Hvor dårlig kan man håndtere en varslersak?

Som jeg også tidligere i denne bloggen har skrevet om, er emnet varsling nå igjen blitt en het potet! Og at det igjen gjelder det politiske miljøet blir jo bare prikken over i'en. når det gjelder Arbeiderpartiet som hardnakket mener at regelverket rundt varsling har vært godt nok, og at de sågar i 2010 gikk i mot forslag da saken min var oppe på Stortinget, der Per Yngve Monsen og jeg prøvde å gjøre endringer på dagens varslingparagrafer, da disse ikke ivaretar varsleren på en god nok måte.

Varslingparagrafene ser bare så altfor fine ut på papiret, men i virkeligheten og som vi gjentatte ganger sa allerede i 2010; ikke er gode nok hvis/om varslingen gjelder ledelsen i firmaet.

Jeg vil også da sitere artikkelen som sto i Aftenposten "Vil ikke ha sakene i retten
De rødgrønne partiene mener at gjennomslag i domstolene er et lite relevant mål for hvordan regelverket virker.

De peker på at det snarere er ønskelig at varslere ikke skal gå rettens vei, men få ryddet opp i kritikkverdige arbeidsforhold gjennom en intern prosess på arbeidsplassen." . sitat sluttHva var det AP har ment med disse uttalelsene? 
Grunnen er ikke å henge ut AP, men AP har motarbeidet å endre varslingsparagrafene, og de mener at paragrafene i dagens lov er gode nok.  
videre sitat: " De tre rødgrønne mener at dagens arbeidsmiljølov, slik den forvaltes og følges opp av Arbeidstilsynet, er tilfredsstillende og at noe nytt organ ikke er nødvendig." sitat slutt. Jeg håper at AP går bort i fra denne konklusjonen i dag, da slik det fremstilles i mediene i dag; klarer ikke AP selv og håndtere slike saker. 

Som jeg tidligere har skrevet i min blogg, til tross for seier i Lagmannsretten, var det mange som mente at saken burde ankes opp til Høyesterett for å få en premiss i rettssystemet hva angår varsling, pluss at jeg da også trolig ville fått erstatning som kunne dekket opp mine tap til tross for seier.

Per Yngve Monsen var en stor pådriver og forsøkte iherdig å få med seg samarbeidspartnere som NHO og LO.

NHO uttalte seg positivt til å støtte. Mens LO nektet, og mente, som Arbeiderpartiet og de rødgrønne, at dagens varslingssystem i regelverket var gode nok. De uttalte seg også at varslingssaker helst bør løses internt og ikke tas i rettssystemet. Dette er jo da i samråd med APs uttalelser i avsnitt ovenfor.

Og argumentasjonen for at varslingsparagrafene fungerte og at man ikke skulle ta sakene inn i rettsystemet, ble også den gangen uttalt "så dårlig ledelse har vi faktisk ikke i Norge".

Som man ser av disse linken, https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/JJGL7/LO-svikter-varslerne ser  man at Per Yngve Monsen  i dette intervjuet og fortelle om at han har forsøkt å få støtte fra LO i min sak, men LO nektet. Her vises både LOs og APs trenering og uvillighet til å  se at det er store mangler for å ivareta varslerne : Sitat fra artikkel i Aftenposten "Stenstad anket erstatningsutmålingen til Høyesterett, men ble avvist. Monsen mener erstatningsbeløpet er avgjørende for varsleres rettssikkerhet, og han kontaktet LO for å høre om de ville fronte Stenstads sak. LO var ikke interessert." og her Ber LO komme på banen


LO innrømmer etter innlegg fra Monsen, så har LO strukket seg så langt at de har sovet i timen hva gjelder varsling.Og dette var i 2010. Hva har de gjort i ettertid for å styrke varsleren? når de innrømmer at de har sovet i timen i 2010? (Har man gått tilbake til soving?)

Fra 2010 og frem til 2012 jobbet vi iherdig for å gjøre de nødvendige endringene i varslingsparagrafene, og at vi poengterte viktigheten ved å ha et eget varslertilsyn som skulle ha som formål og ivareta varsleren i en varslersak. Da varsling er et meget ømtålelig punkt for enhver bedrift, organisasjon og politisk parti. På dette tidspunktet valgte AP og støte seg til Fafo sin rapport fra 2010, og ignorere de  tilbakemeldingene som kom frem fra flere varslere på denne tiden. Problemet til Fafo er nettopp ordet "varsling" og hva som skal være med i ordets betydning "varsling". Av Fafo sin rapport, og grunnlaget for dens konklusjon i 2010, var jo at med så mange varslinger og så mange løste varslingssaker; fungerte varslingsparagrafene ut i fra sin hensikt. Da må vi jo bryte dette ned til ordet "varsling" igjen. At det blir varslet til ledelsen at Gunhild trenger ny kontorstol, og at Gunhild får denne stolen, er ut i fra Fafo sin rapport en varsling og varslingen er dermed også løst.

At Stortinget betaler så mye penger for en så slett rapport og enkel konklusjon, er intet mindre enn fantastisk!

For det er jo som  man i disse dager debatterer i mediene; det er når varslene gjelder ledelsen vi finner de største og alvorligste sakene. Sitat VG dd "AP ansatte kritiserer Giske i hemmelig rapport: hvem skal vi gå til når det er ledelsen som er de jævlige?" For det er faktisk stor forskjell på varslingssaker, men dette har man ikke villet se på. Dette var også den samme begrunnelse i 2010/11.

Stortinget spørretime fra 2. desember 2010 Her er bl.a. min sak brukt som eksempel. Monsen og jeg jobbet for å få til endringer for å verne varsleren. Hva skjer med en varslersak etter at saken er ferdig i rettssystemet? Ingenting! Ingen følger opp varslingen. Ingen har ansvaret!  Det vi mente er at det må være en egen selvstendig varslerenhet som overhodet ikke har noe med Arbeidstilsynet å gjøre. For Arbeidstilsynet har en veiledende rolle, men når selv Arbeidstilsynet bruker min sak som skremselspropaganda om "hvorfor man ikke skal varsle,  man ødelegger sin yrkeskarrière. Man oppnår ikke engang og få dekket sine kostnader i en evt. rettssak".

Jeg henviser til tidligere blogginnlegg, fra 15. februar 2015, der jeg tar opp begrepet og ordet "varsling".

Etter trykket mot AP den siste uken, blir det for meg litt sånn "takk for sist". De klarer ikke selv å håndtere varsler, til tross for at de i mange år har sagt og ment at dagens lovverk er håndterbart og enkelt og forholde seg til.

Det er viktig å ikke dømme noen iom at Giske selv er sykemeldt, og ikke uttaler seg om saken. Men; jeg mener han har lagt opp til denne debatten og denne forhåndsdømmingen iom at han beklaget sin oppførsel, samt at han ikke ser bort i fra at det ville komme flere varslingssaker mot han. At han uttaler selv, at det er han som har kommet med konklusjonen om at han midlertidig trekker seg som nestleder, hvorpå Støre uttaler at det er han som har foreslått ovenfor Giske at han skal trekke seg.

I tillegg til dette har Giske gått over til Donald Trump-metoden, der han i dag  den 2.1.18 uttaler seg at varslene som har kommet inn er"fake news"

Tajik velger å lese varslene høyt på møte den 2.1.18, når Støre sier at disse skal hemmeligholdes. Dette viser jo at ledergruppen er totalt splittet i hvordan håndtere en varsling, da Støre selv har uttalt at ingen av disse varslene blir offentliggjort og skal behandles konfidensielt internt.

Det er ikke for å forhåndsdømme Giske, men Giske sine uttalelser, samt AP sin håndtering med diverse intervjuer, da med Anniken Huitfeldt,  og Raymond Johansens uttalelser allerede i 2011 , Giskes egne uttalelser. Og ikke minst; alle Tajiks uttalelser og håndteringer, tilsier at det har vært en historie rundt Giske og hans oppførsel i mange, som igjen legitimerer at man kan forhåndsdømme. Vi snakker jo tross alt om ledelsen i det største partiet i Norge.

Dette er jo nettopp et bevis på at en vanlig ledelse ikke klarer å håndtere en intern varsling der ledelsen selv blir innlemmet i varselet. 

Det blir spennende å se om varslerutvalget som nå utarbeider en ny endring rundt varsling i Norge, klarer å tenke på bedriftsmarkedet og dems plikter og lover ovenfor hverandre. Og om dems forslag til endringer blir vedtatt av Stortinget. På lik linje som en arbeidstaker har plikt til å varsle, når det gjelder liv og helse, må dette også gjelde bedriftsmarkedet seg i mellom. (Hvis en bedrift oppdager at en annen bedrift driver uetisk eller driver med korrupsjon, er denne også pliktig til å melde i fra. Det er den ikke i dag...?!)

Iom at vi har en historie fra 2010 går jeg nå ut i fra at også AP og LO vil støtte en endring av varslingsparagrafer som aldri har virket etter sin hensikt.

At det ikke blir teoretiske flotte ord, men at ordene blir konkretisert og at det er gjennomførbare beslutningsorganer som lar seg fungere i praksis.

For i mine tidligere blogginnlegg, har jeg nettopp bevist at de statlige organene som pr i dag har som oppgave og følge opp, ikke klarer og håndtere varslersaker.

Jeg ønsker forøvrig alle lesere et Godt Nytt År!

Habilitet: når en varslersak skal etterkontrolleres

Jeg har måtte ha en pause fra å skrive, men er nå på "beina" igjen..

Siden siste blogginnlegg har det nok en gang vært stor media-aktivitet hva gjelder varsling, både korrupsjonssaker og brudd på regelverk mm. Sakene som har vært oppe har hatt stor samfunnsmessig betydning, men jeg vil igjen påpeke at det er mange andre saker som faktisk har blitt prøvd både mot media og mot de statlige organene. Disse sakene har ikke fått oppmerksomhet i media pga av at de ikke har vært "store nok". Men husk; påkjenningen er like stor for varslerne i de sakene som ikke er store nok til at de kommer i media. Til min store forundring blir ikke dette nevnt i stor nok grad, men flere jeg har vært i kontakt med sliter menneskelig. Frustrasjonen over at ikke myndighetene har større fokus på området, er fortsatt like stor.

Siden siste blogginnlegg har det faktisk også skjedd noe i min egen varslersak; varslersaken som startet tilbake i 2007. Her er, som tidligere nevnt, NVE sterkt engasjert og ønsker tydeligvis å rydde opp. Jeg har i den senere tid bedt om videre innsyn i min egen varslersak, og ser hvor tungrodd systemet fungerer. Vil derfor i dette innlegget vise ovenfor leserne, hva vi her snakker om. Dette blogginnlegget er også basert på faktaopplysninger, for at man som leser enklere skal forstå dette tungrodde systemet. Et system som viser at man egentlig ikke vil ...

Som tidligere nevnt er det ikke uvanlig at varslersaker går over mange år. Bare som et eksempel så gikk det 15 år før det ble ryddet opp i  Unibuss-saken der varsleren Jan Erik Skog varslet. Han fikk som kjent Fritt Ords Pris 2015 sammen med varsleren i Monika-saken, Robin Schaefer.

I dette blogginnlegget og i den siste vedlagte rapporten, ser man jo at også i min varslersak er man ikke ferdig. Denne rapporten heter "Plan for gjennomføring av uavhengig tilstandskontroll hos Hafslund Fjernvarme" - Rapporten er utarbeidet september 2015 for gjennomføring våren/sommeren 2016. Dette tiltaket har blitt påtvunget Hafslund Varme pga pålegget fra NVE høsten 2015, som et resultat av alle de utblåsningene i fjernvarmeanlegget som har vært i Oslo de to siste årene. 

Ovenfor de offentlige myndighetene har jeg helt tilbake til den dagen jeg varslet, påpekt at man må kreve at ikke filmer (bevis i saken) blir kastet pga lagringsplikten. Det er ti års lagring, og i 2017 forsvinner alle bevismaterialene.

For at man skal se alvorligheten i det jeg varslet om, velger jeg å legge ut noe av det jeg har fått innsynsrett i etter at den vunnede varslersaken ble rettskraftig.  Fullstendig rapporter fra 2010 og 2011 kan leses her:
https://www.scribd.com/doc/273756940/Force-Technology-Certification-AS-Report-Dated-June-30th-2010 og https://www.scribd.com/doc/289488650/Force-Technology-Certification-as-Report-Dated-29th-of-September-2011
NB! For å få lest disse "hemmeligstemplede" rapportene kan du enklest gjøre dette via din PC; klikk på linken og hele dokumentet åpnes. Med mobil må du laste ned appen Scribd for å få lest, denne er gratis. Registrer deg via Facebook eller lag et brukernavn og passord. Gå tilbake til bloggen igjen, og klikk på linken igjen, åpne dokumentet i Scribd appen, og da får du lest hele dokumentet.  Jeg er nødt til å legge inn rapportene på denne måten fordi rapportene tydeligvis anses som hemmeligstemplede. Dette gjelder alle 3 rapportene.

Her kommer en forklaring på disse 2 rapportene. Den tredje rapporten kommer jeg tilbake til.

Force 1-rapport

Denne rapporten ble først lagt til grunn etter at det lå en rettskraftig dom i Lagmannsretten. Tenk hvis bransjen hadde gått inn på et tidligere tidspunkt, og jeg hadde kunne bruke denne rapporten i rettsaken. Da kunne jeg ha spart meg for både de psykiske og fysiske påkjenningene dette har gitt meg. Denne rapporten bekrefter fullstendig det jeg har varslet om.

Omfanget og alvorlighetsgraden må ses ut i fra at 3 medarbeidere mistet alle sine sertifikater og således retten til å utføre NDT-yrket, samt at 2 andre fikk en skriftlig advarsel hvorpå den ene fikk en så kvass omtale at hvis det kom frem flere ting ville også denne personen også risikere og miste sine sertifikater.

Det skal nevnes at 1 av de som mistet sine sertifikater og retten til å utøve dette viktige yrket, NDT, var formann i det etiske rådet i bransjens eget organ. - Iom at jeg fikk så liten støtte fra bransjen, syns jeg dette er litt viktig å få med seg fordi; under rettssaken i Lagmannsretten hadde bransjen et landsdekkende seminar i samme by som rettssaken ble ført. Ingen fra bransjen var tilstede som tilskuere under rettssaken, men ett av temaene som sto på dagsordenen under dette landsdekkende møte, var etiske retningslinjer innenfor NDT-yrket!

For at bransjen ville ta i saken, var det faktisk slik at det var en som måtte varsle bransjen om at det hadde vært en varslersak der varsleren vant og at således bransjen måtte undersøkte hva som hadde skjedd. Dette til tross for at denne saken var velkjent i den lille bransjeorganisasjonen som NDT-yrket tilhører.


Force 2-rapport

Det er denne rapporten Hafslund Varme bemerker ovenfor Aftenposten at kan friskmelde fjernvarmenettet i Oslo, men at de ikke ville gi rapporten ut til media. De mente at dette var et bedriftsdokument som Hafslund hadde eierett til, men det de kunne si, var at denne rapporten friskmeldte fjernvarmenettet til Hafslund. Dette ble sågar brukt mot Aftenposten, da Aftenposten begynte å undersøke saken. Jeg anbefaler på det sterkeste å lese denne rapporten!

Rapporten gjør nettopp det stikk motsatte, nemlig den konstaterer hvor "råtten" fjernvarmenettet i Oslo egentlig er, og hvor lite kontroll det har vært på fjernvarmenettet, noe som igjen bekrefter det jeg varslet om. Som en påminnelse var Force 1-rapporten basert på fuelledningen på Gardermoen, noe som selvfølgelig også inneholdt min varsling. Men hovedtyngden i min varsling gjaldt Hafslund Varme og fjernvarmenettet. Fuelledningen på Gardermoen gjaldt ett oppdrag på ca 14 dager, mens min varsling gjaldt i hovedsak fjerrnvarmenettet, som faktisk kan gå tilbake til 1985 og frem til dagen jeg varslet i 2007.

Det som er mest skremmende her, er at Force 2-rapport er en betalt rapport for Hafslund, og at denne rapporten ikke ble lagt fram for de offentlige myndighetene under den første inspeksjonen som NVE hadde hos Hafslund Varme i 2013.  Denne rapporten ble først framprovosert ovenfor myndighetene av Aftenposten. Det skal også nevnes at ei heller Force 1-rapport ble lagt frem av Hafslund i nevnte inspeksjon.

Igjennom det helvete som jeg opplevde, både fysisk og psykisk, i min varslerprosess, blir jeg faktisk provosert av at et firma kan lage en så slående rapport i 2010, og at man igjen utfører en annen rapport, riktignok en betalt rapport, mot kunden Hafslund Varme, året etter. Rapportenes konklusjon er jo identiske hva gjelder den dårlige kvaliteten på utførte NDT-oppdrag. At dette seriøse firmaet ikke ser at man har en plikt til å gå videre med en så slående rapport som Force 2-rapport faktisk er, og at man ikke varsler myndighetene, må da være bekymringsfullt.

Dette tilsier jo at det er noe galt med varslingssystemet i Norge. For det står faktisk at man som arbeidstaker har plikt til å varsle hvis det går ut over liv og helse. Og denne definisjonen er det svært vanskelig å leve opp til; når man selv skal definere liv og helse, tydeligvis. Hva gjelder innenfor bedriftsmarkedet, dvs i dette tilfellet, Force Technology; har man ikke i bedriftsmarkedet noen plikt til å varsle offentlige myndigheter når og hvis dette går ut over liv og helse? Er det noe man har glemt her? Er bedriftsmarkedet fritatt for å varsle? Konsekvenser i en liknende sak; viser her til hendelsen i Lund i Sverige i år, der en omkom og 6 kom på sykehus.

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB i Tønsberg) har jo blitt informert om denne saken. Samt at de i hvert fall har mottatt Force 1-rapport. Men de har ifølge dem selv, et svært dårlig system for å fange opp slike varslingssaker med dokumentasjon.  Her vises det jo at de forskjellige statlige instanser ikke samarbeider, og på bakgrunn av den dårlige kommunikasjonen mellom de ulike etater, har ikke den etaten som  faktisk har ansvaret, nemlig NVE, fått vite om varslersaken og omfanget av det det ble varslet om, i det hele tatt.  Egentlig så blir dette en varsling ...

Nå håper jeg ikke leserne faller av. Men saken min ble varslet inn til DSB. Force 1-rapport ble utarbeidet etter at det forelå en rettskraftig dom. Force sendte denne rapporten til DSB med anmodning om at DSB måtte følge opp dette ovenfor politiet. Noe DSB selvsagt ikke gjorde.

Det er viktig å bemerke at Hafslund Varme ikke valgte de råd som kom frem i den hemmeligstemplede Force 2-rapport. Det er først etter utblåsningene i 2014, og da NVE ble kjent med varslersaken samt Force 2-rapport, at det ble igangsatt en fremdriftsplan fra Hafslund sin side. DVS det ble ingenting gjort fra 2011 til etter utblåsningene i fjernvarmenettet i 2014 og NVE hadde et nytt tilsyn, noe som også er ekstraordinært iom at NVE hadde  tilsyn hos Hafslund Varme i 2013.

 

Under utblåsningene i fjernvarmeanlegget i Oslo i 2014 ble NVE informert om at det forelå en varslersak, av varsleren selv. Jeg ba selv om et møte med NVE og fortalte der min historie. Må her få lov til å berømme NVE som grep fatt i saken, men de satt selv igjen med mange spørsmål om hvorfor de ikke hadde blitt informert, og i hvert fall ikke fra DSB. (Dette kan leses i de tidligere blogginnleggene, med henvisning til diverse avisartikler.)


Force tredje rapport, som de titulerer "Plan for gjennomføring av uavhengig tilstandskontroll hos Hafslund Fjernvarme"

Force har utarbeidet en fremdriftsplan på hvordan Force kan kartlegge helsetilstanden på fjernvarmenettet til Hafslund. Denne rapporten kan leses her:
https://www.scribd.com/doc/288681390/Force-Technology-September-2015-Inspeksjonsplan-for-Uavhengig-Tilstandskontroll-Av-Sveiseskjøter

I gårsdagens mediebilde blir det stilt spørsmål rundt habiliteten til leder av Kontroll- og konstitusjonskomitéen og en av de involverte personene i VimpleCom-saken.  Nå har det kommet ut informasjon om at det viser seg at det ble varslet fra ansatte i Telenor, før høringen  til Kontroll- og konstitusjonskomiteen som ble holdt i januar d.å., om mulig korrupsjon i VimpleCom. Ledelsen i Telenor valgte å ikke informere om dette under høringen. Dette er også en av grunnene til at det blir krevd ny høring. Varslingen fra de ansatte har således ikke blitt informert til Stortinget.

Det er vel noe som heter habilitetsspørsmål i andre varslersaker også, slik som i min varslersak.

Mitt spørsmål er hvordan Force  klarer å holde tunga rett i munn: At man ikke har meldt i fra den slående rapporten Force 2, og at man nå igjen skal begynne å lage en ny rapport. For meg ser det ut som at ikke Force har vært involvert i denne saken tidligere. Alarmerende! Fordi; her er det snakk om bilder som det er lagringsplikt på i 10 år. Hvorfor benytter man seg ikke av rapportene og bildemateriellet som foreligger i arkivet? For nå renner tiden ut, og det er kanskje det man iherdig prøver å oppnå, for; i 2017 er bevisene i arkivet foreldet og kastet.

I Force egne rutiner for hvordan man skal jobbe for kunder i NDT-bransjen, er en av forutsetningene at når man skal kontrollere så skal det være opp til NDT-operatøreren som skal velge hvilke sveis, noe som også blir presisert i utdannelsen man tar som NDT-operatør. Mens i denne rapporten skal man kontrollere sveis der Hafslund selv skal grave opp og gjøre andre endringer, dvs her er det Hafslund som bestemmer hva som skal etterkontrolleres pga den manglende kontrollen.

Faren for at man her går på akkord med seg selv, dvs money talks, er urovekkende. Både for bransjen selv, dvs NDT-bransjen, myndigheter og ikke minst kunden. Og jeg stiller meg undrende til at Force fortsatt har habilitet til å utføre dette oppdraget for Hafslund. Jeg henviser her til Force 1, samt Force 2-rapport. Merk: i Force 2-rapport henvises det aldri til den foregående rapport, ei heller til at det har vært en varsling ang nettopp fjernvarmenettet og brudd på de etiske reglene.

Selv om min sak er en av de få varslingsaker som har vunnet frem i rettssystemet, er det flere spørsmål som må besvares enn de svar som hittil har kommet frem. Dette fordi Hafslund kjøpte 67% av Viken  Fjernvarme (Viken Fjernvarme var eid 100% av Oslo kommune) for 2 milliarder kr. Oslo kommune har aksjemajoriteten i Hafslund Varme. Dette utgjorde ca 1/3 av det totale fjernvarmenettet i Oslo på dette tidspunktet. Avtalen ble inngått i 2006, og betalt i 2007, dvs det samme året jeg varslet.  Se omtale i NRK her: http://www.nrk.no/okonomi/oslo-selger-viken-fjernvarme-1.673530  - Dette her vil jo da si at Oslo kommune selger sin andel til Hafslund, og Oslo kommune har aksjemajoriteten (over 53%) i Hafslund.

Hafslund har selv uttalt at de var godt kjent med varslersaken, og at når Force 1-rapport hadde blitt utarbeidet, ble denne rapporten overlevert til Hafslund. Det er nettopp derfor det er nærliggende å spørre seg, om Hafslund derfor vil hemmeligholde dette for offentligheten?

I en vunnet varslersak der varsleren selv har lidd store økonomiske tap, vil jeg derfor igjen påpeke at vi i Norge ikke vil ha varsling, fordi varsleren blir ikke ivaretatt. Det er ikke slik som alle de andre svarene jeg har fått innen varsling, at "du må jo være fornøyd, du vant jo". Det er jo ikke derfor jeg varslet!

Det er folk i bransjen som i dag besitter høye titler og stillinger, som har vært med, eller har visst om, det som skjedde i Oslo fram til 2007. Det har ikke fått noen konsekvenser for disse personene. Hvorfor går lederne fri?  Og når man evt agerer, er det de lengst ned på organisasjonskartet det går ut over, og ikke de som faktisk satt med ansvaret.

I mitt neste blogginnlegg vil jeg også stille spørsmålstegn rundt politikere med manglende gjennomføringskraft i varslersaker.

Ingen krav til den som mottar varslingen. Kun krav til varsleren.

Gratulerer til Fritt Ords prisvinnerne Robin Schafer og Jan Erik Skog!

Gratulerer med prisen, og ikke minst, at det nå igjen settes fokus igjennom denne prisen på varslerne! La oss håpe at fokuset denne gangen vedvarer, slik at de helt nødvendige endringene kan bli gjort.

Det er jo helt fantastisk at det må 14 år med varsling før Unibuss-saken blir avsluttet, dvs de tiltalte har anket dommen, hvis anken går igjennom vil det gå enda 1 år.   Er det en ting som er sikkert; så må man ha tålmodighet og "frøktlig" god tid, den som varsler i norsk næringsliv. Min egen sak har jo "bare" tatt 8 år....

Dagsnytt 18 fra den 8. mai 2015, intervju med Jan Erik Skog kan ses HER (spol frem til 35 minutter).

Jeg støtter opp under hva Skog poengterer i dette intervjuet; ved etablering av et varslertilsyn, må det i så fall ha de nødvendige ressursene og myndighet, og være helt uavhengig. 


Nytter det å varsle i Norge?

I det politiske Norge, dvs på Stortinget, har man uttalt at man er avhengig av varslere (dette har blitt poengtert i spørretimen flere ganger, i 2010/2011). Og at man derfor lager spesifikke paragrafer og retningslinjer (NB disse må ikke brytes av varsleren) når man varsler:

Arbeidsmiljøloven § 2-4 om rett til å varsle, og §2-5 ang vern mot gjengjeldelse.

Det paradoksale i varslingsreglene i Norge er at det ikke er laget krav til hvordan varslingen skal mottas, noe som jeg i dette blogginnlegget vil bevise ovenfor leserne at det ikke er.

Som tidligere skrevet om, pga alvorlige hendelser i det jeg varslet om, ba jeg om innsyn mot det offentlige i min varslersak i 2014. Og oppdager da at ingenting har blitt gjort. Jeg får verbalt høre at jeg nå må være fornøyd, da jeg jo har vunnet i rettssystemet jamfør de nye varslingsparagrafene; både §§ 2-4 og 2-5. Nei, det å vinne en varslersak er ikke godt nok. For hvorfor varsler man da? For egen vinnings skyld...

Pga at det er store avvik i det offentlige organene som skal etterse varslingen og har ansvaret for det det varsles om, og at det ikke har blitt gjort noen ting, løftet jeg dette videre til to forskjellige departement; en varsling om dårlig håndtering av en vunnet varslersak, hvor de statlige organene ikke har fulgt opp varslingen  Jeg hadde et møte med statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Arbeids- og Sosialdepartementet den 25. september 2014, hvor jeg overleverte varslingen om  dårlig håndtering av en vunnet varslersak i rettssystemet. Med konkrete spørsmål som beviser at de statlige organene som har ansvar for det som har blitt varslet om overhodet ikke har fulgt opp de alvorlige sakene som har blitt varslet om.

De to departementet det gjelder er: Justis- og beredskapsdepartementet (JD) som har ansvaret for Direktoratet for samfunnssikkerhet og - beredsskap (DSB), samt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som har ansvar for Statens Strålevern. 


Justis- og beredskapsdepartementet (JD)
  
Varslingen blir overlevert den 25. september 2014. Jeg får en mail  den 18. desember 2014, at JD har mottatt varslingen. Da JD etterhvert svarer meg, etter maaange purringer fra min side, oppdager jeg til min forskrekkelse at min varsling, som går på at DSB ikke har gjort jobben sin, blir videresendt fra JD til DSB. Altså; etter mange purringer mottar jeg svar, uten at de svarer på det jeg faktisk spør om, og således heller ikke ønsker en kommunikasjon med meg som varsler.

Svarene de gir meg er som følger:

• De innrømmer at det har vært store avvik, men ønsker ikke, og vil ikke åpne saken igjen, fordi de anser saken som gammel. 

• De henviser til Arbeids- og sosialdepartementet da varslingsparagrafene er nevnte departementets ansvar, og ikke JD sitt ansvar. Da jeg klager på dette, skriver JD at de ikke anser meg som varsler da jeg ikke jobber i DSB og kan således ikke varsle JD om DSBs håndtering av dårlig oppfølging av en vunnet varslersak i rettssystemet, en varslersak som jeg vant! 

• Jeg må da påberope meg § 100 i Grunnloven, da JD ikke vil anse meg som en varsler jmfr. AML §§2-4, 2-5 i denne saken som gjelder min egen sak, dvs. varsling om dårlig håndtering og oppfølging fra DSB sin side i vunnet varslersak i rettssystemet, med rettskraftig dom. Jeg vant iht §§2-4 og 2-5!

• Når det gjelder dette samt alle de andre ubesvarte spørsmålene, velger JD å ikke svare, og igjen anser saken som ferdig. 

Arbeidstilsynet så i sin tid alvorligheten i det jeg varslet om og anbefalte DSB i 2011 å anmelde saken til Økokrim (37% av fjernvarmeredningen ble kjøpt opp av Hafslund Varme fra Viken Fjernvarme for 2 milliarder kr i 2007, rett før varslersaken). Dette fordi Arbeidstilsynet hadde tidligere vært involvert i en lignende alvorlig sak med flg. utfall: bedriften ble anmeldt til Økokrim, og fikk en fellende dom med en tilsvarende betydelig bot. Mailen der Arbeidstilsynet anbefaler DSB å gå videre til Økokrim i min varslersak, har ikke engang DSB arkivert i saken!!

Arbeidstilsynet og deres dialog med DSB, viser at Arbeidstilsynet så at denne varslersaken, at både ansvaret og oppfølgingen, lå ene og alene på DSB. DSB opplyste således ikke ovenfor Arbeidstilsynet at ansvaret på fjernvarmelednignene i Oslo er et delt ansvar, dvs på DSB og NVE. NVE hadde ikke kjennskap til den alvorlige varslersaken fra 2007, som således også berører deres ansvarsområde, før Aftenposten informerer de våren 2014 etter flere hendelser i fjernvarmenettet i Oslo. At det hadde blitt utarbeidet rapporter som forsvarte det som hadde blitt varslet om, men at ingenting hadde blitt gjort, visste NVE heller ikke noe om.

Den dårlige oppfølgingen fra DSB blir også omtalt i Aftenposten den 15. april 2015, LES SAKEN HER

faksimile fra Aftenposten 15.4.2015

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Jeg klaget inn til HOD pga Statens Stråleverns dårlig håndtering, samt alvorlige brudd på Strålevernsforskriften;  bruk av radioaktive kilder i Oslo sentrum, uten bruk av sikkerhetsutstyr. Jeg ba om mine egne doserater, noe hver enkelt person som arbeider med strålevern skal ha på seg for å måle de totale dosene personen blir utsatt for (eks som brukes på røntgen på sykehus). Dette er lovbestemt jmfr. Strålevernsforskriften.

Saksbehandler i Statens Strålevern som håndterte varslersaken i 2007, blir satt til å være saksbehandler på klagen av hans eget arbeid i 2014. Denne saksbehandleren finner selvfølgelig ut at han overhodet ikke har gjort noen feil, og håndtert varslingen på godt og forsvarlig vis. Også her oppdager jeg at mine svar på min klage, har HOD oversendt og konfrontert med Statens Strålevern. HOD konkluderer (selvfølgelig) med at dette er en gammel sak og ikke ønsker å gjenåpne saken for å se om noe har blitt gjort feil. Dessuten skriver HOD at iom at jeg ikke har fått svar fra Statens Strålevern på mine doserater, har jeg heller ikke jobbet med strålevern.... Dette til tross for at jeg har vunnet et varslersak som også innebærer radioaktive isotoper!

Når man nå leser denne kortversjonen om hvordan man som varsler blir fulgt opp i en varslersak, tilsier det jo at det er nødt til å sitte kompetente mennesker i andre enden, som kan ivareta varsleren og om ikke annet påse at han får korrekte svar på sine henvendelser.

Når man står helt alene som en varsler, uten en fagorganisasjon i ryggen, som i mitt tilfelle, får man så "dum" behandling og arrogante svar, som man også da selvsagt forventer ikke blir besvart. Man har jo liten, eller ingen tyngde da man krever svar på lovbestemte spørsmål.

Derfor er det viktig, som Per Yngve Monsen og jeg arbeidet for i 2010/2011, at det etableres et eget varslertilsyn, som må ha ansvaret for å se om det er hold i varslingen. OG at det er dette tilsynet som fører saken mot bedriften, staten, kommunen etc, og ikke hver enkelt varsler. Til tross for at jeg har vunnet i rettssystemet, og fikk erstatning på kr 100 000,- (dette var beløpet fordi bedriften trakk tilbake alle 4 gangene de forsøkte å sparke meg, og at jeg således var ansatt i bedriften, dog sykemeldt, da dommen falt).

Ble etter den rettskraftige dommen frosset ut, og måtte slutte i jobben. I tillegg til dette løp mitt økonomiske tap etter min erstatning på tilsammen kr 300 000,-.

Derfor må jeg få lov til å spørre; Vil vi ha varsling i Norge. Hvis ja;  må varsleren være villig til å løpe risikoen og dekke alle kostnader selv, samt at man må ha fryktelig god tid; en varslersak går over mange år. Mrk: man har sågar plikt til å varsle når det gjelder liv og helse.  

Jeg får ukentlige telefoner fra varslere som har endt i økonomisk ruin allerede før saken har rukket og komme for retten, de har faktisk brukt alle pengene sine i forarbeidene til rettssaken, og har således ikke råd til å føre saken. Vi snakker her om millionbeløp. Igjen må jeg etterlyse det den daværende opposisjonen uttalte til pressen. Nå sitter de i regjering, og jeg forventer en snarlig håndtering av varslerparagrafene og de endringer som er nødvendige for at man nettopp skal lykkes med varsling i Norge. LES SAKEN HER

Hvorfor er det aldri snakk om konsekvenser for de som skal følge opp varslersaker, og som ikke gjør den jobben de er satt til? Varslingen blir trenert. Dette er tilfelle i samtlige varslersaker jeg har vært involvert i. Ingen konsekvenser for den som mottar varslingen, hvis den ikke gjør jobben sin. Dette gjelder også i høyeste grad de statlige organene. Det er jo disse som trenerer varslingen, og således trekker den ut, som nærmest håper på at varsleren skal gi seg. Her må man også få lov til å stille krav. Noe de nåværende varslingsparagrafer ikke demmer opp for, dvs. du har rett til å varsle, men det stilles ikke krav til å følge opp.

At nettopp to varslere, Schafer og Skog mottok Fritt Ords prisen, er viktig for at søkelyset på nettopp varslersaker er viktig for det norske samfunn. Oppgaven til Stortinget, må jo være å påse at de forskjellige departement klarer å motta varsler og behandle varsler som Stortinget sier at de skal gjøre. At departementene forstår betydningen og viktigheten til den jobb de er satt til å gjøre, og ikke bruker enhver anledning til å fraskrive seg ansvar. Det skal nevnes at i de brev jeg har fått fra henholdsvis HOD og JD, er det direktører og avdelingsdirektører som har signert.

Gjengangeren i en varslersak er jo at varsleren ikke blir ivaretatt av de offentlige instansene som har ansvaret. Fremgangsmåten på å motta og håndtere varsler av de ulike offentlige instanser, ble tatt opp i spørretimer på Stortinget i 2011. Det finnes ingen kontrolltiltak, som påser at statlige instanser faktisk etterlever det Stortinget sier at man skal gjøre i forhold til oppfølging og håndtering av varslersaker.

For å poengtere viktigheten av å ha et eget varslertilsyn, er jo at varsleren kun skal forholde seg til en part. Og at varslertilsynet  tar saken opp med de ulike offentlige instansene. Feks i min varslersak gikk varslingen på flg .måte: bedriftsleder, Arbeidstilsynet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredsskap, Statens Strålevern, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet.

Man må jo være jurist og statsviter, samt en kløpper i granskning og mailkorrespondanse, for å varsle i dagens Norge. For det er varsleren selv som må påse at varslingen blir fulgt opp. Det er da ikke noe vits i å varsle, hvis det eneste man oppnår er er å få et dokument etter diverse rettskjennelser, at man hadde rett. Det må jo være noen som følger opp varslingen! Det er jo nettopp derfor en varslersak tar 8 år, 14 år osv osv pga lang og nitidig kamp fra varslerens side rundt det at varslingen faktisk blir fulgt opp, og at det ikke bare blir et papir som viser at man har vunnet saken.

Hvordan skal man kunne klare å varsle anonymt, når det så og si er umulig å varsle med fullt navn, adresse, epostadresse og telefonnummer? Alt må jo dokumenteres og bevises i en varslersak.

Vil man NÅ ta varslingen alvorlig, eller må vi vente til vi selv opplever konsekvensene?

Heldigvis ser det ut til at Aftenposten har forstått at det må være noe galt fatt med fjernvarmeledningen i Oslo. Osloby publiserte på nett søndag den 15.2. en reportasje om hendelsen i Lund og om det samme kan skje i Oslo. Vi har jo tross alt hatt flere store utblåsninger i fjernvarmenettet i Oslo som er klart sammenlignbart. Reportasjen kan du lese her: "En døde og seks ble skadet da fjernvarmeledning røk og tåkela svensk by"  Samme artikkel ble publisert på Aftenposten.no mandag den 16.2.

Faksimile - Osloby 15.2.2015, foto FOTO: Stig-Åke Jönsson, tekst Stein Erik Kirkebøen

At man bare det siste året har hatt flere store alvorlige utblåsninger på dette fjernvarmenettet, burde vekke ikke bare de statlige kontrollorganene, men også faktisk de som bor i denne byen. At ringvirkningene av det jeg faktisk varslet om fortsatt lever i beste velgående, fordi man ikke har tatt bryderiet med å følge opp varslingen. At det har vært en så dårlig oppfølging av min varslersak, gjorde at jeg i fjor høst begynte med mine egne undersøkelser, og det jeg fant ut var skremmende.
 
I tillegg til alle utblåsningene som har vært det siste året, har Aftenposten også skrevet om at flere borettslag i Oslo har slått seg sammen og dannet et innkjøpsorgan; MinVarme som skal dekke disse borettslagene for varmeenergi. Dette ble iverksatt fordi borettslagene overhodet ikke var fornøyde, verken på den kvaliteten eller den pris de følte de var tvunget til å betale for energien. De ga uttrykk for at de ble påtvunget til å kjøpe energien fra monopolisten Hafslund Varme. De møter både arroganse og så dårlig kvalitet at de øverste leilighetene i boligblokkene ikke engang får ut varmt vann av springen. Dette tilsier jo igjen mine påstander at man ikke har kontroll på kvaliteten på rørene, at selv brukerne merker den sviktende kvaliteten. Hele reportasjen finner du her: "Borettslag gjør opprør mot Hafslund Varme"

Hvis man ser på varslingssaken, de to hemmeligstemplede rapporter som kom etter rettssaken, alle utblåsninger man har hatt siden varslingssaken, klarer man jo å se at det er noen som ikke har fulgt opp varslersaken fra 2007. Når man i tillegg tar i betraktning at dette selskapet er kommunalt eid, der Oslo kommune har aksjemajoriteten, er det enda viktigere å stille krav til både eierne og oppfølgingen. Her snakker vi om både stat og kommune.

Kan det ha noe med det økonomiske å gjøre?
Slik det ser ut i dag driver dette kommunalt eide selskapet nærmest å forsvarer det firmaet som de har blitt grovt svindlet av. Dette kan jeg nå si i og med at man ikke har grepet fatt i varslersaken fra 2007. Varslersaken som fikk en rettskraftig dom i slutten av 2009.  Min profilerte samarbeidspartner, Per Yngve Monsen, og jeg forlangte og ha møte med Hafslund der de ble gjort kjent med den hemmeligstemplede rapporten fra 2010. Det som kom frem på dette møtet, var at Hafslund lovte å gå grundig til verks og at de ville være avhengig av min kompetanse, siden det var jeg som var varsleren. Etter møtet hørte jeg ingenting. Senere har jeg jo fått greie på at de selv iverksatte en hemmeligstemplet rapport som var enda mer slående om kvaliteten på deres rørsystem.

Tidligere var det to aktører i markedet i Oslo: Viken Fjernvarme og Hafslund Fjernvarme. Hafslund kjøpte opp Viken Fjernvarmes ledningsnett,  for den nette sum av 2 milliarder kr. Overtagelsen og oppgjøret skjedde i januar 2007, og dermed var Hafslund Fjernvarme eneeier av fjernvarmenettet.



  Faksimile fra Nrk.no 4.7.2006

 

Dette blir jo slik ordtaket sier: I'll scratch your back if you scratch mine 

Var det dette Arbeidstilsynet så da Arbeidstilsynet oppfordret Direktoratet for samfunn og beredskap (DSB) til å anmelde dette til Økokrim?

Det var dette jeg så i min innsynsbegjøring at DSB ikke fulgte opp, de har ei heller arkivert oppfordringen i saksdokumentasjonen.

Da jeg nå ser tilbake på hvor lite man har vært interessert i  å følge opp varslersaken, mener jeg at dette helt klart har noe med det økonomiske og eierstrukturen, å gjøre. For her tar man fortsatt hverandre i hånden på en handel på 2 milliarder kr, da jeg kommer inn og varsler at ledningsnettet ikke holder kravspesikasjonen, og at den såkalte gode avtalen da selvfølgelig ikke er en så god avtale. Dvs. handelen på 2 milliarder kr blir iverksatt, det samme året hvor jeg varsler at dette ledningsnettet overhodet ikke holder mål. Og dette har ikke noe med økonomien å gjøre? Ikke bare ledningsnettet som selges for 2 milliarder kr, men at også resterende ledningsnett, dvs 33% ei heller holder mål, og således det krav som er spesifisert.

Kvaliteten
Har tidligere fått høre at det tross alt er bare snakk om vann, svært mye varmt vann, og at dette også har en medvirkning til en ikke-tilstedeværelse for de som har i oppgave og se til at de samfunnsmessige interessene ivaretas.

I tillegg til alle de ringvirkningene dette ledningsnettet som tydeligvis lekker som en sil, har for både brukere og de som jobber i Oslo, så man med episoden i Lund at varmt vann under trykk kan ha store alvorlige konsekvenser for samfunnet. For tross alt, i Lund ble en person drept, og seks personer ble skadet, også med brannskader. At dette ikke kan skje i Oslo, blir for meg helt utenkelig, også fordi varmtvannet i Lund holdt 88 grader, mens utblåsningen i Oslo har holdt 122 grader.

At det ikke går mer enn 1.2 millioner liter vann i timen i Oslo, mens i Lund er det 2 millioner liter i timen? I Oslo er det tross alt over 60 mil med fjernvarmeledninger. Jeg har selv kontrollert de største rørene fra Klemetsrud mot byen, der rørene ligger langs E-6, og der rørene er så store at vi kontrollerte de innvendig, dvs at vi kunne gå inne i rørene. I tillegg stiller jeg store spørsmålstegn til uttalelsene i Aftenposten, der en by i Sverige med et ledningsnett fra 50-tallet har nesten dobbelt så stor kapasitet som Oslo har på hovedledningen som forgrener seg til sentrum. Til sammenligning har Lund ca 80 000 antall innbyggere, mens Oslo har 635 000 innbyggere, og iflg nettstedet til Hafslund, dekker Hafslund via sitt  fjernvarmenett 20 % av all varmebehov i Oslo.

De skriver samtidig på sine hjemmesider at de bygger ut fjernvarmenettet, og skal ha betydelig vekst de kommende år.

Den største forskjellen på Lund og Oslo, er at Lund har et ledningsnett fra 50-tallet. I Oslo har vi hatt fjernvarme i knappe 30 år. En annen forskjell er at man i svensk media har uttalt at man tidligere har hatt to lekkasjer på fjernvarmenettet i hele Sverige, ett i 2011 og ett i 2003.

Det er selvsagt viktig å følge prosedyrene for at man skal kunne holde den kvaliteten på rørnettet som er klart krav. I Oslo holder vannet vesentlig høyere temperatur. Hvis man tar utgangspunkt i en temperatur på 122 grader, som vannet holdt i den siste utblåsningen i Oslo, kontra 88 grader, er levetiden på rørene i Oslo ca. halvert  av det den er i Lund.

Når det gjelder kvaliteten og levetiden og temperatur som forringer levetiden på rørene, står dette i leverandørbeskrivelsen på Hafslunds sine egne nettsider, noe jeg har skrevet om i tidligere blogginnlegg.

Ut i fra uttalelser til Hafslund i helgens reportasje, stiller jeg derfor igjen flere spørsmål enn de svar Hafslund prøver å formidle til Aftenpostens lesere.

Heldigvis for Oslos innbyggere, og kanskje også bystyre, har Oslo en avis som setter spørsmålstegn om man virkelig har kontroll på fjernvarmenettet i Oslo.

Firmaet jeg jobbet i og som jeg varslet om, hadde oppdrag i flere byer på Østlandet. Firmaet hadde da samme dårlige kontroll på disse stedene, da det var det samme avdelingskontor med de samme ansatte som "utførte" oppdragene. Så her er det flere byer og tettsteder som har store avvik i fjernvarmenettet som kan føre til lignende ulykker som vi nå har hatt i Lund.