er selvsagt viktig å følge prosedyrene for at man skal kunne holde den kvaliteten på rørnettet som er klart krav. I Oslo holder vannet vesentlig høyere temperatur. Hvis man tar utgangspunkt i en temperatur på 122 grader, som vannet holdt i den siste utblåsningen i Oslo, kontra 88 grader, er levetiden på rørene i Oslo ca. halvert  av det den er i Lund.

Når det gjelder kvaliteten og levetiden og temperatur som forringer levetiden på rørene, står dette i leverandørbeskrivelsen på Hafslunds sine egne nettsider, noe jeg har skrevet om i tidligere blogginnlegg.

Ut i fra uttalelser til Hafslund i helgens reportasje, stiller jeg derfor igjen flere spørsmål enn de svar Hafslund prøver å formidle til Aftenpostens lesere.

Heldigvis for Oslos innbyggere, og kanskje også bystyre, har Oslo en avis som setter spørsmålstegn om man virkelig har kontroll på fjernvarmenettet i Oslo.

Firmaet jeg jobbet i og som jeg varslet om, hadde oppdrag i flere byer på Østlandet. Firmaet hadde da samme dårlige kontroll på disse stedene, da det var det samme avdelingskontor med de samme ansatte som "utførte" oppdragene. Så her er det flere byer og tettsteder som har store avvik i fjernvarmenettet som kan føre til lignende ulykker som vi nå har hatt i Lund.