Hvorfor bruke uttrykket Whistleblower når vi har ordet varsling?

Wikipedia: A whistleblower (whistle-blower or whistle blower)[1] is a person who exposes misconduct, alleged dishonest or illegal activity occurring in an organization. The alleged misconduct may be classified in many ways; for example, a violation of a law, rule, regulation and/or a direct threat to public interest, such as fraud, health and safety violations, and corruption.

Wikipedia: Varsler eller fløyteblåser  (engelsk whistleblower) er et nyord i norsk som betegner en person som avdekker og varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i selskaper, organisasjoner eller offentlige institusjoner der vedkommende har vært eller er ansatt eller involvert. I mange tilfeller har de ansvarlige i bedriften eller organisasjonen forsøkt å dysse ned eller skjule opplysningene om slike forhold eller forsøkt å straffe varsleren, for eksempel ved avskjedigelse. Fenomenet har fått stor oppmerksomhet i media de siste åra, og varsling har ført til flere kjente skandaler i offentlig forvaltning og i næringslivet. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er varsling, i forhold til det man kan kalle ordinær problemrapportering.


Hvis jeg gikk rundt og sa at jeg var den første fløyteblåseren i Norge, så ville ingen ha forstått hva jeg mente, men jeg ville helt sikkert fått spørsmål om hvilket orkester jeg spilte i.

Jeg har fått henvendelser angående mitt bruk av ordet "whistleblower" i bloggen min, og spørsmål om hvorfor jeg ikke kun bruker det norske ordet "varsling".

Da den siste Fafo-rapporten om evaluering av varslingsreglene fra 2014, ble fremlagt, ble jeg på ny minnet om at ordet "varsling" er et feil ord for en så alvorlig sak som hva varsling/whistleblowing  har for betydningen i vårt samfunn.

Under min varslingssak ble jeg helt avhengig av å bruke nettet for å innhente informasjon om varsling. Da oppdaget jeg at da man bare bruker ordet "varsling" på søkebegrepet på for eksempel Google, oppdager man alle de firmaene som til enhver tid bruker ordet i sine varslinger om endringer om diverse saker og  ting. Man får "ørtenhundre" forskjellige nettsteder som ordet "varsling" blir benyttet. Det være seg varsling om at batterier i røykvarsleren må byttes, politiet varsler radarkontroll, Hafslund varsler endrede strømkostnader til vinteren, NVE varsler flomfare, DSB varsler skogbrannfare, samt alle de firmaene  som oppfordrer til å varsle om sine produkter osv osv.  Man må bla flere sider mellom hvert nettsted som omhandler "varsling", dvs "whistleblowing".

I Fafos siste rapport vedr. varslingsreglene der Arntzen de Besche evaluerer rettspraksis rundt varslingsreglene, skriver Arntzen de Besche at man valgte å definere søkebegrepet med andre ord enn ordet "varsling", bl.a. "whistleblower". Og man var således meget i tvil om man ville fange opp alle sakene med bare søkebegrepet ordet "varsling". På mine spørsmål til Arntzen de Besche om hvor mange saker det har vært i rettssystemet, kunne de ikke gi et svar på hvor mange varslingssaker vi har hatt i Norge. Igjen kom forvirringen rundt ordet "varsling" og at søkebegrepet var vanskelig å definere. Men at man oppsummerer i rapporten med at man kanskje har hatt for få saker for å se om varslingsreglene har fungert etter hensikten. Det vil altså her si at Arntzen & Besche sier at det har vært for få saker, men de kan ikke si hvor mange saker. I mine øyne blir jo forvirringen her komplett.

Hvis vi ser hva våre nordiske naboland har valgt å kalle varsling, dvs "whistleblowing":
Danmark: "fløjteblæser", se wikipedia her: http://da.wikipedia.org/wiki/Whistleblower
Sverige: "visselblåsare" eller "visslare", se wikipedia her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Visselbl%C3%A5sare

Mens vi i Norge har muligheten til å bruke to ord, nemlig "varsling" og "fløyteblåser", av en eller annen grunn er det kun "varsling" som blir brukt.

I og med at jeg var den første varsleren som vant frem i rettssystemet, merker jeg dette på alle de henvendelsene jeg ukentlig får fra personer som ønsker råd om hvordan de skal gå frem og hva som er viktig i en varslingssak. De viser stor frustrasjon rundt ordet "varsling" og at de har store problemer med å finne nødvendige hjelpemidler med søkebegrepet "varsling". Det er hovedargumentet de bruker når de tar kontakt med meg; de finner ikke nok informasjon når de søker på nettet.

Jeg mener derfor at ordet varsling er feil i  så viktige saker som det er knyttet store samfunnsmessige interesser til det som regel er til varslingssaker. For at en varslingssak skal være en varslingssak skal det være til nytte for allmennheten og således samfunnet, og ikke egendefinerte interesser. At vi i Norge plutselig på dette feltet velger å bruke et eget ord, da tydeligvis resten av omverdenen, dvs de landene vi liker å identifisere oss med, bruker en direkte oversettelse/betydning fra det engelske "whistleblower".

Jeg håper dette gir en forklaring på hvorfor jeg vektlegger "whistleblower" og ikke "fløyteblåser", for da er det ingen som vet hva jeg hadde snakket om.

Det er beklagelig at når vi først har valget mellom å bruke ordet  "varsling" kontra "fløyteblåser", så velges ordet varsling, når ordet varsling har så mange andre ulike betydninger i vårt språk. Betydningen i denne sammenhengen er med på å bagatellisere denne betydningen for samfunnet, dvs ordet "varsling" oppleves ellers mer som en opplysning enn direkte oversettelse av "whistleblower", for eksempel at man varsler snøras på riksvei 34, man oppfordres til å varsle om kjøreforhold i ytre del av Bergen, og ikke en som er en "whistleblower" og sier i fra om kritikkverdige forhold og korrupsjon. På denne måten er bruken av ordet og derav opplevelsen av ordet, med på å umyndiggjøre viktigheten i hva varsling/whistleblower er.

Jeg håper at det er flere som vil være med på denne dialogen og delta i diskusjonen som jeg mener er helt nødvendig, slik at vi kan forenes om et begrep som tydelig forklarer begrepet for alle. Slik som det er i dag ser det ut til at jurister, politikere, samfunnsvitere mm har vanskeligheter selv med å definere på en god nok måte med dagens definisjon "varsling".

Nå er det vel på tide og forlange en beslutning fra Arbeids- og sosialdepartementet om de varslede endringer i varslingsparagrafene, se link  med et så stort engasjement i opposisjon kan man hittil bare vise til at arbeidstakeren har fått innskrenket dagens arbeidsmiljølov, og intet annet.

 

Faksimile fra Aftenposten 12.oktober 2011, FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX 

Les hele artikkelen her: http://www.aftenposten.no/jobb/Opposisjonen-etterlyser-bedre-vern-for-varslere-5354409.html

Vil vi ha varsling i Norge?

Den siste tiden har det kommet fram svært alvorlige og kritikkverdige saker i media. 

Vi har hørt om saker som :
Dips-saken (media) 
Monikasaken (varslersak) 
Telenor om korrupsjon i Vimpelcom (varslersak) 
Unibuss, ankesak pga for steng straff (varslersak/media) 
Norske penger blir borte i afghansk korrupsjon.En amerikansk rapport beskriver et lønnssystem uten kontroll, herjet av svindel, underslag og feilutbetalinger.(VG) 
Flere NAV-ansatte dømt for korrupsjon og underslag. (VG) 
Yara saken 
NAV om IT og lite kontroll (varslersak) 
osv osv

Alle disse sakene tilsier at vi er avhengig av varsling. Tankekorset er,at hvis ikke media hadde hatt fokus på varslersakene, hadde INGEN gjort noe. 

Men; vil vi ha varsling når vi ikke tar varsleren alvorlig? Hva sier rettspraksisen. Svært få vinner jo fram og hvorfor varsle? Kun for å vinne en rettssak?

I mitt neste blogginnlegg, vil jeg fokusere nettopp på hvor lite offentlige kontorer og instanser er villige til å undersøke varsling. At de t.o.m. gir uriktige tilsvar også når det gjelder lovpålagte bestemmelser som stortinget har framlagt i spørretimen ang varsling. At man også her bruker bestillingsrapporter som skal forsvare de eksisterende lover og at ingen endringer er nødvendig.

Faksimile fra Aftenposten 12.10.2011. Da sittende regjering satt i opposisjon og etterlyste bedre vern for varslere. Kommer de til å gjøre noe for varslere når de har endret posisjon?









Det eneste vi hittil har merket, er at arbeidstakeren har fått skjerpet rettighetene i arbeidsmiljøloven. 

"Ukultur" i kommunalt eid selskap!

Etter ulykken i Lund der fjernvarmeledningen røk,  Ulrika Jardfelt, vd Svensk Fjärrvärme uttalt seg i et intervju. Les hele artikkelen her: http://svenskfjarrvarme.se/Nyheter/Nyhetsarkiv/2015/Ovanligt-med-storre-lackor-i-fjarrvarmenaten/

I dette intervjuet kommer det fram at det er svært sjeldent at det er utblåsninger på fjernvarmenettet i Sverige. Hun refererer til to hendelser i Sverige, nærmere bestemt til en utblåsning i Västerås i 1999, og en i Linköping i 2011.

Videre i intervjuet sier Jardfelt at man i Lund har et gammelt fjernvarmenett fra 1950-årene. Ut i fra intervjuet ser det i hvert fall ut som om man har kontroll på hendelser, og at man til tross for et gammelt anlegg fra 50-årene, også har kontroll på den gamle fjernvarmeledningen.

I Oslo startet man med fjernvarme i midten av 1980-tallet. Bare det siste året har det vært  tre store utblåsninger, bare i Oslo.

Men har man kontroll på fjernvarmenettet i Oslo? I dag er kravet at alle nye leilighetskomplekser og forretningsbygg  i Oslo skal kun basere seg på fjernvarme som energikilde, fjernvarme som altså leveres av en leverandør. Ut i fra en reportasje i Aftenposten, der lederen i en stiftelse bestående av 12 borettslag ble intervjuet, kan det virke som om at man overhodet ikke har kontroll på leveringskapasiteten og påliteligheten. At borettslag har 12 % energitap/svinn, er dette informasjon som kommer frem i markedskampanjen til Hafslund? Les hele reportasjen her: http://www.osloby.no/nyheter/Borettslag-gjor-oppror-mot-Hafslund-Varme-7628169.html

Bare for å ta for oss de siste 14 dagene i Oslo: i tillegg til den store utblåsningen den 26.1., var det også problemer den 6.2, se her: http://www.mediemix.no/detail/254828-Fjernvarmeproblemer-i-Oslo. Det er her jeg mener være en ukultur, dette fordi den 6.2. bruker eieren av fjernvarmenettet ord som "driftsproblemer", uten å definere hva årsaken er. Men skyldes dette en ukultur? og at man ønsker å ikke belyse hva slags problemer man står ovenfor. Viser til de to hemmeligstemplede rapportene, se tidligere blogginnlegg her: http://whistleblowernorge.blogspot.no/2015/01/nytt-bevis-pa-hva-flgende-kan-vre-nar.html

Vil bare for ordens skyld også vise til ett par tweets vedrørende det siste problemet i fjernvarmenettet den 6.2.:

Ut i fra disse meldingene ser det ikke ut til at det har vært planlagte driftsproblemer, men et oppstått problem.

Når man nå går inn å ser på Hafslund sine nettsider via linken de nevner i sin egen tweet, ser det ut som at de ikke har hatt problemer i det hele tatt: meldingene er borte!

Denne aktøren i markedet er nå eneleverandør i Oslo. Er det dette som skaper denne ukulturen? Oslo kommune har aksjemajoriteten på 56 %; er det derfor den politiske tilstedeværelsen er lik null?

http://www.hafslund.no/omhafslund/krav_til_leverandorer/3071

https://hafnohafslundno.blob.core.windows.net/files/omhafslund/leverandorer/HAFSLUND_Etiske_Retningslinjer_leverandorer.pdf

https://hafnohafslundno.blob.core.windows.net/files/omhafslund/leverandorer/HAFSLUND_Etiske_Retningslinjer_leverandorer.pdf

Det skal ikke stå på kravene denne aktøren stiller til sine leverandører. Men hvor åpne er de til sine egne eiere? Ut i fra det jeg varslet om i sin tid. Ut  i fra at de besitter to hemmeligstemplede rapporter, som de ikke engang frivillig har gitt fra seg til de statlige kontrollorganene. Og at de således ikke en gang har informert at de ikke overholder sine egne krav, er jo svært betenkelig i og med at dette er et kommunalt eid selskap.

Tidligere var det enda flere spesifiserte krav.

Det skal opplyses om at både rapporter og en mengde dokumentasjoner er overlevert til en sentral person i Oslo bystyre, men etter overleveringen har jeg ikke fått noen tilbakemeldinger. Vil senere komme tilbake til dette.


Etter vunnet rettskraftig dom i Borgarting Lagmannsrett i 2009/2010, hadde jeg og min medhjelper et eget møte der saken ble lagt frem for administrerende direktør i Hafslund Varme, sammen med prosjektansvarlig (prosjektdirektør) pluss diverse andre i toppledelsen. De lovet der at de skulle gå dypt inn i materien, og ha et godt samarbeid og informere meg som varsler i hvordan fremdriften skulle foregå. Etter møtet var det ett par mail der informasjonen gikk fra meg til de, men senere hørte jeg ingenting.

Det er tydeligvis mer viktig at det ser ut som om man har full kontroll på systemene, enn det er å følge opp systemene i eget system.

Jeg besitter flere mail helt opp til dagens dato som beviser at man bruker mer tid på bortforklaringer og løgnaktige påstander, enn at man egentlig vil rydde opp. La oss håpe at det ikke skjer en lignende ulykke som i Lund, der en stk er omkommet og tre har alvorlige brannskader, før noen rydder opp i denne galskapen.